Jubileumskonferansen
erfaring for en som har vært utbrent en større del av livet enn jeg ikke har vært det. Som kan krysse svart nedover lista over tidligere helseplager som følge av mangel på tilrettelegging, hjelp og forstå- else i hjelpeapparatet. Det blir ingen hurra for mas- kering her i gården. Nå gir jeg meg selv svært god tid i min nøye til- rettelagte hverdag. Jeg legger stadig bare en plan om dagen, uansett hvor stor eller liten. Dette er prosjektet mitt frem til det er ferdig. Så får heller treningen og klesvasken vente. Nevrodiversitet, det røde nøstet Så hva var essensen av det hele? Hva sitter jeg igjen med etter å ha bearbeidet og fordøyd konferan- sen? Etterhvert som jeg skriver og får prosessert det hele, dukker mange røde tråder opp i framlegg etter fremlegg, taler etter taler. Jeg forsøker å nøste dem sammen. Vi må forstå autisme i lys av nevrodiversitet! Det er ikke inne i personen at funksjonshemming skjer, men i møte med et samfunn som ikke passer en autistisk fungeringsmåte. Hjernen kan ikke, og skal ikke, endres. Men vi kan endre omgivelsene, og hvordan samfunnet møter annerledeshet og autis- tisk fungering. Endre holdningene og systemet, ikke individet. Å fange opp og behandle psykisk uhelse er alfa og omega for alles velvære, også for autister! Vi må behandle tilleggsvansker, kartlegge og fjerne det som forårsaker grunnstresset, tilrettelegge og hjelpe mer enn personen behøver. Å ikke kunne være tro mot seg selv, eller oppleve at egne grenser ikke teller, skaper dårlig grobunn for helse og velvære. Vi må bygge oppunder auto- nomi, lære å kjenne og respektere våre egne styrker og forutsetninger, stå opp for våre behov og sette sunne grenser.
Det fungerer best når vi møter individer med en innstilling om at de gjør så godt de kan. Når ting ikke fungerer, ikke anta vond vilje, men la oss være nysgjerrige på hvordan vedkommende opplever situasjonen. Nok gaslighting! Vi må stille oss spørsmålet «Hva er det vi misforstår med hverandre?» Det er perso- nens egen opplevelse som teller. Hva som oppleves som en trussel, og skaper ubehag og utrygghet, er ulikt for alle. Når man har en hjerne og et nerve- system som fungerer annerledes enn majoriteten, blir opplevelsene som danner grunnlaget for tilvæ- relsen annerledes også, og vi må handle deretter. Forståelsen av autisme har skutt fart de seneste årene. Forskningsverdenen i dag ser ganske anner- ledes ut enn den gjorde for bare et tiår siden.
Kanskje vi ikke skal børste støvet av gamle lærebø- ker, men løfte opp nye?
Jeg sier som katten i Alice i Eventyrland; Mitt favoritt-sitat siden lenge før jeg visste at jeg var autistisk. «Jeg er ikke gal. Min virkelighet er bare annerledes enn din.» Forstår vi det, og tilpasser oss deretter, så blir verden mye bedre for alle.
20 AUTISME I DAG
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator