60-årsjubileum
til driften, men uten foreldrenes innsats hadde behandlingshjemmene neppe blitt opprettet. Borgny Rusten fastslo at hvis ikke folk får til noe selv, så har ikke det offentlige noe å støtte. Staten har ingen fantasi, ifølge Rusten.
unge, og når de senere blir voksne. Vi mente dette sykdomsbildet alltid vil representere noe for seg selv. Som barn er de ikke vanlig åndssvake, og som voksne vil de heller ikke være vanlig psykotiske. Vi diskuterte også om det ville være en fordel å kalle foreningen for ”støttelaget for psykotisk utviklingshemmede” heller enn ”foreldreforenin- gen for psykotisk utviklingshemmede”, i det vi da ville legge vekt på få med ikke bare foreldre som medlemmer, men også en sterk representasjon av fagfolk. Vi mente dette ville gi foreningen større slagkraft. Formålsparagrafen ble gjennomdiskutert. For det første var vi enige om at vi må arbeide for å få reist hjem for psykotisk utviklingshemmede. Vi så det da som uhyre viktig at det her ble lagt opp til langtids- behandling, og så det da som vår primæroppgave å få reise behandlingshjem som så eventuelt etter minst en 10-15 årsperiode går over til oppholds- hjem. Vi vil også arbeide for å få reist daghjem. Videre anså vi det som en av foreningens formål å spre opplysning om psykotiske barn, spesielt de faresignaler man må være oppmerksom på i de par første leveår. Dette presiserte dr. Bødtker meget sterkt, og mente at opplysningsvirksomheten først og fremst burde formidles til helsestasjonene for mor og barn. Videre så vi det som et av formå- lene å anspore til forskning omkring psykotisk utviklingshemmede. Vi diskuterte også hvilken status psykotisk utviklingshemmede burde ha, om de ville profitere på en underordnet status innen åndssvakeomsor- gen eller psykisk helsevern, eller egen sideordnet status. På det nuværende stadium er det ikke mulig for oss å ta noe bestemt standpunkt til dette. Det blir en av foreningens mål å arbeide seg fram til den rette status. Vi diskuterte også om vi burde kon- takte Mental Barnehjelp for å være som en under- avdeling av deres virksomhet og dermed få bruke deres kontorhjelp, og komme sterkere i betraktning når det gjelder utdanningsstipendier. Dette første og rent forberedende møte var pre- get av innsatsvilje, samarbeid og elastisitet. Neste skritt blir så å innkalle foreldregruppene som står bak Elvetun og Daleløkken, andre foreldre til
Også humanitære organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner ga betydelige bidrag til etableringen.
Foreldregruppene startet landsforening
Ruth og Helge Børseth hadde lenge tenkt å danne en landsforening for det som den gangen ble kalt psykotiske barn. De tok utgangspunkt i arbeidet i Elvetun foreldreforening og det nære samarbeidet med Daleløkkens foreldregruppe. Det første forberedende møtet fant sted hos Tordis og Jo Ørjasæter 17. mars 1965. Tordis Ørjasæter skrev et referat som bærer preg av at arbeidet i foreningen måtte starte på bar bakke. Det manglet både kunnskap om autisme og tilbud til gruppen. Kjente spørsmål Likevel er det lett å kjenne igjen de fleste spørs- målene som foreldre til barn med autisme møter den dag i dag: « Etter at Ruth og Helge Børseth i lengre tid hadde arbeidet med planer om å få i gang en foreldreforening for psykotiske barn, ble et rent forberedende møte holdt hos Ørjasæter 17. mars 1964. Til stede var Ruth og Helge Børseth, dr. Johannes Sejersted Bødtker, Borgny og Egil Rusten og Tordis og Jo Ørjasæter. Dr. Bødtker refererte til å begynne med fra kongressen i Danmark i mai samme år om psyko- tiske barn, og Helge Børseth leste opp et forelø- pig forslag til statutter for foreningen. I stedet for ”foreldreforening for psykotiske barn” ble vi stående ved ”foreldreforeningen for psykotisk utviklingshemmede”, alternativt ”støttelag for psykotisk utviklingshemmede”. Når vi foretrakk psykotisk utviklingshemmede, var det fordi dette innesluttet barna både når de nu er barn eller
8 AUTISME I DAG
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator