60-årsjubileum
kompetansesystem.
høringsinnspillene fra Autismeforeningen.
Autismeprogrammet var bare ment som en femårig innsatsperiode, og Autismeforeningen gjorde mye for å sikre en varig satsing etterpå. Det førte til at Nasjonalt nettverk for autisme- kompetanse (Autismenettverket) ble etablert i 1999. Nettverket besto av en sentral faglig enhet – Autismeenheten – og et system av fagmiljøer (knutepunkter) med forskjellig spisskompetanse. Foreningen samarbeidet tett med Autismeenheten og Autismenettverket. Nettverket ble omorganisert i 2006 til tross for foreningens protester. Den ble flyttet til Rikshospitalet, og knutepunktene med spisskom- petanse ble erstattet av regionale fagmiljøer i helseregionene. Noen år senere kunne foreningen konkludere med at utviklingen ikke har gått den veien AiN har ønsket. Øremerket toppfinansiering De ti første årene etter ansvarsreformen ble det ikke tatt hensyn til konklusjonen fra Autistutvalget om at det trengtes mer penger enn det kommunale basisansvaret innebar. Ansvaret for tjenester til mennesker med autisme eller utviklingshemning ble flyttet fra det sær- skilte, fylkeskommunale helsevernet over til kom- munene. Nokså snart ble det klart at kommunene trengte rausere økonomiske rammer for å kunne gi de nødvendige tjenestene til brukere med store og sammensatte behov. Det gjaldt særlig en del mindre kommuner med svært ressurskrevende brukere eller et høyt antall brukere med store behov. I siste halvdel av 1990-tallet brukte Autismeforeningen mye tid og krefter på å påvirke staten til å bedre tilgangen på ressurser. Regjeringen prøvde først å gi skjønnsmidler gjen- nom fylkesmannen, men det fungerte ikke som tenkt. I 2004 ble statlig toppfinansiering innført, utformet i tråd med mange av momentene i
Dermed ble tiltakene rundt brukerne mer forut- sigbare fra år til år. Autismeforeningen har likevel sett hvordan ordningen er blitt uthult fra år til år fordi innslagspunktet for statlig toppfinansiering har økt fra år til år. Begrensing av tvang og makt Mennesker med utviklingshemning (og dermed mange på autismespekteret) kan utsette seg selv og andre for skade. Autismeforeningen har alltid vært opptatt av å begrense bruk av tvang og makt og fremme trivsel. I 1999 ble tvangsbruk overfor mennesker med utviklingshemning lovregulert for første gang, som midlertidige bestemmelser. Det viste seg at bestemmelsen førte til redusert bruk av makt og tvang, og med noen få endringer ble den et per- manent regelverk. Det har vist seg at kommunene ikke er i stand til å forvalte lovverket om bruk av tvang og makt over- for mennesker med utviklingshemning. Rutiner og systemer som skal sikre forsvarlig virksomhet er ikke på plass på alle tjenestestedene, og ansatte får ikke nok opplæring. Statens helsetilsyn, fylkes- mennene og mediene avdekker stadig nye eksem- pler på uhjemlet bruk av tvang og makt. I høringssvaret til tvangslovutvalget påpekte Autismeforeningen at det manglet tilstrekkelig forankring i CRPD – FN-konvensjonen om rettig- heter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ansvaret for å tolke loven må ligge på et nasjonalt nivå, for den må tolkes likt på de ulike enhetene, ifølge foreningen. Rettighetsutvalg I 1999 oppnevnte regjeringen Strategiutvalg for rettigheter, full likestilling og deltaking. Vegard Ytterland fra Autismeforeningen var en av to representanter fra FFO i utvalget.
Utvalget skulle blant annet beskrive situasjonen for mennesker med funksjonshemninger i Norge
26 AUTISME I DAG
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator