Intervju
det jeg har lært, sier hun.
Hun husker godt hvordan det føltes. Som nyutdan- net var hun både usikker og nysgjerrig. Men hun tok tidlig en beslutning: Hun ville aldri godta enkle svar på kompliserte problemer. Mentorer og faglig ballast Hun sto imidlertid ikke alene. Allerede tidlig fikk hun sterke faglige mentorer. Britt Eli Siverts og Harald Martinsen ble viktige støttespillere, mens Willy Tore Mørck gav innspill fra et helt annet ståsted. – Jeg var utrolig heldig. Jeg ble nesten adoptert inn i fagmiljøene. Jeg fikk veiledning fra noen av de frem- ste i landet – Britt Eli Siverts, Harald Martinsen og Willy Thore Mørch. De hadde ulike perspektiver, men de var alle opptatt av evidens. Det ga meg en ballast som har vært uvurderlig. Hun trekker pusten, og legger til: – De lærte meg at faglig uenighet ikke er en svak- het, men en styrke. Det handler om å forstå flere sider, og aldri slå seg til ro med det første svaret.
Hun beskriver seg selv som heldig, men de som kjenner henne vil heller bruke ord som «drivkraft», «pioner» og «bauta». For få personer har satt så tydelige spor i det norske autismefelt som Sissel. Tilfeldighetene som formet et liv Sissels vei inn i feltet var langt fra planlagt. Hun fikk en jobb på Hønefoss på et tidspunkt da det var vanskelig å få fotfeste som nyutdannet psykolog. Stillingen handlet om arbeid med barn med store utfordringer – og slik begynte en karriere som skulle strekke seg over mer enn fire tiår. – Det var både utfordrende og spennende. Jeg opp- daget raskt at det å jobbe med autisme krevde hele psykologien – alt fra forståelse for atferd og læring til arbeid med personalet og organisasjonsutvikling. Du måtte kunne mye, og du måtte tåle å stå i van- skelige situasjoner.
Sissels mentorer
Britt-Eli Siverts: Faglig pioner innen autis- mefeltet med spesifikk kunnskap på ASK (Alertnativ og supplerende kommunika- sjon). Harald Martinsen: Psykologiprofessor med enorm faglig bredde på ulike funksjons- vansker inkludert autisme. Han var den sen- trale fagpersonen i etableringen av autisme- programmet og senere autismenettverket. Willy Tore Mørck: Kontroversiell, men utfor- dret Sissel til å se både styrker og svakheter ved atferdsanalytiske tilnærminger. Fra håpløshet til opplæringsoptimisme På 1970- og 80-tallet var autismediagnosen forbe- holdt personer med utviklingshemming. Mange ble regnet som «ikke opplæringsdyktige» – mange ble sendt på institusjoner uten tilbud om skolegang.
Opphaver: Borg, Erik. Rettighetsforvalter: Samisk arkiv. Delingslisens: cc by-nc
Hun møtte raskt en virkelighet preget av mangel på kunnskap og praksiser som i dag fremstår brutale.
– Vi gjorde ting som jeg aldri ville gjort i dag. Man visste rett og slett ikke bedre. Den gangen var det vanlig å bruke tvang og makt. Jeg har opplevd at skoler bygget lydtette rom for å kunne isolere elever når de hadde utagering. – Den gangen mente man at det var nødvendig. Nå vet vi at det var både skadelig og unødvendig.» Det er helt utenkelig i dag.
40 AUTISME I DAG
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator