Innlegg fra erfaringsrådet
Tanker om politisk ansvar I det første budsjettforslaget fra den nye AP-regjeringen kan vi lese at «Aspergers syndrom er enkeltdiagnosen med størst vekst blant unge uføre siden 2011». Unge autister utgjør i dag en fjerdedel av unge uføre i dette landet. Legger vi til grunn Folkehelseinstituttet sine tall som sier at rundt 1,8% av barn i dag får en autismediagnose, så ser vi at det er opp mot 14 ganger høyere sjanse for at autister ender opp med trygd, sammenlignet med befolkninger ellers. Det er ingen grunn til å tro at denne andelen kommer til å slutte å øke, utviklingen kommer i hvert fall ikke av seg selv.
Tekst: Olav Helland Foto : Tomy Hoang
Så vi vet altså at autisme og utenforskap utgjør et stort samfunnsproblem. Så hva forslår da budsjet- tet at vi skal gjøre for å forhindre at unge autister faller utenfor arbeidslivet? Svaret er: ingen verdens ting. Utover å påpeke veksten av barn og unge med autisme- og ADHD-diagnoser og at flere med asperger syndrom mottar uføretrygd, så nevnes ikke autisme noe annet sted i budsjettet. Faktisk er 2026 budsjettet den første gangen autisme nevnes i et statsbudsjett i det hele tatt, siden autismeut- valget la fram sin utredning i 2020. Autisme ble hel- ler ikke nevnt en eneste gang i stortingsmeldingen «En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd» som ble presentert i fjor. Det er bred politisk enighet om at arbeidsinklude- ring er et viktig verktøy for å forebygge utenforskap og opprettholde velferdsstaten vår. I budsjettforsla- get er det foreslått å øke potten for arbeidsrettede tiltak med 600 millioner. Av disse midlene foreslår regjeringen å bruke 172 millioner kroner på et for- søk med arbeidsretta ungdomsprogram som skal «gi unge som treng hjelp for å kome seg i arbeid eit tilbod frå Nav som ikkje er knytt til om dei har ein diagnose». Jeg tenker at dette initiativet i seg selv er positivt, men jeg ser også en meget reell fare for at NAV nedprioriterer autistiske og andre nevrodi- vergente ungdommer til fordel nevrotypiske som kan oppleves som «enklere» å jobbe med.
Olav Helland
Det er flere av de foreslåtte tiltakene som kan komme autister til gode. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) styrkes med 77 millioner. Dette kan være en god løsning for noen autister, men absolutt ikke alle. Tiltaket individuell jobbstøtte (IPS) styrkes også. Dette går ut på at deltagere får tett og lang- varig oppfølging av en jobbspesialist, som jeg ten- ker kunne vært en god løsning for mange autister. Utfordringen med dette tiltaket er at det krever at du er i et aktivt behandlingsløp for en psykiatrisk diagnose som for eksempel angst, depresjon eller schizofreni. Og selv om et urovekkende stort antall autister sliter med psykiske tilleggsdiagnoser, så
58 AUTISME I DAG
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator