Autisme i dag 4/2025

4/2025 AUTISME I DAG Medlemsblad for Autismeforeningen i Norge

Vil du jobbe for Autismeforeningen i Norge? Se stillingsannonser på side 7

Veiledningstelefon: 23 05 45 72 Autismeforeningens veilednings- telefon er normalt betjent på:

AUTISME I DAG

Mandag kl. 10.00–14.00 Onsdag kl. 10.00–14.00 Torsdag kl. 10.00–14.00

Utgiver: Autismeforeningen i Norge. Fire utgivelser per år. Abonnement: Årsabonnement kr. 300,–. Medlemsbladet er gratis for Autismeforeningens medlemmer. Redaksjonen: Ruth Gravdal Sondre Bogen-Straume Sonja Lillevik Titti Aarnes

Sekretariatet: 23 05 45 70 Autismeforeningen kan nås på hverdager mellom kl. 9–15

E-post: post@autismeforeningen.no

Redaksjonen: autismeidag@autismeforeningen.no

Besøks- og postadresse: Wergelandsveien 1–3 0167 Oslo

Grafisk design: Orgservice/ Sofia L Peersen

Nettsidene våre: På autismeforeningen.no finner du mer informasjon om foreningen, våre tilbud, våre ansatte, lokallag, likepersonstjenesten med mer. Følg oss i andre medier: facebook.com/autismeforeningen instagram.com/autismeforeningen_i_norge

Forsidefoto: Unsplash

Foto og illustrasjoner, når ikke annet er oppgitt: Autismeforeningen i Norge

youtube.com/autismeforeningen tiktok.com/@autismeforeningen

ISSN 0803-530X

Innhold

Hilsen fra Sentralstyret

Interessepolitisk program i AiN

Stillingsutlysning

Autismeforeningen i Stortinget for å kreve handling

Vellykket jubileumskonferanse

Jubileumskonferansen; Stjerner, skatter og nevrodiversitet

BPA – Et likestillingsverktøy

Oppskrift på en god julefeiring

Oskar elsker tog

Innlegg fra erfaringsråd for voksne

Innlegg fra erfaringsråd for ungdom

Intervju med Harald Martinsen

Lokallagsaktiviteter: Ridning og lek

Hilsen fra sentralstyret

Kjære medlemmer

Tekst: Ruth Gravdal Foto: Olav helland

Tenk at det allerede har gått ett år siden vi i sentralstyret ble valgt på landsmøtet 2024, og for et år det har vært. Vi har gjennomført tre leder- møter, tillitsvalgtskolering, to arrangementer på Arendalsuken, storsamling på Gol, et ekstraor- dinært landsmøte og en svært vellykket 60-års- jubileumskonferanse. Det sier mye om hvor stor og aktiv organisasjonen vår er blitt, og alt det arbeidet som legges ned av alle våre frivillige, både nasjonalt og lokalt.I år har vi også satt i gang en viktig prosess med å etablere eget kontor med egne ansatte. Dette vil styrke Autismeforeningen som organisasjon og gi oss bedre kapasitet til å følge opp både alle våre 14101 medlemmer, lokal- lag og interessepolitiske satsinger. Når dette bladet kommer ut, nærmer det seg jul – en tid som kan være fin og krevende for mange i vårt spekter. I dette nummeret finner du en artik- kel av Marlene Martin om tilrettelegging i julen, med konkrete råd og refleksjoner som kan gjøre høytiden litt mer forutsigbar og trygg. Du kan også lese et fyldig tilbakeblikk på jubileumskon- feransen vår, som samlet medlemmer, fagfolk og pårørende til faglig påfyll og fellesskap. Styret har i det siste deltatt på flere høringer og innspillsmøter, og vi presenterer i dette nummeret vårt interessepolitiske program, som nå ligger til- gjengelig på nettsidene våre. Programmet tydelig- gjør hva vi jobber for, og skal være et verktøy for både lokallag, medlemmer og samarbeidspartnere. Vi er også glade for å kunne dele et varmt og åpent intervju med Titti og familien hennes om erfaringer med BPA-ordningen, samt et intervju med forfatteren av barneboken om Oscar. Slike personlige historier minner oss om hvorfor rettig- heter, tilrettelegging og reell brukermedvirkning betyr så mye i hverdagen.

Fra erfaringsrådene bidrar Truls og Jaliny. Truls forteller om saker han brenner for og Jaliny forteller om sin opplevelse av å være autist og fosterbarn. Erfaringsstemmene er selve kjernen i foreningens arbeid, og gir en viktig retning for både styre, fagmiljø og politikere. Lokallagene våre fortsetter å være hjertet i Autismeforeningen. I dette nummeret får du et innblikk i noe av det Buskerud og Oslo har gjen- nomført av aktiviteter for sine medlemmer – alt fra møteplasser til tilrettelagte arrangementer som bygger nettverk, mestring og fellesskap. Alt i alt byr dette bladet på mye spennende lesing, enten du er nydiagnostisert, pårørende, fagper- son eller mangeårig medlem. Takk for at du er en del av Autismeforeningen i Norge. Sammen fortsetter vi å arbeide for varig god livskvalitet for autister og deres familier, hver dag og hele året. Vi i sentralstyret vil til slutt få ønske dere alle en riktig god og fredelig jul og et godt nyttår. Julehilsen fra sentralstyret og erfaringsråd for voksne. Bak fra venstre Truls Simon Halbakken, Fridtjof Eilertsen, Sondre Bogen-Straume, Olav Helland. Foran fra venstre: Thomas Riise, Carine Strømmen Waal, Titti Aarnes, Sonja Lillevik og Ruth Gravdal

4 AUTISME I DAG

Interessepolitisk program

Interessepolitisk program i AiN

Tekst: Ruth Gravdal

Interessepolitikk handler om hvordan vi som orga- nisasjon påvirker politikere, forvaltning og samfunn slik at hverdagen blir bedre for autistiske personer og deres familier. Gjennom systematisk arbeid med høringsinnspill, møter, mediearbeid og samarbeid med andre aktører, løfter vi medlemmenes erfarin- ger inn i politiske prosesser og sørger for at autis- meperspektivet ikke blir glemt når lover, planer og budsjetter utformes. Interessepolitikk er viktig fordi den gjør medlemmenes erfaringer og behov om til konkrete krav til politikere og myndigheter. Uten interessepolitikk blir mange beslutninger tatt uten at autistiske personer og pårørende blir hørt. God interessepolitikk kan føre til bedre tjenester, tydeli- gere rettigheter og mer forutsigbarhet i hverdagen. Interessepolitisk arbeid gir medlemmer en stemme i samfunnsdebatten og styrker demokratiet. Når vi står samlet om et interessepolitisk program, blir det lettere å få gjennomslag i møter, høringer og politiske prosesser. Fra 1. desember 2025 har Autismeforeningen i Norge et nytt interessepolitisk program som skal være kompasset for hvordan vi jobber for rettig- hetene og livskvaliteten til autistiske personer og deres pårørende. Programmet gjør det tydeligere hva foreningen mener i viktige politiske spørsmål, og gir oss et felles utgangspunkt når vi møter poli- tikere, fagmiljøer og andre beslutningstakere. Slik ble programmet til Interessepolitisk program er utarbeidet av forenin- gens interessepolitiske gruppe, som over lengre tid har jobbet med å samle erfaringer fra medlemmer, lokallag, fagmiljøer og andre relevante prosesser. Forslaget har vært gjennom to høringsrunder i organisasjonen, slik at flest mulig medlemmer har kunnet gi innspill og påvirke innholdet før det ble vedtatt og lagt ut.

Førsteutkast til Interessepolitisk program

2024-2026

Les programmet her

Skann eller klikk på https://autismeforeningen.no/ hva-vi-mener/interessepolitisk-program/

AUTISME I DAG 5

Interessepolitisk program

Hvorfor et interessepolitisk program? For en interessepolitisk medlemsorganisasjon er et tydelig program helt avgjørende for å kunne drive målrettet politisk arbeid og være en tydelig stemme i samfunnsdebatten. Programmet samler foreningens krav og prioriteringer på ett sted, gjør det enklere å stå samlet i møte med myndigheter og gir trygghet for frivillige og tillitsvalgte som repre- senterer foreningen i ulike sammenhenger. Et levende dokument Programmet er ikke ment å være statisk, men et levende dokument som skal utvikles i takt med medlemmenes behov, ny kunnskap og endringer i politikk og regelverk. Det vil derfor bli revidert jevn- lig, og nye erfaringer fra lokallag, likepersonsarbeid, veiledning og politiske prosesser vil være viktige innspill til framtidige oppdateringer.

Bruk programmet der du er Interessepolitisk program blir først virkelig kraftfullt når mange bruker det aktivt. Medlemmer, lokallag og tillitsvalgte oppfordres til å ta programmet fram når de deltar i møter med skole, NAV, kommunen, spesialisthelsetjenesten, politiske partier eller andre aktuelle fora, og gjerne vise til konkrete formulerin- ger når de argumenterer for bedre tjenester og et mer inkluderende samfunn. Vi vil ha flere med på laget Interessepolitisk arbeid er en av bærebjelkene i Autismeforeningen, side om side med medlemsak- tiviteter, likepersonsarbeid og opplysningsarbeid. Foreningen håper at det nye programmet skal senke terskelen for å engasjere seg, gjøre det enklere å ta ordet i offentlige sammenhenger og inspirere flere medlemmer til å bidra til politisk påvirkning lokalt og nasjonalt. Under finner dere en QR-kode som vil ta dere videre til hjemmesiden vår, hvor du finner vårt interessepolitiske program.

Lokallag i Autismeforeningen En oversikt over lokallagene finner du her.

Scann QR-koden for å komme til listen over lokallagene. https://autismeforeningen.no/ lokallag/.

6 AUTISME I DAG

Stillingsutlysning Stillingsutlysning

Vi skal bygge eget sekretariat. Er du vår nye sekretariatsleder eller organisasjonsrådgiver? Vil du være med å bygge et engasjert team som jobber med å skape gode tjenester for våre medlemmer? Vi ser etter deg som er faglig sterk, har gode samarbeidsevner og ønsker å gjøre en forskjell. Søknadsfrist 21. desember.

- Stillingen er en åremålsstilling på fulltid Sekretariatsleder

Kompetanse og kvalifikasjoner

Arbeidsoppgaver

• Ledererfaring • Erfaring fra arbeid i frivillige organisasjoner eller tilsvarende,

• Sekretariatsleder har ansvar for at sentralstyret bistås med saksforberedelser, gjennomføring av vedtak og representative oppgaver. • Sekretariatsleder ivaretar det løpende leder- og personalansvaret for ansatte og administrerer den daglige virksomheten. • Besvare henvendelser pr. telefon og mail fra med- lemmer, tillitsvalgte, med flere • Økonomikontroll (vi kjøper regnskapstjenester fra eksternt regnskapsbyrå) • Forberede landsmøte i organisasjonen, samt andre nasjonale arrangementer • Skrive møteprotokoll fra sentralstyremøter • Skrive innlegg til hjemmesiden og sosiale medier • Skrive artikler til medlemsbladet Autisme i dag • Skrive høringssvar, søknader og rapporter • Administrere medlemsregisteret (Cornerstone) • Administrere hjemmesiden (WordPress) • Andre administrative oppgaver ved behov

• Erfaring med økonomistyring, • Erfaring med personalledelse,

• Dette er en operativ stilling og det er viktig at sekretariatsleder bidrar inn i driften både innenfor organisasjon, informasjon, administrasjon og fag, • Gode kommunikasjonsevner både skriftlig og muntlig, samt forståelse for autisters måte å kom- munisere på, • Erfaring med offentlige søknader og rapportering på disse, • Erfaring med å utarbeide høringssvar, • Erfaring med regnskapssystemer, • Gode dataferdigheter og evne til å lære nye datasystemer, • Strukturert, løsningsorientert og komfortabel med å snakke foran forsamlinger, • Fleksibel og imøtekommende,

Vi tilbyr: Meningsfylte og varierte arbeidsoppgaver, ordnede arbeidsforhold, muligheten til å påvirke egne arbeidsoppgaver, fleksitid. Lønn etter avtale. Stillingen innebærer noe helgejobbing og reising til nasjonale samlinger i løpet av året. Sentralstyret og øvrige tillitsvalgte har frivillige verv i foreningen, og dette innebærer at noen møter og annet arbeid kan forekomme utenom ordinær arbeidstid. Vi vektlegger personlig egnethet. Ønsket oppstartsdato: 1. februar 2026 eller etter avtale. Ved spørsmål om stillingen kontakt Ruth Gravdal, sentralstyreleder, på ruth@autismeforeningen.no eller telefon 93 62 61 84. Søknadsfrist: 21. desember 2025.

AUTISME I DAG 7

Stillingsutlysning

- 100 prosent stilling Organisasjonsrådgiver

Kompetanse og kvalifikasjoner

Arbeidsoppgaver

• Erfaring fra frivillige organisasjoner • Gode kommunikasjonsevner, både skriftlig og muntlig • Erfaring med offentlige søknader og tilhørende rapportering • Erfaring med prosjektledelse • Erfaring med å utarbeide høringssvar • Erfaring med ulike digitale plattformer (regnskap, nettsider, medlemsregister m.m.). Gode dataferdig- heter og evne til å lære nye systemer • Strukturert, løsningsorientert og komfortabel med å snakke foran forsamlinger • Fleksibel og imøtekommende. • Evne til å jobbe selvstendig og ta ansvar. God tilste- deværelse og rolleforståelse.

• Besvare henvendelser pr. telefon og mail fra med- lemmer, tillitsvalgte, med flere • Skrive høringssvar, søknader og rapporter • Økonomikontroll (vi kjøper regnskapstjenester fra eksternt regnskapsbyrå) • Forberede landsmøte i organisasjonen, samt andre nasjonale arrangementer • Skrive møteprotokoll fra sentralstyremøter • Skrive innlegg til hjemmesiden og sosiale medier • Skrive artikler til medlemsbladet Autisme i dag • Administrere medlemsregisteret (Cornerstone) • Administrere nettsiden (WordPress) • Andre administrative oppgaver ved behov

Vi tilbyr: Meningsfylte og varierte arbeidsoppgaver i et sekreta- riat som er i etableringsfasen, ordnede arbeidsforhold, mulighe- ten til å påvirke egne arbeidsoppgaver, fleksitid. Lønn etter avtale. Stillingen innebærer noe helgejobbing og reising til nasjonale samlinger i løpet av året. Sentralstyret og øvrige tillitsvalgte har frivillige verv i foreningen, dette innebærer at noen møter og annet arbeid kan forekomme utenom ordinær arbeidstid. Vi vektlegger personlig egnethet. Ved spørsmål om stillingen kontakt Ruth Gravdal, sentralstyre- leder, på ruth@autismeforeningen.no eller telefon 93 62 61 84. Ønsket oppstartsdato: 1. februar 2026 eller etter avtale. Søknadsfrist: 21. desember 2025.

Les mer og søk her

Skann eller klikk på https://autismeforeningen.no/stilling/

8 AUTISME I DAG

Høring

Autismeforeningen gir sine innspill til statsbudsjettet Autismeforeningen har vært hyppige gjester på Stortinget i høst. – Vi må være med, og vi må bli hørt for å gjøre livet bedre for dem som har autisme, sier leder Ruth Gravdal.

De får kort tid på seg, men får møte dem som tar avgjørelsene. Gjennom høsten har Autismeforeningens sentralstyre og tillits- valgte deltatt i en rekke høringer for å si sitt om statsbudsjettet. Må være med – Vi er veldig opptatt av at vi må være med, sier Ruth Gravdal. Styrelederen i Autismeforeningen har vært på flere høringer om statsbudsjet- tet. Også Sondre Bogen-Straume, Kirsten Bergundhaugen, Titti Aarnes og Sonja Lillevik har representert foreningen på Stortinget. – Vi må bli hørt for at livet skal være bedre og mer rettferdig for dem som har autisme, og ikke minst for alle rundt som er glade i dem, sier Gravdal. Vet for lite om autisme Etter at statsbudsjettet legges frem, åpnes det for høringer om budsjettet med Stortingets fag- komitéer. For foreningen er det et utall saker som må tas opp. AiN-lederen nevner høyere utdanning som et eksempel: - Autismeforeningen i Norge jobber for å få autisme inn i pensum i all høyere utdanning. Politi, sykepleier, lærer, psykolog med flere. I dag

er det kun to dager om autisme i løpet av hele psykologistudiet. Det er de som skal utrede og diagnostisere. Det er alvorlig og svært bekym- ringsfullt sier en betenkt Gravdal. Hun har kon- krete eksempler på psykologer som ikke har nødvendig kompetanse om autisme. Jeg tror at hvis folk hadde hatt mer kunnskap om autisme i de forskjellige livsfasene, ville flere blitt møtt med forståelse og kunnskap, sier Gravdal. Får gjennomslag Etter den hektiske «høringssesongen» på Stortinget understreker Ruth Gravdal at det nytter å stille opp og si sin mening, selv om det tar tid. – Det er viktig for oss å gå på høringer, og vi ser at det nytter. Ting tar tid, men vi må så frøene, sier hun. Autismeforeningen er blant annet glade for å se at det i årets statsbudsjett er lagt frem at uføre kan tjene opp til 1G (kr 130 000) uten avkorting. - Vi har jobbet mye interessepolitisk for å få denne økningen, og det var blant annet tema i vår dialog med Tonje Brenna tidligere i år, forteller Gravdal.

AUTISME I DAG 9

Høring

tilrettelagt arbeid, tiltak for voksne med autisme som ønsker å delta i arbeidslivet, øremerkede midler til tjenester og tiltak for personer med autisme, anerkjennelse av alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) som et offisielt språk, tilbud om selvstendige boløsninger, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), spesialplasser i skole og barnehage – og bedre kunnskap om autisme- spekterdiagnoser i blant annet skolen, helsevese- net og politiet.

Titti Aarnes og Ruth Gravdal

CRPD i menneskerettsloven I tillegg til høringene om statsbudsjettet, har foreningen også vært på høring om inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneske- rettsloven. – Svært gledelig, fastslår Titti Aarnes, varamedlem til sentralstyret i AiN. - Det som er viktig fremover er å sørge for at kom- munene får nødvendig kompetanse og verktøy for å kunne implementere CRPD i blant annet planverk og vedtak. Mange kommuner er usikre på hva CRPD betyr for dem, og det er de som er hovedleverandør for tjenestene og tilbudene som retter seg mot blant annet personer på autisme- spekteret, sier Titti Aarnes. Hun er varamedlem i sentralstyret i AiN.

– Vi blir hørt, men det tar tid, sier Ruth Gravdal (over) – her på høring med Stortingets justiskomité.

Svarer ikke til forventningene I høringene om statsbudsjettet har

Autismeforeningen vært kritiske til at budsjettet ikke svarer forventningene til en regjering som har løftet likestilling, mangfold og bekjempelse av utenforskap som viktige satsingsområder.

Sondre Bogen-Straume (fra venstre), Sonja Lillevik og Kirsten Bergundhaugen er tre av de tillitsvalgte som har representert Autismeforeningen på Stortinget. (Foto: Autismeforeningen)

Videre løfter foreningen frem flere viktige prio- riteringsområder: Styrking av satsingen på varig

10 AUTISME I DAG

Jubileumskonferansen

Vellykket jubileumskonferanse Autismeforeningens 60-årsjubileum ble markert med en varm, innholdsrik konferanse som virkelig viste bredden i engasjementet, kunnskapen og fellesskapet i foreningen.

Tekst: Ruth Gravdal Foto: Olav Helland, Ruth Gravdal og Marlene Martin

Ruth Gravdal, Titti Aarnes, Sondre Bogen Straume og Sonja Lillevik.

En verdig åpning Etter at jeg sammen med resten av styret hadde ønsket alle velkommen, ble konferansen høy- tidelig åpnet av Oslos ordfører, Anne Lindboe. Ordføreren løftet fram den uvurderlige innsatsen alle som jobber frivillig for autismefeltet gjør, både for enkeltmennesker og for samfunnet. Hun understreket hvor viktig Autismeforeningen i Norge er som stemme for mennesker med autisme og deres pårørende, og hvor avgjørende frivilligheten er for å sikre medvirkning, tilhørighet

og påvirkningskraft.

Faglig påfyll og deling av kunnskap Gjennom de to dagene fikk deltakerne et bredt spekter av faglige foredrag fra engasjerte og kunnskapsrike innledere. Våre foredragsholdere delte erfaringer, forskning og praktisk kompetanse som både ga nye perspektiver og konkrete verktøy til videre arbeid i lokallag, tjenester og familier. Barneombudet Mina Gerhardsen var til stede og skrøt av de gode foredragsholdernes evne til å

AUTISME I DAG 11

Jubileumskonferansen

Ordfører Anne Lindboe og styrleder Ruth Gravdal

dele viktig kunnskap om autisme, noe som under- streket konferansens relevans for barns og unges rettigheter. Som styre kjenner vi stor takknem- lighet for den rausheten og profesjonaliteten alle viste, det er nettopp slik kunnskapsdeling som er viktig for å heve kunnskapsnivået om autisme i samfunnet vårt. Historien som gir retning videre Mot slutten av dagen holdt Anne Maj Kvale et sterkt og engasjerende foredrag om Autismeforeningen i Norges historie. Hun har fulgt foreningen gjennom mange år, og ga oss et verdifullt tilbakeblikk på pionerarbeidet, kampene, seirene og fellesskapet som har formet organisa- sjonen. Det var inspirerende å bli minnet om inn- satsen til tidligere tillitsvalgte og medlemmer – en arv som forplikter og gir motivasjon til å fortsette arbeidet for gode livsvilkår for mennesker med autisme i hele landet.

Ordfører Anne Lindboe åpnet konferansen

Festmiddag, fellesskap og kultur Etter en innholdsrik første fagdag var det duket for festmiddag med god mat og godt selskap. Konferansier Niklas Baarli loset oss gjennom kvelden med varm humor, trygg hånd og ekte interesse, og bidro til en uformell og inklude- rende stemning i salen. Mange flotte taler om hva foreningen betyr for så mange gjennom så mange år ble det også. Foreningen fikk også flere flotte gaver som vil pynte opp på vårt nye kon- tor. Kveldens musikalske høydepunkt sto Lars og Konstantin fra A-laget for, med sang og musikk som samlet oss om gleden ved å feire både his- torien og fellesskapet vårt.

En av dem var lokallagsleder Mette Fratini Flesland, som holdt en varm og representativ tale på vegne av lokallagene og synliggjorde alt det viktige som skjer rundt i landet hver eneste dag.

Anne Maj Kvale

12 AUTISME I DAG

Jubileumskonferansen

Takk til alle som bidro Sentralstyret er svært fornøyd med konferansen, og ønsker å rette en stor og hjertelig takk til alle dere 340 som deltok, til foredragsholdere, talere,

underholdere og medlemmer for at dere gjorde jubileumskonferansen til en flott og verdig marke- ring av Autismeforeningens 60 år.

Fra venstre: Konstantin Karakostas, Niklas Baarli, Sonja Lillevik, Sondre Bogen Straume, Ruth Gravdal, Lars Tingelstad og Titti Aarnes

TV- og radiovert Niklas Baarli

Ruth Gravdal og Michael B. Lensing

AUTISME I DAG 13

Jubileumskonferansen

Stjerner, skatter og nevrodiversitet; En reportasje fra Autismeforeningens jubileumskonferanse.

Tekst: Marlene Martin Foto: Olav Helland

Ørsmå dråper yrer ned over Oslo by, og virvler rundt på den magiske måten hvor paraplyer blir til liten nytte. Det er sjelden jeg er så tidlig oppe som jeg er denne grålige novembermorgenen. Vanligvis stres- ser det meg riktig så mye å vite at klokka skal ringe, til de grader at det holder meg våken til langt ut i natten. I natt var intet unntak.

i de mørke morgentimer. Jeg har besluttet at det er verdt det, at det er for noe stort og viktig. Med notatblokken i sekken og paraplyen nytte- løst i hånda finner jeg veien opp mot Holbergs gate og Autismeforeningens 60 års-feiring og jubileumskonferanse. En stjernespekket konferanse I Radisson Blu Scandinavias store konferansesal er over 300 fagfolk, autister og nærstående samlet for

Likevel har jeg altså i dag ikke bare stått opp usedvanlig tidlig, men også toget inn til Oslo

14 AUTISME I DAG

Jubileumskonferansen

å suge inn oppdatert fagkompetanse på autisme- feltet, øke sin forståelse og evne til å tilrettelegge, enten for seg selv, for andre, eller begge deler. Foreningen har lokket med en stjernespekket 2-dagers konferanse. Programmet byr på en bredde som kan friste de fleste, uavhengig av bransjebriller. Her finnes temaer som berører en rekke ulike fag- felt; navn kjent fra store, internasjonale scener, og mindre kjente lokale skatter; forskere og autistiske erfaringskonsulenter.

Vi får utfordret hvordan vi forstår «problemad- ferd», og får verktøy i verktøykassen til å håndtere utfordringer på måter som fungerer, og som bygger oppunder trygghet, tilhørighet, selvstendighet og følelsen av autonomi.

Folk har reist fra fjern og nær. Forventningene er store. Nå har øyeblikket kommet.

Suset i salen stilner da styreleder Ruth Gravdal ønsker oss varmt velkommen. Oslos ordfører, Anne Lindboe, får æren av å åpne ballet. Så er det klart for å ta imot dagens første stjerne.

Psykolog og forfatter Bo Hejlskov Elvén

Hvorfor lønner det seg ikke med belønnings- systemer? Hva er affektsmitte? Hva gjør man om noen slår, eller kaster møbler? Hva bør vi rose, og hva ikke? Å komprimere 2,5 time fullspekket av kompetanse ned til et par linjer er langt forbi min trylleevne. Kanskje er de største «take-awayene» disse: Alt fungerer best når vi møter andre med en innstil- ling om at de gjør så godt de kan. Om det stemmer eller ikke, spiller ingen rolle. Målet er ikke lydighet, men autonomi, og evnen til å selvstendig ta gode beslutninger; Metoden er støtte. Om vi krever for mye, så finner folk løsninger som andre kan oppleve som et problem. Om vi hjelper folk mer enn de behøver, så løser vi problemet. En tå i et hav av forskning Neste person på scenen er Sissel Berge Helverschou, psykologspesialist med doktorgrad

Styreleder Ruth Gravdal og Thomas Riise

Målet er autonomi, metoden er støtte Bo Hejlskov Elvén er et velrenommert navn blant oss som ferdes i autismeverdenen. Det er nok ikke uten grunn at han holder konferansens lengste foredrag; Nemlig føles det som det korteste. Med humor og entusiasme tar han oss gjennom ekspe- rimenter, historier og scenarier som får lavaffektiv tilnærming til å fremstå som den største selvfølge, og salen til å le høyt av seg selv og sin egen praksis.

AUTISME I DAG 15

Jubileumskonferansen

Fra poesi til akademisk teori Kveldens desidert største applaus høster, kanskje overraskende, et hittil ukjent navn for mange. Marte Dalmo, forfatter, autist, og lærer med vide- reutdanning i spesialpedagogikk, helsepedagogikk i møte med sjeldne diagnoser, krisepsykologi m.m. Hun vant SPISS-prisen tidligere i år for sitt arbeid med å løfte frem autistiske stemmer i samfunnsde- batten. Nå står hun på scenen for å snakke om sitt nyutviklede konsept, synlighetslogikk, en analytisk

og spesialisering innen habilitering, forsker ved Autismeenheten – Nasjonal kompetanseenhet for autisme, og del av det tverrfaglige miljøet ved NevSom, Nasjonalt kompetansesenter for nevro- utviklingsforstyrrelser og hypersomnier. Helverschou presenterer funn fra egen forskning, og tar oss igjennom et stort spekter av tilleggsut- fordringer som autister ofte opplever. Spesielt ret- ter hun fokus mot psykiske helseplager som angst,

Forfatter Marte Dalmo

Psykologspesialist Sissel Berge Helverschou

depresjon og spiseforstyrrelser. Hun er også innom temaer som tvang, kravunngåelse, utviklingshem- ming, genetiske syndromer, selvmord, rus og det å bli utsatt for kriminalitet. Her demonstreres det hvor viktig det er å se til- leggsvansker som nettopp det, og ikke som en del av autismediagnosen. Men hva er hva? Og hvordan fanger vi opp tilleggsvansker med mye symptomoverlapping? Her får jeg både svar på spørsmål jeg ikke visste jeg hadde, og sitter igjen med nye spørsmål som gjerne skulle hatt svar. Jeg føler at jeg har fått dyp- pet stortåa ned i et stort hav av forskning, og sitrer etter å hoppe uti med resten av kroppen. Det fin- nes mye spennende å lese i nyere autismeforskning. Samtidig hersker fortsatt mange misoppfatninger. Og mange spørsmål gjenstår fremdeles å dokumen- tere eller besvare.

modell som viser hvordan samfunnets strukturer bidrar til at autister lærer seg å maskere, og hvor- dan dette fører til systematisk misforståelse i møte med støtteapparatet. Med skolehverdagen som utgangspunkt forklarer hun utfordringer autister ofte møter med en inn- sikt og dybdeforståelse som bare selvopplevelse kan gi. Lærdommen som deles oppleves både som grunnleggende og inngående på samme tid, og er overførbar til alle områder av livet. Iblandet poetiske innslag og eksempler fra eget liv setter hun til live akademisk teori til noe som blir både emosjonelt, nært og virkelig. Og som med slaget av en tryllestav blir plutselig komplekse sam- menhenger utrolig lettfattelige.

Dalmo deler innsikt som hjelper oss til bedre å forstå grunnlaget for hva som forårsaker psykisk

16 AUTISME I DAG

Jubileumskonferansen

uhelse og rusproblematikk hos autister; hvordan det som oppleves som en pause for en person, for en annen kan være det mest belastende punktet på dagen; og den evige runddans av hvordan sam- funnet underbygger maskering som en nødvendig overlevelsesmekanisme, samtidig som det blir en barriere for støtte, helse og riktig hjelp. Doomed if you do, doomed if you don't. Selskap for en spenstig 60-åring Med to personlige beretninger, minner og histo- rier fra foreningens spede begynnelse, og utvikling igjennom 6 tiår, avrundes den formelle delen av første konferansedag. Mens salen tømmes og pyn- tes til fest, trekker jeg til hotellrommet for et sårt trengt pust i bakken, og opplading til selskapsdelen av jubileumsmarkeringen. Da dørene til salen igjen åpnes denne kvelden, og nyfreshe gjester i dresser og kjoler finner plass rundt rekker av rundbord med duk og stearinlys, henger selskapsånden løst i lokalet. Stemningen er lystig, mens belysningen i salen er deilig dunkel. Ved hver kuvert ligger store servietter og selskapelig mange kniver og gafler, i påvente av en tre-retters middag.

gjennom kvelden. Det klappes og jubles over musi- kalske innslag fra Konstantin Karakostas og Lars Tingelstad, og en rekke taler og gratulasjoner til ære for den livskraftige 60-års-jubilanten. Klirringen i glass og bestikk, og murringen av gode samtaler fyller rommet mellom sceneopptredenene. Gamle venner sees igjen, nye bekjentskaper stiftes.

Konstantin Karakostas og Lars Tingelstad

TV- og radiovert Niklas Baarli leder oss entusiastisk

En ridder for autismeforskning Lite søvn til tross, er det tidlig opp og på'n igjen. Frokostbuffet i hotellrestauranten smaker alltid bedre enn den samme maten hjemme. Merkelige greier. Køen til kaffemaskinen føles en mil lang. Det er nok ikke bare jeg som har hatt en sein kveld. Men når bjella klinger får tomme kaffekopper bare vente. Det er andre ting i dag som er viktigere enn koffein. Øyeblikket mange har ventet på får vi nemlig nå på dag to av konferansen. Autismeforsker, og utnevnt ridder, Sir Simon Baron-Cohen taler til salen fra Storbritannia via storskjerm. Navnet trenger neppe noen detaljert introduksjon, og skulle alle hans meritter nevnes, ville det kreve sitt eget kapittel. Presentasjonen vi får bevitne i dag handler om «the prenatal sex steroid theory of autism», en teori om sammenhengen mellom autisme og

Dekket til festmiddag

AUTISME I DAG 17

Jubileumskonferansen

Med selvironi og humor takler Masternes et alvorlig tema på en positiv måte. Med innslag av autisme- bingo og stikk til stereotypiske fremstillinger i popu- lærkulturen deler han sin personlige historie om rus og utenforskap, og veien til et bedre liv igjennom det å motta en autismediagnose som voksen.

Autismeforsker Sir Simon Baron-Cohen

hormonbalansen i fostervannet under graviditeten. Selv om Baron-Cohen forsker på mulige årsaker til autisme, gjør han et poeng av å si at vi ikke skal bruke dette til å utslette autisme, men at vi må akseptere autisme som en del av det menneskelig mangfoldet, behandle det som forårsaker stress, men ikke endre personen. «We should be accepting autism as a part of neu- rodiversity and human diversity. We should be tre- ating symptoms that cause distress; Anxiety for example would be a good target for treatment. But autism itself, we described as a disability and a dif- ference. For the disabilities we should be providing support, as much support as we can. And for the differences, we should be accepting those differen- ces, not trying to change the person.» Etter en grundig gjennomgang av funn fra forskningsverdenen, åpner han opp for spørsmål fra salen, som ivrig benytter muligheten til å pirke i kunnskap og teorier hos en av verdens mest kjente autismeforskere. Humor, alvor og autismebingo Fra en stjerne til en annen; Neste taler ut er Jon Are Masternes, miljøterapeut og hjemmeveileder, også kjent som rapper under pseudonymet Klish. Om noen synes fostervannsprøver, hormoner og genetikk var en tung måte å starte morgenen på, så er dette innslaget forfriskende lett å følge med på, på alle måter.

Miljøterapeut og hjemmeveileder Jon Are Masternes

Selvskadende adferd og utviklingshemming Arvid Nikolai Kildahl er, i tillegg til å være bror til en autist, spesialist i klinisk voksenpsykologi med doktorgrad på post-traumatisk stresslidelse hos voksne med autisme og utviklingshemming, forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for utviklings- hemming og psykisk helse, og ved Nasjonalt kom- petansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier. Nå står han på scenen for å snakke til oss om selvskadende atferd og psykisk helse hos autistiske voksne med alvorlig utviklingshemming. Kildahl har bidratt til forskning på feltet, og hva har de avdekket? Jo, nå skal du høre. Autistiske mennesker, utviklingshemming eller ikke, har selv- skadende adferd av samme årsaker som alle andre! Hvem hadde trodd det.. (merk at dette er mitt inn- slag av sarkasme og ironi.) Derimot har autister en høyere risiko for å utsettes for nettopp det som forårsaker selvskadende adferd, som depresjon, traumer, stress og psykisk uhelse for øvrig. Kildahl viser tilbake til punkter fra gårsdagens frem- legg av Hejlskov om følelse av maktesløshet og lavaffektiv tilnærming, og til Helverschous presen- tasjon om psykisk uhelse blant autister. Samtidig

18 AUTISME I DAG

Jubileumskonferansen

dras det hele sammen rundt temaet selvskading og utviklingshemming, og konkretiseres gjennom flere caser fra virkeligheten, eksempler på tiltakene de iverksatte og utfallene de erfarte. En nyttig fore- lesning som utvilsomt mange flere burde høre.

forebygging og recovery, samt en påminnelse om hvor lang tid det kan ta fra noe oppdages og omta- les, til det blir allmennkunnskap og innhold i lære- bøker. Skremmende.

Spesialist i klinisk voksenpsykologi, Arvid Nikolai Kildahl

Erfaringskonsulent Kristine Victoria Magnus

Autistisk utbrenthet Erfaringskonsulent Kristine Victoria Magnus har fått æren av å avslutte ballet. Det passer fint, for foredraget plukker opp elementer fra mye av det vi har lært disse to dagene.

Ingen Ole Brumm for den nevrodivergente Hjernen er sliten etter to intense dager med mye folk, inntrykk og lærdom, holdt oppe av adrenalin- kick, alt for mange kopper kaffe, wienerbrød og minicroissanter. Jeg vet at smellen vil komme med en gang det er trygt, og forbereder meg på å hvile omtrent en uke på sofaen. Allerede i bilen på vei hjem går lufta ut av ballongen. Når formen er god nok til å starte på denne artik- kelen har det gått nesten en uke. Selve skrivingen tar minst like lang tid. Fokuset holder ikke lenge av gangen, og krever vanvittig med ressurser. Dalmo forklarte hjernen sin som en Ferrari som kan kjøre fortere enn de fleste, men uten ratt og pedaler. Det kan jeg kjenne meg igjen i. Jeg klager ikke. Jeg har lært meg at det er sånn, er forberedt og tar forholdsregler. Når jeg tar hensyn til egen fungering så kan jeg få til det aller meste. Men jeg kan ikke gjøre som Ole Brumm, si «ja takk, begge deler». Da ender jeg fort i veggen.

Temaet er autistisk utbrenthet; et tema det forelø- pig snakkes alt for lite om her i landet.

For hva skjer egentlig med hjernen og kroppen når man hele tiden strekker seg etter krav og forvent- ninger som overgår egen evne? Ikke som følge av midlertidige overbelastninger på jobb, eller i kre- vende omsorgssituasjoner, men som et konstant forhøyet grunnstress fra hverdagslige livsbelastnin- ger uten tilstrekkelig støtte, og uten forståelse og empati fra det nevrotypiske samfunnet? Når man lever et liv som autistisk uten at det tas hensyn til det? Hva sier forskningen så langt, og hva skulle vi gjerne visst mer om? Gjennom illustrasjoner og eksempler fra hverdagslivet brytes forskningsresultater ned til noe som er lett håndgripelig og overførbart til ulike situasjoner. Vi får innsikt i definisjoner, årsaker,

Jeg må prioritere og tilrettelegge. Gjøre ting på mine egne premisser. Å forstå dette var dyrekjøpt

AUTISME I DAG 19

Jubileumskonferansen

erfaring for en som har vært utbrent en større del av livet enn jeg ikke har vært det. Som kan krysse svart nedover lista over tidligere helseplager som følge av mangel på tilrettelegging, hjelp og forstå- else i hjelpeapparatet. Det blir ingen hurra for mas- kering her i gården. Nå gir jeg meg selv svært god tid i min nøye til- rettelagte hverdag. Jeg legger stadig bare en plan om dagen, uansett hvor stor eller liten. Dette er prosjektet mitt frem til det er ferdig. Så får heller treningen og klesvasken vente. Nevrodiversitet, det røde nøstet Så hva var essensen av det hele? Hva sitter jeg igjen med etter å ha bearbeidet og fordøyd konferan- sen? Etterhvert som jeg skriver og får prosessert det hele, dukker mange røde tråder opp i framlegg etter fremlegg, taler etter taler. Jeg forsøker å nøste dem sammen. Vi må forstå autisme i lys av nevrodiversitet! Det er ikke inne i personen at funksjonshemming skjer, men i møte med et samfunn som ikke passer en autistisk fungeringsmåte. Hjernen kan ikke, og skal ikke, endres. Men vi kan endre omgivelsene, og hvordan samfunnet møter annerledeshet og autis- tisk fungering. Endre holdningene og systemet, ikke individet. Å fange opp og behandle psykisk uhelse er alfa og omega for alles velvære, også for autister! Vi må behandle tilleggsvansker, kartlegge og fjerne det som forårsaker grunnstresset, tilrettelegge og hjelpe mer enn personen behøver. Å ikke kunne være tro mot seg selv, eller oppleve at egne grenser ikke teller, skaper dårlig grobunn for helse og velvære. Vi må bygge oppunder auto- nomi, lære å kjenne og respektere våre egne styrker og forutsetninger, stå opp for våre behov og sette sunne grenser.

Det fungerer best når vi møter individer med en innstilling om at de gjør så godt de kan. Når ting ikke fungerer, ikke anta vond vilje, men la oss være nysgjerrige på hvordan vedkommende opplever situasjonen. Nok gaslighting! Vi må stille oss spørsmålet «Hva er det vi misforstår med hverandre?» Det er perso- nens egen opplevelse som teller. Hva som oppleves som en trussel, og skaper ubehag og utrygghet, er ulikt for alle. Når man har en hjerne og et nerve- system som fungerer annerledes enn majoriteten, blir opplevelsene som danner grunnlaget for tilvæ- relsen annerledes også, og vi må handle deretter. Forståelsen av autisme har skutt fart de seneste årene. Forskningsverdenen i dag ser ganske anner- ledes ut enn den gjorde for bare et tiår siden.

Kanskje vi ikke skal børste støvet av gamle lærebø- ker, men løfte opp nye?

Jeg sier som katten i Alice i Eventyrland; Mitt favoritt-sitat siden lenge før jeg visste at jeg var autistisk. «Jeg er ikke gal. Min virkelighet er bare annerledes enn din.» Forstår vi det, og tilpasser oss deretter, så blir verden mye bedre for alle.

20 AUTISME I DAG

BPA

BPA – Et likestillingsverktøy Med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) får Nikolai Aarnes Halvorsen og hans familie mulighet til et liv med større frihet, medbestemmelse og deltakelse, på sine premisser. I et samfunn der tilbudet fortsatt er lite brukt, viser ny forskning at BPA er et kostnadseffektivt og treffsikkert virkemiddel for å sikre selvstendighet og inkludering.

Tekst: Charlotte Braathe Foto: Private

Nikolai fikk vedtak om BPA våren 2020. Det var kommunen som anbefalte BPA som en mulighet for Nikolai. Kommunen foreslo også å ha avlastnings- vedtak som en del av BPA vedtaket, noe familien tenkte var verdt et forsøk og som de ikke angrer på i ettertid. For både Nikolai, storebror og foreldre innebar det å få BPAer inn i livet en stor endring. I forkant var de veldig spente på hvordan det ville bli å få noen fremmede mennesker inn i hjemmet sitt et bety- delig antall timer flere dager i uken. Ville de gå oppå hverandre, ville det bli kunstig, slitsomt, mer belastende enn avlastende. De var også spente på ansettelsesprosessen, og om de ville finne de rette personene. Vi var heldige som fikk god informasjon fra kom- munen i forkant om hva BPA er, om styrker og om mulige utfordringer sier Titti Aarnes, mammaen til Nikolai. Hvordan var prosessen videre? Når vi var enige om at BPA var verdt et forsøk fikk Nikolai et vedtak om BPA, og han var nå blitt det som kalles vedtakseier. Vi fikk en oversikt over alle BPA-driftsleverandørene kommunen vår har avtale med. Jeg ringte de alle, fikk et lite inntrykk av hvor- dan de jobbet, og hvordan de fulgte opp. Vi landet på en leverandør og vi fikk vår egen rådgiver der. Jeg skrev kontrakt som arbeidsleder i BPA ordningen, og fikk opplæring og kurs i den rollen. Så startet

Jørgen, Titti, Nikolai, Roger og Linus

prosessen med å ansette BPAer. Jeg skrev stillings- annonsen, med god veiledning fra rådgiver. Vi fikk over 60 søkere, og det var en stor jobb og prosess å vurdere hvem som skulle videre til førstegangsin- tervju. Deretter skulle vi gjennomføre førstegang- sintervjuer sammen med rådgiver. Akkurat da slo coronna ned over landet og gode råd var dyre. Da lærte jeg at det var noe som het Zoom og Teams, og vi var de første som gjennomførte førstegangsin- tervjuene digitalt med vårt BPA-firma, og det gikk overraskende bra. Andregangsintervjuene gjennom- førte vi utendørs i hagen med to meters avstand. Jeg har skrevet stillingsannonser og ansatt per- soner i arbeidslivet, men det er noe helt annet å skulle intervjue de som skal ta vare på og sørge for gode og trygge dager for barnet ditt. Det var utrolig mange fine mennesker på intervju, så jeg følte meg raskt trygt på at dette ville bli bra. To assistenter

AUTISME I DAG 21

BPA

ble ansatt og vi var i gang. Jeg som arbeidsleder har ansvaret for å lage stillingsinstruks, HMS ruti- ner, opplæring, skrive vaktplaner, følge opp ferier og medarbeidersamtaler. BPA firmaet har arbeids- giveransvaret, det vil si de håndterer alt av lønn, forsikring, sykemeldinger, rapporter til kommunen med mer. Hvordan endret hverdagen deres som familie seg med BPA og hvordan endret hverdagen seg for Nikolai? Endringen kom ganske raskt. Nikolai blomstret med sine assistenter. Det viste seg å være alt vi hadde håpet på og litt for Nikolai med BPA’er. De skaper trygghet både for Nikolai og oss. De bidrar til godt innhold i Nikolai sin hverdag, at han kan delta på aktiviteter uavhengig av oss foreldre. Og ikke minst at Nikolai kan velge å være hjemme, og ikke bli med på aktiviteter, uavhengig av oss. BPAene er rollemodeller, venner, og ivaretar nødvendig individuell tilrettelegging og skjerming, som medfører at verden blir et trygt sted å navi- gere i.

har utfordringer på disse områdene. Vi har fått veldig mange søkere de gangene vi har søkt etter flere BPAer. I dag har Nikolai syv gode assistenter. Vi opplever stabilitet og kontinuitet, lite sykefravær og opplever å ha et veldig godt samarbeid med alle assistentene. Det oppleves verken kunstig eller kre- vende at assistentene er i hjemmet vårt. En grunn til det kan være at vi alltid har hatt huset fullt, sto- rebror på 23 år hadde mens han bodde hjemme all- tid åpen dør. Med assistenter i samme aldersgruppe oppleves det på samme måte og at Nikolai nå har åpen dør. Vi har åpen dialog med assistentene og er svært fleksible begge veier. Hva betyr det for deg at Nikolai kan ha bruker- styrt personlig assistanse, at han og dere selv kan være med og bestemme hvordan dagene legges opp? Nikolai vil med stor sannsynlighet trenge assistanse gjennom hele livet sitt. BPA er en god ordning hvor han har frihet, han blir likestilt i samfunnet med BPA, han styrer i stor grad hverdagene selv sammen med sine assistenter. Trenger han skjermede rolige dager har de det. Ønsker han å dra til Oslo eller ta fergen til besteforeldre i Horten og spise lapskaus kan de gjøre det. Hva tenker du at andre kan få ut av å ha BPA? Dersom man har behov for tjenester som kan dekkes av en BPA-ordning kan man få friheten og bli mer likestilt på å kunne delta på ulike arenaer i samfunnet, man kan få bistand med oppgaver som er umulig eller for krevende å utføre på egen hånd og man kan få tryggheten i at det er en som ivaretar deg både hjemme og utenfor hjemmet. For foresatte kan et BPA-vedtak være avgjørende for at man kan stå i jobb, dra på fotballkampen til de andre barna, gå ut og spise middag på restau- rant eller til og med at den ferieturen faktisk blir en realitet, og at ferien faktisk blir ferie for hele familien. Hvorfor tror du at mange i målgruppen fortsatt ikke får BPA? Altfor mange står i en kamp med kommunen sin for å få på plass et BPA-vedtak, eller få nok timer i et BPA-vedtak. Jeg vet ikke hvorfor kommunene

BPA Daniel Berling og Nikolai

Er det noen utfordringer dere har møtt under- veis i forhold til bemanning, kontinuitet, plan- legging, kommunikasjon med assistenter eller kommunen? Jeg vet at vi har vært veldig heldige, og at mange

22 AUTISME I DAG

BPA

håndhever det så strengt, men tror jo at kom- muneøkonomien spiller en stor rolle inn i denne håndhevingen. En del kommuner informerer ikke godt nok om ordningen, så det er mange som ikke vet hva det innebærer eller kjenner til muligheten til å søke på denne tjenesten. Hva mener du at samfunnet bør ha fokus på når det gjelder BPA framover? I dag er det store geografiske ulikheter på om du får dette tilbudet og med hvilke vedtaksstørrelser.

fritt flytte uten risiko for å miste den nødvendige tilretteleggingen de er avhengige av for å stå i jobb eller leve et sosialt liv med venner, kjæreste, fritids- aktiviteter og deltakelse i organisasjons-/frivillig arbeid. I dag er det også familier som opplever at de må flytte til en annen kommune for å få nødvendige tjenester organisert i en BPA-ordning. August 2025 ble rapporten «Samfunnsøkonomisk analyse av BPA-ordningen» publisert. Oppdragsgiver for rapporten er BPA-koalisjonen. Rapporten konkluderer med at BPA, når den bru- kes etter intensjonen, er et kostnadseffektivt vir- kemiddel sammenlignet med tradisjonelle helse og omsorgstjenester. Selv om ordningen totalt sett er liten (i antall bru- kere), er den ekstremt viktig for dem som har det, fordi BPA gir mulighet for selv å definere hva slags tjenester man trenger, for å sikre medbestemmelse, selvstendighet og deltakelse i samfunnet. Det er store variasjoner mellom kommuner (og innen kommuner) i hvordan BPA blir forvaltet og tildelt, noe som betyr at ikke alle har like muligheter til å få tilbudet, selv om de har behov. Vi ser frem mot innstillingen fra ekspertutvalget om brukerstyrt personlig assistanse. Den skal leveres 15. desember 2026.

BPA Silje Kjenslie og Nikolai klare for knask eller knep på halloween

Regjeringen satt 13. oktober i år ned et ekspertut- valg om brukerstyrt personlig assistanse. Utvalget skal vurdere hvordan BPA kan innrettes for å bidra til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse. Dette utvalget skal også vurdere statlig forvaltning av bru- kerstyrt personlig assistanse ifølge leder for utval- get, Christi Kvam. Dette er av avgjørende betyd- ning mener jeg for å ivareta likebehandling. Det er flere grunner til det. Om du i dag har BPA-ordning i en kommune og ønsker å flytte til en annen kom- mune på grunn av jobb, studier eller kjærligheten må du søke ny kommune om å motta tjenester i en BPA-ordning. Da er det ikke gitt at du får vedtak om BPA i det hele tatt, eller får vedtak på et annet timeantall. Denne manglende sømløsheten gjør at personer som trenger tjenester organisert i en BPA- ordning i dag ikke er likestilt med andre, de kan ikke

BPA Christoffer Mebostad og Nikolai på Kiel-tur

AUTISME I DAG 23

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36

Made with FlippingBook Digital Proposal Creator