NOVA-klassifiseringen For å få et grep om hva ultraprosessert mat er, viser Joanna til
NOVA-klassifiseringen. Klassifiseringen ble introdusert i 2009 av professor i ernæring ved Universitet i São Paulo, Carlos Monteiro. Han var leder for et forskningsarbeid som så på sammenhengen mellom ultraprosessert mat og helse.
ULTRA- PROSESSERT MAT De siste årene har diskusjonen om sunn mat i stadig større grad blitt preget av debatten rundt ultraprosessert mat. Men hva vil det egentlig si at noe er ultraprosessert, og hvordan jobber Unil med dette?
NOVA-klassifiseringen deler mat inn i fire hovedgrupper
1
Ubehandlet eller minimalt prosessert mat. Det er råvarer som kjøtt, egg, frukt og grønt, men også mat som er gjort mer lettspiselig gjennom tørking, mosing, koking eller nedfrysing, eller som har blitt utsatt for andre prosesser som ikke tilfører salt, olje eller fett. Prosesserte ingredienser som er basert på råvarer i gruppe 1. Dette er ingredienser som er vanlig å bruke i mindre mengder i matlaging, slik som salt, sukker, sirup og smør. Prosessert mat, basert på en kombinasjon av matvarer fra gruppe 1 og 2. Maten i gruppe 3 har ikke så mange ingredienser. Hjemme- bakt brød, ost, hermetiserte og syltede varer, eller saltede nøtter er eksempler på prosessert mat. Ultraprosessert mat. Denne maten er industrielt fremstilt med flere ingredienser som ikke er vanlige på kjøkkenet hjemme, og råvarene kan ofte være omfattende bearbeidet. Eksempler på slik mat kan være margarin, brus, pølser og kjeks. Ultraprosessert mat blir gjerne mer aggressivt markedsført.
2
3
4
Joanna Bjørndal Produkt- og Varestrømskoordinator
Mette Almsbakken Senior Fagsjef Produktkvalitet og Ernæring
Det er ingen hemmelighet at både kunnskapen og engasje- mentet for sunt kosthold er stor i Unil. Nylig ble en liten uhøytidelig undersøkelse om temaet sendt ut internt. Den viste at av de 51 som besvarte undersøkelsen var 19 veldig opptatt av temaet, og bruker en del tid på å følge debatten og på å tenke over hva de spiser. 32 av respondentene følger med i debatten, mens det var ingen av de som deltok som ikke kjenner til begrepet ultraprosessert mat. Selv om hun ikke jobber direkte med ernæring, er Joanna Bjørndal svært oppdatert på temaet ultraprosessert mat og har fulgt forskningen på feltet i flere år. I det daglige jobber hun i storhushold- ning som Produkt- og Varestrøms- koordinator, men før hun begynte i Unil studerte hun ernæring ved Oslo Metropolitan University (OsloMet), hvor hun tok en mastergrad i samfunnsernæring. Joanna forteller at mye tyder på at inntak av for mye ultraprosessert
mat kan være skadelig. Man har lenge hatt søkelys på salt, sukker og fett, men flere studier tyder på at også andre faktorer som spiller inn. Den ekstra prosesseringen som gjør maten ultraprosessert ser ut til å påvirke matens kvalitet på en måte som er negativ for oss. Her er det fortsatt en del man ikke vet, men denne påvirkning handler om andre faktorer enn selve næringssammensetningen. Gjennom prosesseringstrinn, spesielt noen typer varmebe- handling, kan det dannes skadelige stoffer (for eksempel akrylamid). Matens struktur kan også endres, og dette kan påvirke fordøyelsen og kanskje også mikro- organismene i tarmen. Noen tilsetningsstoffer som utelukkende brukes i ultraprosesserte produkter ser dessuten ut til å påvirke tarmen på en negativ måte. Ultraprosessert mat er ofte lett å spise, i tillegg til at den er designet for å være lett å like. Man vet at et ultraprosessert kosthold gjør at man må spise mer for å bli mett,
og her kan konsistensen spille en rolle. Mye av den ultraprosesserte maten er myk, noe som kan føre til at man spiser mer på kortere tid. Dette kan være med på å forklare hvorfor sult- og metthetsregule- ringen påvirkes på en måte som gjør at man lettere overspiser med et kosthold med mange ultra- prosesserte produkter. Det er totalen som teller Selv om meningene er delte, viser stadig mer av forskningen at for mye ultraprosessert mat i kostholdet kan gi dårligere helse, hyppigere utslag av hjerte- og karsykdommer, diabetes, over- vekt og depresjon. Tidligere har summen av næringsstoffer; protein, fett og vitaminer bestemt oppfatningen om maten er sunn eller ikke. Nå ser man i større grad på kvaliteten som helhet og hvordan den påvirker kroppen, ikke bare hvilke næringsstoffer produktet inneholder.
seg opp i enkeltvarer, men at man ser at vi totalt sett spiser for mye ultraprosessert. Kostholdet burde i hovedsak bestå av råvarer, og vi vet fortsatt for lite om hvor store mengder av ultraprosessert mat som skal til før det gir helse- messige utslag», sier Joanna. I undersøkelser foretatt for cirka 10 år siden kom det frem at omtrent 60 % av det nordmenn tyder på den prosenten har økt de siste årene, spesielt i enkelte matvaregrupper, slik som brus og potetbaserte produkter. Hva gjør Unil? «Vi følger veldig nøye med på hva som skjer på feltet, selv om vi ikke jobber så veldig konkret med ultraprosessert mat ennå», sier Senior Fagsjef Produktkvalitet og Ernæring, Mette Almsbakken. handler i butikken er ultra- prosessert. Det er mye som
publisert. Disse danner grunn- laget for Helsedirektoratets nye kostholdsråd. Til tross for sammen- hengen mellom ultraprosessert mat og ulike helseutfordringer, er det ikke gitt noen spesifikke anbefalinger om ultraprosessert mat i NNR-rapporten. I stedet blir det gitt mer generelle råd som å begrense inntaket av snacks, godteri og brus, samt annen mat og drikke som inneholder mye salt, sukker og mettet fett. Når disse ordene skrives, er formuleringen av kostrådene fra Helsedirektoratet nettopp sendt ut på høring. Heller ikke her nevnes temaet ultraprosessert eksplisitt. Noen råd har blitt oppdatert, men hovedlinjene fra de gamle kost- rådene gjelder fortsatt. Søkelyset ligger på å begrense salt, sukker og mettet fett, og øke inntaket av fisk, grovt korn og grønnsaker. Det er også dette Unil har jobbet mest med de siste årene, og kommer til å fortsette med.
Det er mye enklere å drikke én liter eplejus, enn å spise ni epler som er mengden epler som skal til for å lage jusen. Det er også studier som viser at et daglig inntak av fruktjus er forbundet med vektøkning. Denne sammenhengen er ikke funnet ved inntak hel frukt
1
Tomat og basilikum
Joanna Bjørndal
2
Salt
4
Margarin
3
Hjemmebakt brød
I 2023 ble de nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR)
«Poenget er kanskje ikke å henge
Side 26
Side 27
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
Made with FlippingBook Ebook Creator