Ny forskning
Ny forskning om autisme i tidsskriftet Nature Det er stor variasjon i alderen når autisme først diagnostiseres, fra de første leveårene gjennom ungdomsårene og inn i voksen alder. Denne variasjonen har tradisjonelt blitt tilskrevet forskjeller i «grad» av autisme, men en studie som ble publisert i Nature 1. oktober 2025 viser at alder ved diagnose er knyttet til forskjeller i utviklingsforløp og genetiske profiler. Studien inkluderte mer enn 45,000 personer med autismediagnose fra ulike land i Europa og USA. Tekst: Alexanda Havdal, Knut Jørgen Bjuland og Martin Scheiene Foto : Privat
Alexandra Havdal
Martin Scheiene Knut Jørgen Bjuland
Ulike utviklingsmønstre Forskerne studerte barn over mange år og fant to primære utviklingsmønstre blant personer med autismediagnose: Tidlig barndomsmønster: Noen autistiske barn har utfordringer med sosial kommunikasjon fra tidlig i barndommen som ofte forblir relativt sta- bile etter hvert som de blir eldre. Disse barna har større sannsynlighet for å få en autismediagnose i tidlig barndom. Mønster i sen barndom: Andre autistiske barn viser først utfordringer med sosial kommunika- sjon i sen barndom og ungdomstid. Disse barna har større sannsynlighet for å få en autismediag- nose i ungdomsalder eller senere. Utviklingsmønstrene er assosiert med forskjeller i genetikk og samtidige tilstander Det tidlige utviklingsmønsteret er knyttet til forskjellige genetiske faktorer enn det senere utviklingsmønsteret. I tillegg har det tidligere utviklingsmønsteret lite genetisk til felles med
ADHD eller psykiske helsetilstander som angst og depresjon, mens det senere utviklingsmønste- ret har mer delt genetikk med ADHD, depresjon, PTSD og andre psykiske helsetilstander. Dette kan bidra til å forklare hvorfor personer som fikk autismediagnosen senere i livet oftere har samtidige psykiske helseutfordringer enn de som fikk diagnosen tidlig i livet. Samtidig kan også mangel på støtte i tidlig barndom bidra til økt risiko for psykiske helseutfordringer i gruppen som får en senere diagnose. Mønstrene er gradienter, ikke kategorier Det er viktig å merke seg at forskerne bruker «tidligere» og «senere» diagnostisert autisme som relative begreper, ikke som ulike kategorier eller grupper. Dette betyr at forskjellene eksiste- rer på et spektrum, ikke som klare grupper som alle passer inn i. Det vil si at man ikke kan plassere seg selv i én bestemt kategori ut fra når diag- nosen ble satt. Det handler altså mer om vari- asjonene i hvordan autisme kommer til uttrykk på gruppenivå, enn om faste forskjeller mellom
68 AUTISME I DAG
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator