Intervju
«Og det ser ut som at ledelse, og det er min erfaring, at den som er lederen over en tjeneste får en veldig stor betydning for hvordan ting blir.»
trenger forståelse for sin identitet. Det må være plass til begge deler.
– For jeg tror det er veldig uheldig om det i lille Norge å skulle bli mange forskjellige organisasjoner på autismefeltet. Systemkritikken – og veien videre Sissel legger ikke skjul på at mye gjenstår: Tilbudet i Norge er fortsatt altfor ujevnt og sårbart. – Det er altfor tilfeldig. Når et team bare består av tre personer, og den ene som kan utrede autisme slutter, da rakner det. Sånn kan vi ikke ha det. Og det er klart brukerne ønsker utredning nær der de bor, men dessverre blir da kompetansen ofte spredt for tynt. Når Autismeenheten i sin tid job- bet med kunnskapsøkning om autisme stilte de følgende spørsmål: «Hva er den minste enheten vi kan satse på å heve kompetansen på for at vi skal kunne dekke hele landet?» Svaret på det den gang var fylket. – Hvis man tenker at alle kommuner skal få høyere kompetanse, så er det personer i kommunene som møter bare en person med autisme i løpet av sitt yrkesaktive liv. Tanken den gangen var at Autismeenheten skulle være det sentrale leddet som veiledet og skulle bygge kompetansen i fylkene, som deretter skulle bistå kommunene. – Det var kongstanken. Og jeg tror man må tenke sånn igjen, fordi man må ha tjenester rundt omkring i hele landet, og per i dag er det for stor forskjell i hva slags tjenester som tilbys. Det er mange årsaker til disse variasjonene – reise- avstand, økonomi og måten de regionale fagmiljø- ene har organisert seg på har hatt stor betydning. – Men altså skal vi bo i hele Norge og det skal være likeverdige tjenester så må man på en måte ta hen- syn til geografien.
Hun er også kritisk til den manglende koordinerin- gen mellom habilitering og psykiatri.
– Vi må samarbeide mye tettere. Det går ikke å ha vanntette skott. Men jeg tror heller ikke løsningen er at habilitering skal ta alt. Vi må ha samarbeid, ikke illusjoner om at én tjeneste kan alt. Det er viktig at psykologer og andre fagfolk som arbeider med autister har god kunnskap om autisme, men i dag er det ofte ikke mer enn en fot- note i utdanningen. Sissel poengterer at det er mye psykologistudenter skal gjennom, og at det nok er vanskelig å lære så mye om det spesifikt. – Jeg tror at man må se på autisme som mange andre studier, som et grunnlag for å fortsette å lære. Og som hun har lært av barnepsykiateren sir. Michael Rutter blir man utdatert den dagen man skutter å lære og studere.
– Han sa at den dagen han gikk ut av medisinstudiet var han utdatert.
Derfor er det så viktig at nyutdannede fortsetter å lese og lære. Og ikke minst må de nyutdannede psykologene få et godt veiledningsløp i forhold til det de skal jobbe med. – Så når jeg da hadde så dyktige mentorer, så ble jeg jo ført inn i et felt. Og for meg så tror jeg det var ganske viktig. Om jeg hadde fått én eller to dager til på studiet, tror jeg ikke jeg hadde vært så mye mer egnet.
AUTISME I DAG 43
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator