60-årsjubileum
et instrument for å spre den kunnskapen som var nødvendig.
Det samme styret, supplert med distriktslegen, var også styre for Elvetun behandlingshjem.
De første spirene til det organiserte arbeidet for mennesker med autisme var foreldregruppene som var knyttet til Elvetun og Daleløkken. Begge lå i Akershus, på hver sin side av Oslo. Det gjorde at virksomheten i landsforeningen var konsentrert om Oslo-området de første årene. Elvetun behandlingshjem Elvetun behandlingshjem ble opprettet etter et pro- sjekt på Emma Hjorths hjem for psykisk utviklings- hemmede i Bærum. Prosjektet startet i april 1962. Overlege Ole B. Munch og Vernepleierskolen ledet prosjektet. Åtte gutter ble plukket ut fra store boenheter med lite stimulering. Fire hadde diagnosen tidlig barneau- tisme, tre hadde andre psykoseformer, og én hadde cerebral parese. Da de ble tatt ut fra de store enhe- tene, skulle de få bedre stimulering i mindre enheter ved hjelp av systematisk atferdstrening. Det første målet med opplæringen var å gjøre gut- tene mer selvhjulpne i det daglige stellet. I neste omgang skulle de få bedre sosial kontakt og økt arbeidsaktivitet. Forsøket var vellykket, og guttene gjorde fremgang. Da prøveprosjektet var slutt etter tre og en halv måned, ble foreldrene oppfordret til å føre forsøket videre. Det kunne de bidra til ved å skaffe til veie en bolig utenfor Emma Hjorth. Da ble Foreldregruppen for psykotiske barn dannet. Arbeidsutvalget i gruppen, som senere fortsatte som styre, besto av Ruth Børseth, Jan Knudsen og John Torgersen. Etter en intens husjakt klarte de å få leid et ledig sykehjem på Fetsund gjennom Røde Kors. De offent- lige instansene var velvillige og behandlet saken raskt. 16. desember 1963 flyttet guttene inn på Elvetun behandlingshjem, som var det første tiltaket i Norge spesielt tilrettelagt for mennesker med autisme. Ruth Børseth ble valgt som leder i foreldregruppen.
Foreldreforeningen for psykotiske barn kan sies å være forløperen til det som i dag er Autismeforeningen. Foreldreforeningen arbeidet aktivt med mer enn bare den daglige driften på Elvetun. Den spredte også informasjon til ansatte og myndigheter, lånte ut litteratur og artikler og utvekslet erfaringer, spesielt med Sofieskolen i Danmark. Daleløkken behandlingshjem En tid etter at Elvetun hadde åpnet, tok Borgny og Egil Rusten kontakt med foreldreforeningen. De syslet med tanken om å lage et hjem for den autis- tiske sønnen sin. Ekteparet Rusten ville gjerne ha råd om hvordan de skulle gå frem overfor de instan- sene som kunne penger og godkjenne tilbudet.
Samarbeidet viste seg å bli fruktbart.
Også Daleløkken sprang ut av behovene til klienter ved Emma Hjorths hjem. Borgny og Egil Rusten fikk hjelp av vikarierende overlege Johannes Sejersted Bødtker til å komme i kontakt med sju andre forel- drepar som hadde barn på hjemmet. Hensikten var at de skulle etablere enda et hjem for psykotiske/ autistiske mennesker. Noen falt fra underveis. Da Daleløkken behand- lingshjem i Asker ble etablert, var det Borgny og Egil Rusten, Ragnhild og Arne Baltzersen og Tordis og Jo Ørjasæter som sto bak. De fikk tilsagn om kjøp av Daleløkken gård, men for å finansiere kjøpet og innredningen måtte de stille sine egne hjem som midlertidig garanti. Daleløkken åpnet som en selveiende stiftelse i august 1965, 15 måneder etter at foreldrene hadde første møte om saken. Som ved Elvetun var det foreldrerepresentantene og den lokale distriktsle- gen som utgjorde styret. Borgny Rusten var første styreleder.
Både Elvetun og Daleløkken fikk offentlige midler
AUTISME I DAG 7
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator