60-årsjubileum
Faglig råd Tiåret mellom 1975 og 1985 var preget av sterk ekspansjon i foreningen. Medlemstallet vokste, det ble etablert fylkeslag og oppnevnt fylkeskon- takter, foreningen engasjerte seg i forskningsar- beid, og den fikk et eget sekretariat. Dessuten opprettet foreningen et eget faglig råd. Det skjedde i 1982. To år senere fikk rådet klare retningslinjer for virksomheten. Formålet ble formulert slik:
tilgjengelig for kommunene.
Nye typer oppgaver Etter dette endret aktiviteten i Faglig råd seg. Det hadde nesten ikke oppdrag for kommuner og sko- ler lenger. Virksomheten besto stort sett av hen- vendelser fra familier som ønsket hjelp til blant annet samarbeidsproblemer med hjelpeapparatet, skoletilbudet, boligtilbudet og å få utarbeidet individuelle planer. Etter at helseregionene ble opprettet, har Faglig råd tilpasset seg til systemene og oppgavene i hjelpeapparatet. Rådet er blitt et sentralt faglig råd uten en konsulentstab. Kjerneoppgaven er å gi råd og veiledning til foreningens organer. De siste årene har Faglig råd hatt færre enkeltsa- ker og arbeidet mer med generelle problemstil- linger og systematisering av kunnskap. Rådet har prioritert de problemstillingene som det oftest stilles spørsmål om. Det har utarbeidet flere faktaark og laget en ordliste med forklaringer på aktuelle faguttrykk. Ledere Disse har vært koordinatorer og ledere i Faglig råd:
«a) Yte bistand til foreldre, pårørende, fagfolk, institusjoner og etater
b) Drive informasjonsvirksomhet c) Drive og stimulere til forskning d) Utarbeide materiell e) Yte bistand til sentralstyret»
Enkeltsaker og konsulenter De første tiårene var virksomheten i Faglig råd nokså stabil. Frem til midten av 2000-tallet var arbeidet i stor grad knyttet til å gå inn i enkelt- saker. Konsulenter og styremedlemmer meglet i konfliktsaker og ga råd til skoler, barnehager og familier. På begynnelsen av 2000-tallet hadde rådet en viss nedgang i oppdragene for kommuner og skoler, men en økning i arbeidsmengden knyttet til krisesaker. Det sprengte budsjettrammen, og konsulentstaben bidro med stor, ubetalt innsats for å hjelpe med krisesaker. Fikk flere fagfolk Da kommunene ble ansvarlig for å yte tjenester til mennesker med autisme, var det få tilgjengelige fagfolk. Svært mange av dem som hadde denne kompetansen, var knyttet til Autismeforeningens faglige råd. Mange henvendelser gjaldt utvikling av tilbud og konflikter mellom tjenesteytere og foreldre. Rundt årtusenskiftet begynte reformene i hel- sesektoren, og samtidig var Autismenettverket opprettet. Kompetansen på autisme var lettere
• Sylvi Storvik 1994–1995 • Rolf Pedersen 1995–1997 • Carolyn Midsem 1997–1999 • Tage Lien 1999–2000
• Simen Storvik 2000–2001 • Astrid Bråthen 2001–2002 • Torill Fjæran 2002–2004 • Stein Jensen 2004–2005 • Niels Petter Thorkildsen 2005–2022
• Mari Degvold 2022–2024 • Bodil Sjømæling 2024–
16 AUTISME I DAG
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator