finnes på overflaten av kreftcellene. Proteinet, kalt STEAP-1, finnes i om lag 90% av alle metastatiske prostatakreftceller. STEAP-1 finnes også i små mengder i normale prostataceller, men likevel betydelig mindre enn i kreftcellene. Behandlingen skal dermed kunne målstyres mot prostatakreft med liten risiko for å skade friskt vev. – CAR-T- cellene retter seg mot et angrepspunkt i kreftcellene, mens de lar andre celler være i fred, forklarer Kyte. Suksess mot andre kreftformer Overlege og onkolog Jon Amund Kyte er seksjonsleder ved Seksjon for utprøvende kreftbehandling ved Oslo Universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo. Han har over mange år arbeidet med å utvikle CAR-T som behandlingsmetode mot solide kreftformer. Metoden har vist svært gode resultater mot blodkreft, lymfekreft og benmargskreft og omtales som en revolusjon i kreftbehandlingen. I dag brukes CAR-T-metoden for behandling av disse kreftformene på Radiumhospitalet og Rikshospitalet, hvor man har sett flere bli kurert for sin kreft. Spesielt er det oppsiktsvekkende
at pasienter med svært utbredt sykdom kan bli kurert. Kytes prosjekt blir den første norsk- utviklede CAR-T-behandlingen mot en solid kreftform. – Det har vært interessante resultater i et par prostatakreftstudier i USA, men ellers er bruken av CAR-T mot prostatakreft lite utprøvd, forteller han. Et av nyvinningene med prosjektet er forsøket på å utvikle en CAR-T- behandling som kan brukes mot solide kreftformer som prostatakreft. CAR-T har hittil vært lite brukt på pasienter med solide kreftformer, blant annet på grunn av utfordringer med å finne gode angrepspunkter og at svulstene svekker CAR-T-cellenes virkning.
23
PROFO-NYTT 1/2025
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online