60-årsjubileum
psykotiske barn vi selv kjenner, og fagfolk vi alle- rede nu vet er interessert i arbeidet. »
indirekte til å ta ansvaret sitt og gi de tilbudene som er nødvendig.
Foreldre og fagfolk Allerede i de forberedende møtene før foreningen ble stiftet, ble det lagt vekt på forholdet mellom foreldre og fagfolk i foreningen. I referatet fra møtet 17. mars 1965 står det følgende: «Vi diskuterte også om det ville være en fordel å kalle foreningen for ”støttelaget for psykotisk utviklingshemmede” heller enn ”foreldreforenin- gen for psykotisk utviklingshemmede”, i det vi da ville legge vekt på få med ikke bare foreldre som medlemmer, men også en sterk representasjon av fagfolk. Vi mente dette ville gi foreningen større slagkraft.» Foreldreforeninger i andre land opplevde langt større avstand mellom foreldre og fagfolk enn den norske foreningen gjorde. Fremdeles er det viktig for Autismeforeningen at samarbeidet mellom for- eldre og fagfolk er nært.
Hjemme hos formannen Etter dette første møtet gikk det et halvt år før Landsforeningen for psykotisk utviklingshemmede formelt ble stiftet. Det skjedde 20. september 1965 hos Berit og Gunnar Bugge i Bærum. Hjemmet deres var fast tilholdssted for styret i landsforenin- gen det første året den var i virksomhet. Referat fra 17. mars 1965. Forberedende møte for stiftelse av foreningen – Hos Tordis og Jo Ørjasæter. Foreningens første styre besto av: • Gunnar Bugge, formann • Helge Børseth, nestformann • Tordis Ørjasæter, sekretær • Ingunn Strømme, forretningsfører • Ruth Børseth, representant for Elvetun Behandlingshjem • Borgny Rusten, representant for Daleløkken Behandlingshjem Foreldrerepresentantene hadde en særlig sterk posisjon i sentralstyret. Frem til 1970 forutsatte vedtektene at det skulle sitte én representant i styret fra hver av institusjonene som var oppret- tet for mennesker med autisme. Med tiden måtte foreningen gå bort fra det kravet, siden styret ellers ville blitt så stort at det ville vært helt uhåndterlig. Pådriver for nye tiltak Til å begynne med var landsforeningen vel så mye en pådriver for å skaffe til veie tiltak for mennesker med autisme som en interesseorganisasjon slik vi definerer det i dag. Endringen i rollen til foreningen avspeiler samfunnets – særlig kommunenes – økte ansvar for alle grupper med funksjonshemninger. Nå er det vanligvis ikke aktuelt å drive direkte inn- sats for å etablere tiltak lenger. Arbeidet er hel- ler å påvirke kommunene og fylkeskommunene
Autismeforeningen, som den gang het Landsforeningen for autister, var blant de første i landet som arbeidet med å øke kunnskap om autismediagnosen, slik man ser i denne artikkelen i Ringsaker Blad fra 1. november 1988.
AUTISME I DAG 9
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator