60-årsjubileum
Ledermøtet er foreningens nest høyeste organ. Her møtes én representant fra hvert lokallag sammen med sentralstyret og Erfaringsråd for voksne. Ledermøtet og sentralstyret
2016 – Hamar Det vedtas at Autismeforeningen skal arbeide for at pasientreiser/Helfo bør godkjenne bruk av ledsagerbevis på Helseekspressen. Det ble også vedtatt at foreningen skulle søke medlemskap i Extrastiftelsen, og det ble satt av penger til å søke om medlemskap i Fagpressen. 2018 – Hell Landsmøtet vedtok å oversette informasjons- materiell til nordsamisk, sørsamisk og andre ikke-nordiske språk. Det ble også vedtatt å priori- tere migrasjonsarbeid i alle lag, og vedtektene for både landsforeningen og fylkeslagene fikk flere endringer. 2021 – Digitalt Etter at det ikke kunne holdes landsmøte i 2020 på grunn av tiltakene mot covid-19, ble det i ste- det holdt digitalt landsmøte i 2021. Landsmøtet vedtok å avvikle Autismeforeningens forsknings- fond og studiestipend og overføre midlene til en egen fondskonto.
Ledermøtene holdes én gang i året. De vedtar budsjett og handlingsplan for det påfølgende året.
Landsstyre ble ledermøte Det var på begynnelsen av 1980-tallet at forenin- gen begynte å holde faste landsstyremøter hvert år mellom de vanlige landsmøtene. Den gangen var det landsmøte hver vår, slik at landsstyremø- tene ble holdt sent på høsten. Første landsstyremøte etter denne modellen var i Drøbak høsten 1983. Det var for øvrig første gang medlemmene i foreningen stiftet bekjent- skap med arbeidet til Lossius-utvalget. Utvalget konkluderte med at forholdene for psykisk utviklingshemmede i institusjoner var uaksepta- ble, og det førte til HVPU-reformen der kommu- nene overtok ansvaret for helsevernet for psykisk utviklingshemmede. Landsmøtet i 2000 vedtok at navnet «landsstyre- møte» skulle endres til «ledermøte». Bakgrunnen for endringen var at de som møtes, er lederne i fylkeslagene og sentralstyret. Like mange i sentralstyret Sentralstyret hadde seks medlemmer og to varamedlemmer helt fra begynnelsen; det samme antallet som i dag. Ellers var det svært mye som var ulikt de første årene i landsforeningen. Viktige grunner til forskjellene er blant annet at foreningen den gangen ikke hadde noe sekretariat eller møtelokaler. Anne Maj Kvale, som var leder i foreningen i to perioder mellom 1980 og 1994, skrev det slik noen år senere: «Tillitsvalgte som reiste rundt til hverandre og avviklet møtene hjemme hos hverandre innimel- lom katter og kaniner, samt små og store søsken
2022 – Tønsberg Foreningen besluttet å signere
Mangfoldsplakaten. På møtet ble også ordbruk og betegnelser diskutert, og landsmøtet avviste et forslag om å slutte å bruke begrepet «pårørende». Møtet bestemte også at Autismeforeningens logo skulle beholdes, etter at puslespillbrikken har vært i bruk i hvert fall siden tidlig på 1990-tallet. 2024 – Sola I en uttalelse slo landsmøtet fast at venteti- dene for utredning, behandling og nødvendige tjenester er uakseptabelt lange. Det går hardt utover enkeltpersoner og familier. For mange betyr det helseproblemer, skolefravær og tapte muligheter for å delta i arbeid eller utdanning. Landsmøtet krevde også at Norge tar inn CRPD, FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, i den norske men- neskerettsloven. Et eget erfaringsråd for ungdom ble opprettet, og navnet på ressursgruppen for voksne med ASD ble endret til «erfaringsråd for voksne».
AUTISME I DAG 13
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator