60-årsjubileum
ventetider for utredning og oppfølging, man- glende kunnskap og anerkjennelse av voksne med ASD i møte med tjenestene, jenter og kvinner på spekteret, opptrappingsplanen for psykisk helse, ufrivillig skolefravær, utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet og manglende fokus på eget hjem og en aktiv fritid. ASK som språk I 2022 kom det endringer i friskolelova, og i 2023 ble den nye opplæringslova vedtatt. Hovedinnvendingen fra AiN i arbeidet med disse lovene var at det ikke var tatt høyde for at ASK er et språk. ASK – alternativ og supplerende kommu- nikasjon – er språket til dem som helt eller delvis mangler funksjonell tale. Autismeforeningen ba om at ASK ble lovfestet som språk på lik linje med tegnspråk. Den som ikke har tilgang til språk, kan oppleve mangelfull læring, psykisk uhelse og utfordrende atferd. AiN ville også stille krav om kompetanse ut over den vanlige lærerkompetansen fra dem som underviser i ASK. Samarbeid om interessepolitikk Autismeforeningen er medlem i Frivillighet Norge og i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon. Mange av de interessepolitiske temaene som tas opp, går gjennom disse to organisasjonene. AiN samarbeider også med andre organisasjoner, for eksempel ADHD Norge og Norsk Tourette Forening. Samarbeidet gjelder som regel temaer som er knyttet til nevropsykologiske tilstander og felles utfordringer knyttet til det å leve med diagnosene. Veileding i krise Stadig flere oppsøker Autismeforeningen for å få veiledning. I 2024 fikk foreningen nærmere 7000 henvendelser.
har arbeidet mer med generelle problemstillinger og systematisering av kunnskapen, har flere hen- vendt seg til kontoret. I 2014 fastslo årsmeldingen til Autismeforeningen at mye av kontortiden ble brukt til å snakke med foreldre som enten var i en krisesituasjon eller som hadde et stort behov for noen å snakke med. Dessuten var det et økende antall henvendelser fra ulike fagpersoner som ønsket konkrete råd. I tillegg ønsket studenter og skoleelever infor- masjon og materiell til oppgaver om autisme og Asperger syndrom. En del av henvendelsene gjaldt svært komplekse problemstillinger, som ofte krevde mye av de ansatte. Mange trengte hjelp til å finne løsninger på saker som føltes fastlåste og uoversiktlige. Andre hadde behov for å snakke om hvordan de hadde det og fant trøst i å snakke med noen. De fleste telefonsamtalene tok lang tid, noen gan- ger to timer eller mer, og mange ringte gjentatte ganger for å få hjelp.
Foreldre i krise Mens Faglig råd har hatt færre enkeltsaker og
28 AUTISME I DAG
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator