Regionalt fagmiljø
Tekst: Bodil Sjømæling, Per V. Wilhelmsen, Unni Sagstad og Hege Ramsøy-Helle Foto : Privat Hilsen fra de regionale enhetene
Bodil Sjømæling
Per V Wilhemsen
Hege Ramsøy-Helle
Unni Sagstad
Først og fremst – gratulerer så mye med 60-årsjubileet!
inkludert personer med høyere funksjonsnivå, som tidligere hadde blitt oversett. Diagnosen ble også mer kjønnsinkluderende, og man begynte å forstå at mange kvinner og jenter har blitt under- diagnostisert fordi de ofte maskerer symptomene sine. Det har også skjedd et viktig skifte i hvordan samfunnet forstår autisme, med mer fokus på ret- tigheter, inkludering og tilrettelegging. Samtidig har forskningen begynt å se mer på autisme i et livsløpsperspektiv – ikke bare hos barn, men også hos voksne og eldre. Det er økende oppmerksomhet rundt mental helse, arbeid, utdanning og livskvali- tet for autistiske personer. Samfunnsdebatten har beveget seg fra å handle om behandling til å handle om aksept, tilhørighet og likeverd. Denne utviklingen ville ikke skjedd uten bru- kerorganisasjoner som AiN, som gjennom alle disse årene har stått på for å øke forståelse, og bidra til utvikling av kunnskap og forskning på autismespektertilstandene. De regionale enhetene, RKT Sør-Øst, RFM Vest, RFM Midt og RFAA-T Nord, er ulikt organisert, men jobber etter det samme oppdraget. Sammen skal vi følge opp mandat gitt fra Helsedirektoratet i 2006, som gir helseregionene i oppdrag å videreutvikle kompetanse og bidra til forskning og fagutvikling innen våre fagområder i spesialisthelsetjenesten.
Vi i de regionale enhetene for autisme, ADHD og Tourettes syndrom ønsker å takke for det gode samarbeidet vi har hatt gjennom årene, og vi ser frem til å videreutvikle dette i årene som kommer. Gjennom seks tiår har dere vært en uunnvær- lig stemme og støttespiller for mennesker med autisme og deres pårørende. Deres innsats har bidratt til økt kunnskap, forståelse og inkludering i samfunnet, og har vært en viktig drivkraft for utvik- ling av tjenester og rettigheter. Forståelsen av autisme har gjennomgått en betyde- lig utvikling de siste 60 årene, både innen forskning, diagnostikk og samfunnsperspektiv. På 1960-tallet, da AiN ble stifta, var autisme fortsatt et relativt nytt og lite forstått fenomen. Etter hvert begynte man å forstå autisme som en egen nevrologisk til- stand og i dag vet vi at autisme har en sterk gene- tisk komponent, men at miljøfaktorer også spiller en rolle. De diagnostiske kriterier ble mer presise og vi fikk begrepet "autismespekter", som anerkjente at det finnes stor variasjon i hvordan autisme kommer til uttrykk. Dette førte til at flere ble diagnostisert,
AUTISME I DAG 45
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator