Intervju
Hun forteller om dagen hun fulgte ham til Emma Hjorths Hjem.
det er et språk i det også.
Musikken følger ham fortsatt. – Når han hører folketoner jeg pleide å synge, retter han seg opp. Det er som om minnene sitter i kroppen hans. Et mors farvel Da Dag Tore var 50 år døde hans far. Da sa vi litt hjelpeløst at far er i himmelen. Og slik lærte han seg også å svare på våre mer eller mindre hjel- peløse spørsmål. Men hva forstår han - og vi - av himmelen. Slik skriver Tordis: Der er vi felles - han med sine få ord og jeg med mine mange. Historien som måtte skrives I 1985 ga hun ut boka Boka om Dag Tore . Den ble oversatt til fransk og japansk, og lest i sin helhet på fjernsyn. – Ingen hadde skrevet om sitt eget autistiske barn på den måten før, sier hun. Jeg måtte gjøre det for å vise at kjærligheten ikke forsvinner selv når ordene mangler. Hun ser ut i luften mens hun snakker. – Jeg orker ikke alltid å tenke på hvor vondt det var å sende ham bort. Men jeg vet at det måtte til for at noe skulle forandre seg. «Ingen barnehage. Ingen skole. Ingen støtte. I dag finnes alt dette – ikke minst fordi vi var noen foreldre som sa ifra.»
– Jeg forklarte hans lillesøster at Dag Tore skulle flytte, skulle bo et annet sted, få sengen sin et annet sted. For, jeg sa, vi har ikke greid å lære ham å snakke. Men jeg husker hun så på meg og sa: «Hvordan kan vi lære barn å snakke når det er så mange barn på et rom uten voksne?» Hun kjempet for å få ham hjem i helgene. Etter to måneder gikk institusjonen med på det. – Hver fredag kjørte vi for å hente ham. Hver søndag leverte vi ham igjen. Det var brutalt, men det holdt oss begge i live. Å finne et sted å høre til Da han fylte ti, ville de flytte ham til et sted som het Trollstua for «urolige gutter». - Da sa jeg stopp. Jeg sa: Da tar vi ham hjem. Overlegen svarte: «Da får han aldri komme tilbake.»
Hun smiler, men det ligger et alvor i øynene. – Det var det beste jeg noen gang gjorde.
Noen av oss foreldrene, i første rekke Borgny og Egil Rusten med sønnen Øystein, og vi med Dag Tore og et par andre foreldre var allerede i gang med å bygge opp et alternativ. Et slit og strev både økonomisk og praktisk, men som resulterte i en eiendom ute på landet i Asker med et hyggelig hus. Dit flyttet Øystein inn, Dag Tore og fire andre gutter. Og der bor Dag Tore fortsatt - og trives! Han er blitt 70 år gammel.
«Vi bygget et hjem. Ikke en institusjon.»
Et liv i rytme Hun beskriver hvordan livet hans arter seg nå. – Dag Tore er trygg når han har et arbeid å gå til. Han liker å kløyve ved, gå turer, lage mat. Han har sitt eget rom, sitt eget bad. Han lever et godt liv.
– Han er blitt en klok mann, på sitt vis. Han svarer med ja og nei, og noen ganger med stillhet. Men
Tordis Ørjaseter har skrevet flere bøker og er oversatt til rekke språk.
AUTISME I DAG 37
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator