Intervju
Da den norsk-amerikanske psykologen Ole I. Løvaas besøkte Norge og viste hvordan barn med autisme kunne lære både språk og selvstendighet, var det som å åpne en dør til en helt ny verden. – Jeg husker hvor oppsiktsvekkende det var da Ivar Løvaas kom til Norge og viste at barn med autisme kunne lære å kle på seg, snakke og delta. Hele fel- tet ble snudd på hodet. Det var en opplæringsopti- misme som vi aldri hadde opplevd før. Tenk at det faktisk var mulig!
«Det å leve med de forståelsesvanskene autisme innebærer, er i seg selv en stressfaktor. Det må vi ta på alvor.»
Kriminalomsorgen – et vanskelig felt Et annet område som har satt spor, er forsknin- gen på autisme og kriminalitet. Tilfeldigheter førte henne inn i prosjektet, men resultatene ble banebrytende.
Sissel lot seg inspirere, men aldri blende.
– Jeg har aldri vært en ‘Løvaas-disippel’. Jeg så tidlig både styrkene og svakhetene. Jeg lærte metoden, men jeg lærte også å se dens begrensninger. Hun husker hvordan foreldrene hun møtte lengtet etter håp. For mange var det første gang noen sa: «Det er mulig.» Fra tabu til selvfølgelighet: Psykisk helse og autisme Et gjennomgående tema i Sissels arbeid har vært kampen for å anerkjenne psykiske tilleggslidelser hos mennesker med autisme. – Jeg husker første gang jeg holdt et foredrag om at personer med autisme også kunne ha angst. Folk lo. De trodde jeg var blitt sprø. I dag er det ingen som tviler på det. Denne endringen i forståelse har hatt enorm betyd- ning. Foreldre og fagfolk fikk plutselig en forklaring på atferd som tidligere ble sett som «autisme i seg selv». – Jeg har sett hvor stor forskjell det gjør når vi aner- kjenner psykiske tilleggsvansker. Da kan vi gi riktig hjelp. Da kan mennesker få bedre livskvalitet. For meg har det vært helt grunnleggende. Hun forteller om prosjekter som dokumenterte hvordan tvangslidelse, depresjon og angst rammer også denne gruppen. I dag er det en selvfølge, men for 25 år siden var det banebrytende.
Hun ler litt når hun forteller at det hele begynte med en tilfeldig samtale.
– Jim Åge Nøttestad spurte meg: Vet du hvor mange med Asperger-syndrom som sitter i norske fengsler? Jeg måtte svare at jeg ikke hadde peiling. Og det ble starten på et stort prosjekt. Forskningen avdekket et felt som var nærmest jom- fruelig. Tilgangen til rettspsykiatriske erklæringer var unikt. – Vi fikk tilgang til rettspsykiatriske erklæringer, noe som vanligvis er nærmest umulig. Det var utrolig viktig – og utrolig krevende. Og funnene var rystende: Mange hadde havnet i kri- minalitet på grunn av misforståelser og manglende tilrettelegging. – De skjønte ikke hva som foregikk. En situasjon ble overveldende, de ble redde, og så gjorde de noe som ble tolket som kriminelt. Det var sjelden kynisk. Det var oftest misforståelser. Hun husker særlig én mann: godt voksen, smart, men isolert i en hybel knyttet til et sykehjem. Hans eneste «spenning» var svindel på nett. – Han sa rett ut: Dette skal jeg fortsette med. For det var det eneste som ga livet hans mening. Det gjorde sterkt inntrykk.
AUTISME I DAG 41
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator