21. ÅRGANG 3/2024
NÅ ER DET GUTTAS TUR
Bidragsytere i denne utgaven
3/2024 – 21. årgang
DANIEL ASK Prostatakreftforeningen, hovedstyreleder
Hovedstyreleder Daniel Ask Redaktør Elisabeth Duran
ANDREAS HOLE Prostatakreftforeningen, sekretariatet
Design og layout Orgservice / Tomy Hoang
Forsidefoto Per Heimly
GENVER QUIRINO Prostatakreftforeningen, sekretariatet
Prostatakreftforeningen Wergelandsveien 1-3, 0167 Oslo 22 53 55 35 post@prostatakreft.no
MARIE KLEVE Journalist
prostatakreft.no Org.nr: 987 509 791
SØLVE STANG Journalist
Gavekonto 5081 08 74268
Takk til øvrige bidragsytere
STOFF OG TIPS Vi tar gjerne imot stoff og tips fra medlemmene og andre lesere. For hen vendelser send en e-post til post@prostatakreft.no
PER GJERTSEN, Styremedlem i hovedstyret
EGIL STANGELAND, Leder Sør-Rogaland
Innsendte bidrag kan bli redigert og forkortet.
BJØRN HARALD JOHANSEN, Leder PROFO Haugalandet og Fonna
HANS BJARNE RIISE, Leder PROFO Romerike
Innhold PROFO-nytt 3/2024, 21. årgang
4
8
10
Leder har ordet
Ny pasienthåndbok ute nå
To ganger på TV 2 i løpet av en uke
14
22
34
Arendalsuka 2024
Bartekampen 2024
Medlemsportrett: Lars Brubæk
38
42
44 ProBio International Investigators Meeting
Intervju med urolog Kirsti Aas
Nordisk treff i Helsinki
46
47
48
Lokallag Haugalandet og Fonna
Lokallag Romerike
Oversikt hovedstyre og lokallag i PROFO
LEDER Giverglede og boklansering
Det ble som forventet en travel sensommer, med to vellykkede møter under Arendalsuka. I slutten av august var endelig de nordiske samarbeidsmøtene en virkelighet igjen. Denne gangen var det Finland sin tur å organisere det. Du kan lese mer om både Arendalsuka og omvisning og faglige møter i Helsinki lenger bak i dette nummeret av PROFO-nytt.
Daniel Ask, hovedstyreleder Alfred Rønnestad
God, rikelig og korrekt informasjon er viktig. Derfor er vi glad og takknemlig for å ha fullført den lenge etterlengta boka om prostatakreft. Dette er ei bok som er beregnet å gis til alle nydiagnostiserte prostatakreftpasienter og pårørende. Boka er blitt godt mottatt og fått god omtale av både fagfolk og legfolk. En stor takk til både vår fagspesialist, redaktør, journalist og alle bidragsyterne. Den høytidelige boklanseringen på selveste Litteraturhuset skapte "ringer i vannet". Hendelsen fikk en fin omtale i riksmedia, både i TV2´s nyhetsending og i "God Morgen Norge".
Helgen 20.-22. september var lokallagenes representanter samlet til Tillitsvalgtskonferanse på Klækken Hotel. Når undertegnede orienterte om status for et PSA-basert pilotprosjekt i Norge, kom "eksplosjonen". I løpet av timer var der lovnad fra forsamlingen på 1 million kroner, fordelt på kr. 450 000 som personlige gaver og kr. 550 000 fra ulike lokallag. Utrolig! En stor takk til representant fra Oslo Prostatakreftforening som dro det hele i gang. I den påfølgende uka kom det inn ytterligere kr. 300 000. Vi samlet
4
PROFO-NYTT 3/2024
Aslak Bonde og Daniel Ask under åpningen av Arendalsuka 2024.
inn 1,3 millioner kroner øremerket et etterlengtet pilotprosjekt. Et pilotprosjekt som skal danne grunnlaget for et nasjonalt screeningprogram. Den enorme giverglede og engasjement tilskriver jeg 20-års "kamp for rettferdighet". Det har ikke vært så enkelt for mange prostatakreftpasienter disse 20-årene å forstå hvorfor så lite har blitt gjort, og at tiden ikke var moden. Mye skyldres enorm overbehandling. Når man opplever at familie og nære venner dør
så alt for tidlig av prostatakreft, er det vanskelig å forstå hvorfor så lite blir gjort av helsemyndighetene. Etter "gjennombruddsåret" 2021 og Norsk Urologisk Forening´s Policy Document i desember 2022,- har vi utålmodig ventet på igangsetting av et organisert prosjekt. Et samstemt urologisk miljø er enig om at tiden er moden for et pilotprosjekt, på lik linje med flere andre land i Europa. 2025 vil trolig være året da "drømmen" vår går i oppfyllelse.
5
PROFO-NYTT 3/2024
Vi er svært takknemlig for det forberedende arbeidet som allerede er gjort av fagfolk ved Ahus. Ut ifra lignende pilotprosjekt i andre land, vet vi at dette vil redde mange liv og gi en lang bedre livskvalitet for mange; grunnet tidlig oppdagelse. Ja, vi er utrolig takknemlig for innsatsen og enigheten i det urologiske miljøet. Med det moderne diagnostiske verktøyet man har til rådighet i dag, skulle det nesten bare mangle. Dessverre er ikke alle faggrupper like godt oppdatert. "Ting tar tid". Selv mange onkologer (kreftleger) er uvitende om den moderne utredningen med blant annet risikokalkulator. Enkelte kreftleger mener det er forståelig når de ikke ser prostatakreftpasienten før han skal behandles for langtkommen prostatakreft. Den faggruppen som er den største bremsen for tidlig oppdagelse er fastlegene. De følger egne "hjemmelagde" urgamle regler fra sin fagforening, om å ikke teste pasienter som ikke har symptom. De bryter med Den Nasjonale Handlingsplan fra Helsedirektoratet som sir noe helt annet. Mange fastleger har "brent" seg gjennom "ukloke" valg, pasientskadeerstatninger på grunn av
pasienter som har kommet for sen til å få kurativ behandling. Så, fastleger, skjerp dere! Det skjer intet "farlig" om dere tar en blodprøve, informerer og eventuelt sender pasienten til spesialisthelsetjenesten. 6.-8. oktober var to fra styret invitert til ProBio konferansen i Stockholm. ProBio er en akademisk studie hvor man benytter ulike kombinasjonsbehandlinger på metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft (mCRPC), som gir håp om økt overlevelse. Selv om det stadig kommer nye medisiner og behandlingsmetoder for de med metastaser/langtkommen prostatakreft, så er det beste for "statens lommebok" og for pasientenes livskvalitet, med tidlig oppdagelse. Det viser ulike studier. Høsten er snart over, november er like om hjørnet. Det betyr en ny DNP (Den Nasjonale Prostatakreftdagen), med mange interessante foredrag og debatter, og ikke minst "Bartekampen", kampanjen vår som skal være med til å realisere det regionale pilotprosjektet vårt. Lykke til med innsamlingen!
6
PROFO-NYTT 3/2024
1 AV 5 MENN FÅR PROSTATAKREFT
Ditt bidrag redder liv.
Vipps til 669476
www.bartekampen.no
Ny pasient- håndbok ute nå
Nå er den her! 28. august ble Prostatakreftforeningens nye håndbok lansert med et arrangement i storsalen på Litteraturhuset i Oslo. «Prostatakreft – hva nå» er en praktisk guide både til deg som har fått prostatakreft og til dine nærmeste.
Marie Kleve
Lik informasjon til alle Hvilke ulike behandlinger finnes? Hva er bivirkningene? Hvordan kan samlivet bli påvirket? Svært mye har skjedd innen både diagnostikk og behandling av prostata- kreft de siste årene, men i et langstrakt land som Norge kan tilgangen på informasjon og støttetilbud variere mye. Med denne boken skal du slippe å google deg fram til det du lurer på. Lista over bidragsytere er lang, og flere av kapitlene er skrevet av landets fremste eksperter på sine respektive felt.
Alle nye medlemmer i Prostatakreftforeningen vil få boken i posten, men den kan også sendes ut til alle andre som etterspør den. Selv om
8
PROFO-NYTT 3/2024
den er spesielt rettet mot de som nylig har fått diagnosen, og som derfor kan ha et spesielt stort informasjonsbehov, kan mye av innholdet være relevant også for mer erfarne medlemmer. Hva vil skje nå? Kapitlene er sortert i fem deler, der den første gir en innføring i prostata, PSA og prostatakreft, samt hvordan utredningen foregår og hva som ligger bak de ulike graderingene og risikogruppene. Andre del gir en oversikt over behandlingsmetodene som finnes og tar blant annet for seg fordeler og ulemper ved de forskjellige alternativene. Den tredje delen handler om tiden etter behandling og forklarer hvordan oppfølgingen vil foregå, i tillegg til å informere om rehabiliteringstilbud, mulige seneffekter som inkontinens og fatigue, og hva som eventuelt skjer hvis du får tilbakefall. Hva kan du gjøre? kapittel skrevet spesielt til partneren. I denne delen får du svar på mange av de spørsmålene som det kanskje ikke er så lett å verken stille eller få svar på av fastlegen. Flere spesialister Del fire er satt av til samliv og seksualitet og inkluderer et eget
innen sexologisk rådgivning har bidratt. Samtidig får du også mange råd om kommunikasjon, ikke bare med kjærester og partnere, men også med andre pårørende. Den femte og siste delen handler om hva du kan gjøre selv når det gjelder for eksempel kosthold og trening, men også hva du har krav på eller mulighet til å få av støtte. Her får du råd om både økonomisk og praktisk støtte, i tillegg til steder du kan henvende deg hvis det er mer du lurer på. Boken skal etter planen revideres jevnlig, slik at den alltid vil være oppdatert med ny, relevant kunnskap og nye behandlingsmetoder.
Ny håndbok for pasienter og pårørende med svar på det du lurer på.
• Boken vil bli distribuert gjennom behandlende sykehus via PROFOs lokallag eller sekretariatet • Alle nye medlemmer vil få boken som en del av velkomstpakken • Eksisterende medlemmer vil kunne få boken tilsendt mot porto og ekspedisjonsgebyr (Så lenge opplaget holder)
PROFO I MEDIA
TO GANGER PÅ TV 2 I LØPET AV EN UKE I høst har Prostatakreftforeningen vært svært aktive i media, med intervjuer og innslag på både TV 2-nyhetene og i God Morgen Norge.
Genver Quirino Alfred Rønnestad
TV 2-nyhetene Styreleder Daniel Ask stilte opp tidlig morgen 28. august for å delta på TV 2-nyhetene. På sendingen fikk han selskap av overlege, onkolog og konstituert fagdirektør ved Sykehuset Østfold, Andreas Stensvold. Innslaget satte søkelys på prostatakreft og sykdommens utvikling i Norge, og løftet frem at antallet menn som lever med prostatakreft har tredoblet seg over de siste tjue årene. For mange av disse mennene vil PROFOs nye bok «Prostatakreft – hva nå?» være en etterlengtet ressurs.
Boken gir nye prostatakreftpasienter informasjonen som trengs for å bedre forstå sykdommen, behandlingsalternativene og livet etter behandling. Daniel og Andreas ble invitert til å diskutere arbeidet med boken, og begge fremhevet viktigheten av at pasienter har tilgang til god informasjon om kreftsykdommen og behandlingsalternativene. Tilgang til slik informasjon er avgjørende for å kunne ta informerte valg under behandlingsløpet og bedre forberede seg på livet etter behandling.
10 PROFO-NYTT 3/2024
Styreleder Daniel Ask sammen med programlederne for God Morgen Norge, Desta Marie Beeder og Espen Fiveland.
11
PROFO-NYTT 3/2024
«For meg har det vært viktig at pasientene skal kunne mye om sin sykdom. Dette er som sagt en sykdom som veldig mange menn opplever i løpet av livet […] Og da er det viktig at man skal kunne vite en del om sykdommen; hvilke bivirkninger man får, hvilke plager man kan få, og hvordan den kan oppdages» sa Andreas Stensvold. Videre ble spørsmålet om oppdagelse av prostatakreft tatt opp, og programlederen etterspurte om man i dag er gode nok på å diagnostisere og behandle prostatakreft. Kreftlege Andreas Stensvold påpekte at man i Norge er flinke til å stille diagnosen og gi god behandling, men at prostatakreft ofte oppdages for sent. Han understrekte derfor viktigheten av tidlig oppdagelse for prostatakreft og informerte om det forberedende arbeidet for å teste ut et prostatakreft screeningprogram i Norge. Avslutningsvis diskuterte de tabuene knyttet til bivirkninger og seneffekter etter prostatakreftbehandling, som ereksjonssvikt og urinlekkasje. Disse temaene blir grundig utforsket i boken «Prostatakreft – Hva nå?», som inneholder egne kapitler om seneffekter og samliv.
Lanseringen av boken fant sted samme dag som TV 2-innslaget, i et arrangement på Litteraturhuset i Oslo. God Morgen Norge Uken etter var Daniel Ask og Andreas Stensvold tilbake på TV 2, som gjester på God Morgen Norge den 3. september. Der deltok de i studio sammen med tidligere kreftpasient og PROFO-medlem Thøger Espeseth, for å prate om tidlig oppdagelse av prostatakreft og boken «Prostatakreft – hva nå?». I studiointervjuet delte Thøger sin historie som tidlig diagnostisert med prostatakreft, en diagnose han fikk i en alder av 46 år. Han begynte først å mistenke at noe var galt etter å ha blitt plaget av hyppige toalettbesøk om natten. Thøger hadde også en far som hadde prostatakreft, noe som økte hans bekymringer. Da vannlatingsproblemene ble mer påtrengende, ba han legen om å få en PSA-test for å få situasjonen sjekket. I starten møtte han motstand fra legene og ble avvist på grunn av hans unge alder, men Thøger fikk etter hvert muligheten til å ta testen, som avdekket at han hadde forhøyede PSA-verdier. Ett år senere fikk han til slutt diagnosen prostatakreft.
12 PROFO-NYTT 3/2024
Engasjert panel i God Morgen Norge.
Thøgers historie ga Daniel og Andreas anledning til å igjen løfte frem viktigheten av tidlig oppdagelse av prostatakreft, samt snakke om det pågående arbeidet med å etablere en pilotstudie for screening av prostatakreft. prostatakreftpasienter som står ovenfor store og vanskelige valg angående sin behandling. Daniel og Andreas fikk derfor mulighet til å dele nyheten om den nylanserte boken «Prostatakreft – Hva nå?» og hvordan den kan være til hjelp for dem som er nydiagnostisert med prostatakreft. Videre diskuterte de problemet med manglende informasjon for
Innslaget gjorde til slutt så stort inntrykk på programleder Espen Fiveland at han ble inspirert til å bestille en legesjekk på direkten! PROFO er stolte over oppmerksomheten foreningen har fått denne høsten og er glade for å ha fått muligheten til å fremme prostatakreftsaken til et bredere publikum. Med Bartekampen 2024 rett rundt hjørnet ser vi frem til mange flere mediaopptredener, så følg med fremover!
13
PROFO-NYTT 3/2024
Politikerne utfordres på prostatakreftscreening og menns helseutfordringer Prostatakreftforeningen hadde gleden av å invitere til to arrangementer på Arendalsuka i år. Arendalsuka er en årlig møteplass hvor politikere, næringsliv, foreninger og folk flest samles for debatter og diskusjoner om ulike samfunnsutfordringer. PROFO deltok for fjerde år på rad og inviterte til to spennende debatter: «Prostatakreft - Er det en annerledes krefttype?» og «Tas mannens helse på alvor?»
Genver Quirino Alfred Rønnestad
14 PROFO-NYTT 3/2024
Møteleder Aslak Bonde i samtale med Marius Normann, Anita Tunold, Andreas Stensvold og Karol Axcrona. Prostatakreft – Er det en anner- ledes krefttype?
og urolog ved Oslo universitetssykehus, Marius Normann, onkolog ved Kreftklinikken, og Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris Helse. Videre deltok også politikerne Geir Fredrik Sissener (H), lokalpolitiker i Arendal og medlem av helseutvalget i Arendal kommune, Marit Vea (V), sentralstyremedlem i Venstre og byrådsmedlem i Oslo, og Even A. Røed (Ap), stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité. Politisk journalist Aslak Bonde ledet diskusjonen med stø hånd.
PROFO startet Arendalsuka sterkt, med fullsatt sal for en debatt om hvorvidt systemet for tidlig oppdagelse av prostatakreft i den offentlige helsetjenesten er godt nok. Et solid fagpanel ble invitert for denne debatten, med Andreas Stensvold, kreftoverlege og konstituert fagdirektør ved Sykehuset Østfold HF, Karol Axcrona, overlege
15
PROFO-NYTT 3/2024
Daniel Ask.
Even A. Røed.
Styreleder Daniel Ask åpnet med et innlegg om prostatakreft og tidlig oppdagelse, som satte grunnlaget for debatten videre. Han trakk frem at prostatakreft tidligere ikke har hatt en strategi for tidlig oppdagelse på lik linje med andre kreftformer, på grunn av en frykt for overbehandling. Flere i fagpanelet argumenterte for at det kan være hensiktsmessig å innføre screening for tidlig oppdagelse av prostatakreft. Stortingsrepresentant Even A. Røed ble utfordret av opposisjonen på hvorfor det ikke er blitt lagt planer for å innføre dette. Røed svarte på
kritikken med at en slik beslutning må baseres på helhetlige vurderinger av det helsefaglige grunnlaget for et slikt program, og at man trenger grundige diskusjoner om forholdene for å gjennomføre det. Videre ble temaet om offentlig-private samarbeid i helsevesenet tatt opp til diskusjon, med administrerende direktør i Aleris Helse, Anita Tunold, i spissen. Anita holdt et innlegg om områdene der offentlig-private samarbeid fungerer godt og kan dekke gapet der det offentlige helsevesenet ikke strekker til, spesielt med hensyn til diagnostikk og
16 PROFO-NYTT 3/2024
Anita Tunold.
Geir Fredrik Sissener (H) og Marit Vea (V).
behandling av prostatakreftpasienter. Også her ble stortingsrepresentant Røed presset på regjeringens politikk om å avkommersialisere norske helsetjenester. «Jeg synes kreftområdet illustrerer at den offentlige-private diskusjonen ikke er så enkel som jeg mener [du] ofte vil ha den til» Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris Helse. Diskusjonen fortsatte med klare oppfordringer fra Geir Fredrik Sissener (H) og Marit Vea (V) om at regjeringen må iverksette politikk for en nasjonal screening av prostatakreft, noe flere
Vi snakker så mye om tidlig oppdagelse på andre
kreftformer, vi snakker fremdeles for lite om
prostatakreft, sier Marit Vea, sentralstyremedlem i Venstre.
i fagpanelet støttet. Avslutningsvis oppsummerte styreleder Daniel Ask de viktigste poengene fra debatten, og fremhevet til slutt viktigheten av å få til et pilotprosjekt for et nasjonalt screeningprogram av prostatakreft.
17
PROFO-NYTT 3/2024
F.v.: Åsmund Norstoga, Are Saastad, Daniel Ask og Eivind Meland.
Tas mannens helse på alvor
Dagen etter fortsatte PROFO Arendalsuka med enda et vellykket arrangement. Denne gangen stod menns helse på agendaen, og hvorvidt samfunnet tar menns helseutfordringer tilstrekkelig på alvor. Til debatten ble det invitert to medlemmer fra det regjeringsoppnevnte Mannsutvalget: Musiker og melkebonde Åsmund Norstoga, og daglig leder for Reform – ressurssenter for menn, Are Saastad. Som del av det helsefaglige panelet deltok kreftoverlege Andreas Stensvold for andre dag på
rad, sammen med Eivind Meland, spesialist i allmennmedisin og professor emeritus ved Universitetet i Bergen. Blant politikerne som ble invitert til debatten var Erlend Svardal Bøe (H), stortingsrepresentant og medlem i Stortingets helse- og omsorgskomité, og Inger Noer (V), leder av helsepolitisk utvalg i Venstre. Even A. Røed (Ap) stilte også i debatten, for andre gang for PROFO under Arendalsuka. Debatten ble moderert av kommunikasjonsrådgiver Svein Tore Bergestuen, som ledet en dynamisk og engasjert debatt.
18 PROFO-NYTT 3/2024
F.v.: Andreas Stensvold, Erlend Svardal Bøe, Inger Noer, Even A. Røed og Svein Tore Bergestuen.
Før debatten tok til, åpnet Åsmund Nordstoga kvelden med et trivelig musikalsk innslag. Åsmund fremførte a capella sanger om både arbeidskarer og om Mannsutvalget, og fikk også publikum med på allsang. Etter innslaget deltok Åsmund i panelet som representant for Mannsutvalget, sammen med Are Saastad. Ordstyrer Svein Tore Bergestuen åpnet rett på sak ved å stille hovedspørsmålet til debatten: «Tas mannens helse på alvor?» Spørsmålet ble rettet til Åsmund og Are fra Mannsutvalget samt PROFOs styreleder Daniel Ask, og alle var enige om at menns helse
ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor i samfunnet. Are Saastad presiserte videre at det fortsatt mangler et eget kjønnsperspektiv for å forstå menns spesifikke helseutfordringer. Dette var problemstillingen som det regjeringsoppnevnte Mannsutvalget fikk i oppgave å undersøke da det ble nedsatt i 2022, og som de lanserte en rapport om tidligere i år. «Saken er at man har egentlig ikke noe kjønnsfokus på menn, fordi menn har vært sett som normalen i medisinen. Og det betyr at vi har egentlig ikke sett spesifikt på hva som er menns helseutfordringer.» Are Saastad.
19
PROFO-NYTT 3/2024
Diskusjonen om menns helse gikk deretter videre til spørsmålet om prostatakreft, med helsespesialistene i fagpanelet som deltagere. Panelet tok opp problemstillingen at selv om prostatakreft er den mest utbredte kreftformen i Norge, så får temaet fortsatt for lite oppmerksomhet i samfunnet generelt. Videre diskuterte de hvilke hindringer som står i veien for å få fremdrift i tiltak for tidlig oppdagelse og screening av prostatakreft. Paneldiskusjonen var svært variert og dekket også en rekke andre temaer utenom prostatakreft, inkludert psykisk helse, menns reduserte levealder, og utenforskap i skole og arbeidsliv. Særlig menns psykiske helse og deres tendens til å ikke oppsøke hjelp ble trukket frem. «Man snakker jo om at menn ikke snakker om følelser, men jeg opplever jo veldig mange menn som kommer og har lidd i mange år med stillhet […] Og det snakker vi ikke om – og det må vi tørre å snakke om.» Andreas Stensvold, kreftoverlege og konstituert fagdirektør ved Sykehuset Østfold HF. Politikerne ble til slutt brakt frem for å debattere punktene som ble tatt opp tidligere. Her ble stortingsrepresentant Even A. Røed igjen utfordret på regjeringens politikk
Andreas Stensvold.
av representantene fra Høyre og Venstre. Blant annet ble behovet for å innføre en mannshelseutredning fremhevet, slik det allerede er blitt gjort i Sverige og Finland. I tillegg ble det igjen fremmet oppfordringer om å iverksette en pilotstudie for et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft. Erlend Svardal Bøe fra Høyre uttrykte tydelig sin støtte for begge disse tiltakene, og at han ønsket å ta disse sakene videre i partiet. Fra Venstre etterlyste Inger Noer blant annet en endring av likestillingsloven, slik at den blir kjønnsnøytral og også kan omfatte menns likestillingsutfordringer. «Tas mannens helse på alvor? Det som ikke tas på alvor er at vi er forskjellige.
20 PROFO-NYTT 3/2024
F.v.: Erlend Svardal Bøe, Inger Noer, Even A. Røed og Svein Tore Bergestuen.
[…] Det handler ikke om å sette menn opp mot kvinner, eller nødvendigvis å prioritere de ene foran de andre. Det bare gjelder å huske på at vi er forskjellige - vi trenger litt forskjellige ting.» Inger Noer, leder av helsepolitisk utvalg i Venstre. Styreleder Daniel Ask avsluttet den varierte og spennende debatten med en kort appell, der han uttrykte håp om at diskusjonen hadde gitt nyttige innspill til politikerne og at den ville føre til konkrete resultater og tiltak. Prostatakreftforeningen takker alle bidragsyterne som deltok under begge debattene i Arendalsuka. Vi retter også en takk til sponsorene
for arrangementene: MSD, Bayer og Johnson and Johnson. Alle opptakene fra Arendalsuka kan du se på PROFOs Facebook-side og på vår Youtube-kanal.
Prostatakreft – er det en annerledes krefttype?
Se opptaket her
Tas mannens helse på alvor?
Se opptaket her
21
PROFO-NYTT 3/2024
November og Bartekampen står for døren, og i år blir kampanjen gjort av menn, for menn. Din støtte går til forsk- ning på tidlig oppdagelse av prostatkreft
Genver Quirino Per Heimly
Blitsene går av i rask rekkefølge, mens lyden av kameraklikk blandes med latter og livlig prat i rommet. En stor, høy mann med brede skuldre står foran kameraet, med armene i kryss og et tøft uttrykk i ansiktet. Tatoveringene slynger seg oppover armene hans. Bak fotografen går samtalen lett og ledig mellom tre kjente fjes. De har god kjemi og deler historier for å bli bedre kjent. Stemningen i rommet er lystig,
men bakenfor ligger et dypere alvor. For alle er kampen mot prostatakreft en sak de brenner for, og noe de står samlet om å fronte i årets Bartekampen 2024. En mer maskulin kampanje: Nå er det guttas tur! I år arrangeres Bartekampen for fjerde år på rad, denne gangen med ny profil og en målrettet innsamlingsaksjon for prostatakreft. Prostatakreftforeningen står bak kampanjen, som har som mål
22 PROFO-NYTT 3/2024
F.v.: Ole Klemetsen, Jakob Oftebro, Odd-Magnus Williamsen og Fritz Aanes.
å øke kunnskap og oppmerksomhet om prostatakreft samt samle inn penger til tidlig oppdagelse av prostatakreft. Bartekampen-kampanjen kombinerer humor og alvor for å nå ut til folket, og tidligere har man brukt kvinner med bart som et humoristisk grep. I år retter man derimot fokuset mer på menn, med en maskulin kampanjeprofil som understreker budskapet at 1 av 5 menn får prostatakreft.
Årets kampanje går derfor fra å bruke kvinnelige modeller til mannlige ambassadører. Ambassadørene er kjente norske menn som alle har et stort personlig engasjement for prostatakreftsaken, og disse vil fronte Bartekampen 2024 i årets kampanjevideoer og i media. Du kan se mer om årets kampanje på www.bartekampen.no .
23
PROFO-NYTT 3/2024
1 av 5 får prostatakreft: Møt Bartekampen 2024s fem ambassadører
For å fremheve budskapet at 1 av 5 menn får prostatakreft, har foreningen fått med seg fem kjendisambassadører – der en av dem selv har blitt diagnostisert med prostatakreft:
Alesander Haugdal
Fritz Aanes var tidligere hovedtrener for det norske landslaget i bryting fra 2017-2022. I nyere tid er han aktuell som podcaster og TV-personlighet, blant annet kjent fra NRK-serien Hodet i klemme, i tillegg til realityserier som 71 grader nord og Skal vi danse.
Ole "Lukkøye" Klemetsen er en av Norges mest meritterte boksere gjennom tidene. Som amatør vant han bronsemedalje i både EM og VM i 1991, og som profesjonell bokser sikret han seg fire internasjonale lett mellomvektstitler. Faren til Ole døde av prostatakreft og han har derfor et sterkt engasjement for saken.
24 PROFO-NYTT 3/2024
Thomas Numme er kjent fra det populære underholdningsprogrammet Senkveld med Thomas og Harald, der han var programleder i 15 år. Thomas har vunnet Gullruten tre ganger for sitt arbeid med Senkveld, og har vært en fremtredende TV-personlighet gjennom mange år. Faren til Thomas fikk prostatakreft mange år før han døde av ukjent grunn.
Jakob Oftebro er en av en av dagens mest kjente film- og TV-skuespillere. Han har spilt i mange av Norges største film- og TV-sukseer, blant annet med hovedroller i TV-serien Kids in Crime og dramafilmen Den Største Forbrytelsen. Jakob er sønn av skuespiller Nils Ole Oftebro. Nils Ole har hatt prostatakreft i mange år, så dette er naturligvis en sak som engasjerer hele familien. Jakob er flink til å teste seg og startet å ta PSA- tester allerede i slutten av 30-årene.
25
PROFO-NYTT 3/2024
Halvor Bakke er en norsk interiørdesigner og TV-personlighet, blant annet kjent for å ha vært interiørarkitekt i programmet Homsepatruljen. Halvor er for tiden programleder i sitt eget program Eventyrlig Oppussing. Halvor Bakke er årets kjendisambassadør som selv har fått prostatakreft. Halvor fikk påvist prostatakreft i tidlig alder av 52, etter å ha tatt jevnlige PSA-prøver siden han fylte 40 år. Han har vært spesielt oppmerksom på risikoen for prostatakreft, ettersom han har sett flere i nære relasjoner - inkludert hans
far og onkel - bli diagnostisert med sykdommen. Halvor brenner stort for prostatakreftsaken og vil være en sentral talsperson for Bartekampen i år. Bartekampen 2024s fem mannlige ambassadører er med på å illustrere at «1 av 5 menn» ikke bare er statistikk, men at det står ekte mennesker bak disse tallene. I tillegg vil ambassadørene aktivt fremme prostatakreftsaken overfor deres egne publikum, med kampanjer og innsamlinger på deres sosiale medier. Foreningen er stolte over å ha disse fem ambassadørene med på laget i år, og er ekstremt begeistret over engasjementet de bringer til årets kampanje!
26 PROFO-NYTT 3/2024
En bonus-ambassadør: Odd-Magnus Williamson
En levende kampanje: Fra stillbilder til videoer
Jakob Oftebro var i tillegg så begeistret for å være en del av kampanjen at han også rekrutterte med seg en god venn, nemlig komiker og skuespiller Odd- Magnus Williamson! Han er blant annet kjent fra komiserien Torsdag kveld fra Nydalen og var manusforfatter og hovedrolleinnehaver i filmen Ingenting å le av. Odda vil være med på kampanjevideoene for Bartekampen og bringer med seg en humorteft uten like!
I år har Bartekampen som mål å nå ut til et bredere publikum enn noen gang før, ved å skape oppmerksomhet i media og sosiale medier. Nytt for kampanjen i år er at vi lager videoer med våre kjendisambassadører som skal spres på sosiale medier. I tillegg ønsker noen av våre ambassadører å skape oppmerksomhet for prostatakreftsaken i media, og vil bidra på ulike måter for å få til dette - så her er det bare å følge med på alt som skjer videre i november!
27
PROFO-NYTT 3/2024
Gode støttespillere i kampen mot prostatakreft: Årets hovedsponsorer
Comfyballs er et norsk undertøysselskap som spesialiserer seg på komfortable boxere for menn. I år vil Comfyballs selge Bartekampen- boxere, hvor en del av salget går til innsamlingsaksjonen til Bartekampen 2024. Kjøp din egen Bartekampen- boxer på www.comfyballs.no
I årets kampanje har vi også fått med oss tre store hovedsponsorer: EL-PROFFEN, Essity og Comfyballs. Hovedsponsorene spiller en viktig rolle i årets kampanje, og de har vist et stort engasjement for kampen mot prostatakreft og for å samle inn penger til årets aksjon. Hver hovedsponsor organiserer sine egne innsamlinger og aktiviteter knyttet til kampanjen: EL-PROFFEN er Norges største elektrikerkjede, med over 5000 elektrikere og 180 bedrifter over hele landet. EL-PROFFEN organiserer en intern innsamling blant sine medlemmer til støtte for Bartekampen 2024.
En målrettet aksjon: Innsamling til pilotprosjekt for prostatakreftscreening Prostatakreftforeningen har i mange år kjempet for å få på plass et screeningprogram for tidlig oppdagelse av prostatakreft – og nå kan det se ut som dette snart kan bli en realitet. På Akershus universitetssykehus jobbes det nå med å iverksette et regionalt pilotprosjekt for et screeningprogram for prostatakreft, som har planlagt oppstart i 2025. Prosjektet ledes av urolog Kirsti Aas, og du kan lese mer om dette i hennes portrettintervju på side 38 i denne utgaven av PROFO-nytt. For å sikre at dette skjer, har PROFO satt som mål å samle inn 3 millioner kroner for å delfinansiere pilotprosjektet. Derfor vil Bartekampen i år være en mer målrettet innsamlingsaksjon for
Essity er en av verdens ledende produsenter innen pleie- og hygieneprodukter. Essity gir et betydelig bidrag i sponsorstøtte til årets Bartekampen-kampanje.
28 PROFO-NYTT 3/2024
forskningsmidler til pilotprosjektet for prostatakreftscreening ved Akershus universitetssykehus (Ahus). På PROFOs Tillitsvalgtsamling 2024 ble rammene for dette pilotprosjektet diskutert blant lokallagsrepresentantene. Diskusjonen i forsamlingen var preget av et sterkt engasjement, og det hele endte i en kronerulling fra lokallagene som samlet inn hele 1,3 millioner kroner til screeningprosjektet ved Ahus. Du kan følge med på statusen til Bartekampen 2024s innsamlingsaksjon på www.bartekampen.no , der du også kan opprette din egen innsamling for Bartekampen. Administrativt motor for Bartekampen 2024 Med telefonen mot øret og blikket mot skjermen manøvrerer Alfred seg målrettet gjennom dagens første samtale – den første av mange for dagen. Alfred Mestad Rønnestad er prosjektkoordinator for Bartekampen 2024, og han har hatt en viktig rolle i utformingen av konseptet for kampanjen i år. Han har også vært en essensiell pådriver for å få årets kampanje i gang, takket være hans iherdige arbeid med å sikre både sponsorer og kjendiser for Bartekampen 2024.
Alfred Rønnestad. Foto: Per Heimly.
Nye ideer for kampanjen Blant annet har Alfred hatt en viktig rolle i utviklingen av den nye maskuline kampanjeprofilen til Bartekampen 2024. Beslutningen om å gå fra kvinnelige modeller til mannlige ambassadører ble tatt på bakgrunn av tilbakemeldinger fra PROFOs medlemmer, som ønsket et tydeligere fokus på menns kamp mot prostatakreft enn det har vært i tidligere års kampanjer. Alfred har vært en del av en godt etablert prosjektgruppe. Utviklingen av kampanjen har vært en prosess preget av nært samarbeid. Prosjektgruppen består av Alfred, prosjektleder Andreas Hole, hovedstyreleder Daniel Ask, hovedstyremedlem Frank Kragh Eckell og lokallagsrepresentantene Dag Gjertsen og Nils Thore Vasaasen.
29
PROFO-NYTT 3/2024
F.v.: Thomas Numme, Alfred Rønnestad, Sølve Stang og Alesander Haugdal. Foto: Per Heimly.
Prosjektgruppen har vært helt sentrale i kampanjearbeidet, og har bidratt med både verdifulle innspill og har tatt nødvendige og viktige avgjørelser. Deres bidrag har sørget for at Bartekampen 2024 er godt forankret i foreningens ønsker og mål. Arbeidet med Bartekampen har så langt vært svært givende. Alfred fremhever spesielt innspillingsdagene med kjendisene som et av de største høydepunktene. Han forteller at det har vært moro å se ambassadørene in action,
og det har vært særdeles god stemning og engasjement under inspillingene. Til slutt oppfordrer Alfred at folk selv må være aktive og kreative i innsamlingen for Bartekampen i år. - Bruk oppmerksomheten og videoene til kjendisambassadørene for alt det er verdt. Lag deres egne innsamlinger og del videoene til kampanjen på deres sosiale medier. Og gro en bart! Om du begynner nå, har du kanskje allerede noe brukbart til 1. november, spøker Alfred.
30 PROFO-NYTT 3/2024
1 AV 5 MENN FÅR PROSTATAKREFT
Ta en PSA-test
www.bartekampen.no
På toppen av bølgå
Egil Stangeland
Eg har vært der! Eg har surfa på toppen av bølgå. Der var det sterkt å ver. Det å kjenna kontrollen, vêr glade, ha kontroll, vera i førersetet. Å, heilt himmelsk. Bare la seg føre fram av det så skjer i øyeblikket, kjenna seg smarte, eg har lykkast, jo, en nydelse, å la øyeblikket og mestringen få styra. Jo, Eg har vært der eg. så fantastisk befriende, ikkje se umuligheter, bare muligheter!
Bare la øyeblikket regjera, skyva vekk det negativa, det så ikkje e så greit. Men bølger vare ikkje alltid, men det e fint når de e der. Eg har smakt litt av bunnen og eg. Det å kjenna at kreftene i deg og rundt deg trykke deg ner. Prostatakreft og hjerteinfarkt, det tynge ner, du blir skrapte mot bånnen. Kjenne turbulensen, det å bli kasta rundt, preste ner….og ner…….. Alle tankane,……. alle spørsmålå. Kjenna savnet og motsetningen av det å få surfa på toppen.
32 PROFO-NYTT 3/2024
Eg e ikkje der nå. Blei skylde opp på strandå. Kom så smått te hektene, reiste meg, trene mer, går videre. Men det har gjort noge med meg. Kanskje eg e litt smågal som vil opp på ei bølga igjen. Det å surfa på bølgå e jo en del av meg. Så her e eg, eg puste. Eg leve. Eg hørre, ..............e det e bølgene. Kanskje eg bare e et menneske så leve. Kanskje eg kan komma meg opp på ei og aen bølga igjen? Eg e meg, kanskje litt forandra. Det at eg leve, det at eg nå kan se framøve,…….det at eg ………e. Sånn e vel livet, tenke eg, det går opp… og det går ner. 33 PROFO-NYTT 3/2024
Eg va èin annen der nere. Uvissheten, bekymringen, angsten , uroen og redselen for sammenbruddet. Det å bli dratt ner i dypet,………. hjelpeløsheden og den ubeskrivelige og uutholdelige indre smerten. Det va der, i det tankekjøret eg kunne kjenna på kontrasten i det å surfa å gje seg hen,………….og det å mista . Det å måtte oppleva at mestringen dør. Kjenna seg hjelpelause, tankekjøret, grubling på at de nå ville operera,
Tar de fra meg potensen? …….ka og kem blir eg då?
LARS BRUBÆK En racer på pengeinnsamling Lars Brubæk (79) er en racer på å samle inn penger til gode formål, enten det er til kreftsaken eller demensforskning. En kjærkommen egenskap å ha med inn i Prostatakreftforeningens hovedstyre.
Sølve Stang Privat
Den pensjonerte tannlegen fra Torvikbukt på Nordmøre, ble valgt inn i hovedstyret på årsmøtet til Prostatakreftforeningen (PROFO) tidligere i år. Lokalforeningen hadde lansert han som varamedlem, men fast plass hadde han ikke sett for seg. - Jeg må innrømme at jeg skvatt litt da jeg fikk vite at jeg var innstilt som fast medlem. Det kom overraskende på meg. Men ettersom valgkomiteen hadde tro på at jeg kunne bidra med noe i styret, svarte jeg selvsagt ja. For arbeidet PROFO gjør, er uhyre viktige, sier Lars Brubæk.
Men lags- og styrearbeid er ikke ukjent for 79-åringen. Han har vært aktivt styremedlem i lokallaget PROFO Nordmøre og Romsdal siden 2016. - Lokallaget vårt, med formann Helge Hansen i spissen, har vært veldig flinke til å få pengestøtte fra institusjoner som Helseforetaket, Grasrotandel fra Norsk Tipping og bingomidler. Lars mener det er viktig at lokallagene oppsøker folk i for å spre kunnskap og informasjon om prostatakreft.
34 PROFO-NYTT 3/2024
35
PROFO-NYTT 3/2024
I lokallaget Nordmøre og Romsdal er de hyppige gjester på arenaer der folk i målgruppen samles. Organisasjoner som Odd Fellow, Lions og Rotary er gode steder for å nå menn i utsatt alder. Det neste året vil de i tillegg peile seg enda mer inn på arrangementer i regi av kommunenes kreftkoordinatorer. For i tillegg til å spre kunnskap og oppfordre til hyppig PSA-testing, er det også et mål å rekruttere medlemmer til Prostatakreftforeningen. Lars Brubæk meiner det har blitt enklere å få menn i tale om prostatakreft de siste årene. Tidligere trakk mange seg unna når prostatautfordringer kom på tale. Nå er det annerledes. - Det var så tydelig under den store landbruksmessa Dyrergod på Batnfjordsøra nå i sommer. Dette er den nest største landbruksmessa i landet og samler innpå 20.000 personer. Folk stimlet rundt informasjonsboden vår og vi skrev ut rekordmange medlemskap. Brubæk tror forklaringen ligger i større åpenhet om prostatakreft, og at temaet nå er mindre tabubelagt. Æren for det, tillegger han mest PROFO sin iherdige innsats med å spre informasjon, og for å ha satt fokus på prostatakreft gjennom mange år.
Den store kampsaken til Lars Brubæk er tidlig oppdagelse. Han ser på det som et viktig tiltak for å redusere sykelighet og tidlig død på grunn av prostatakreft. Derfor er det avgjørende å komme i gang med et nasjonalt screeningsprogram så raskt som mulig. Han viser til pilotprosjektet i Sverige, der de har redusert dødeligheten med 30 prosent. Lars vet hva tidlig oppdagelse betyr. Både faren og farfaren døde av prostatakreft. Selv om arvelighet ikke var påvist den gang, fryktet han at det var en sammenheng. Derfor testet han seg årlig fra han var midt i 50-årene. Slik ble hans diagnose avslørt i 2011, 66 år gammel. Han kom tidlig til behandling på Radiumhospitalet og ble operert. To år senere begynte han med hormonbehandling, etter at det ble påvist spredning til lymfeknuter. Nå har legene tilsynelatende kontroll på sykdommen. Lars er forberedt på tilbakefall, men bekymrer seg lite. - Legene sier at dersom jeg ikke hadde kommet så raskt i behandling, ville jeg vært død i dag. På grunn av operasjonen opplever jeg både inkontinens og ereksjonssvikt, og hormonbehanlingen gir meg noe redusert muskelkraft, men
36 PROFO-NYTT 3/2024
det er bivirkninger jeg lever godt med. Det er langt bedre enn alternativet, som ville være å ikke få oppleve noe som helst mer. Nå kan jeg blant annet fortsette å nyte naturens gleder, med ski, fjellturer og på bølgene i kajakk. I tillegg til arbeidet for PROFO, er Lars Brubæk engasjert i å samle pengestøtte til demensforskning. Det er også en sykdom det er viktig å finne mer ut av, mener han. Den tidligere tannlegen fra Nordmøre bruker ikke bare pensjonisttilværelsen til frivillig arbeid for gode saker. Hans store hobby er fotografering. I motsetning til de fleste fotografer, er ikke motivene så viktige for han. - Jeg er en teknologifreak, så lidenskapen ligger i å utnytte kameraets mange funksjoner og muligheter. For eksempel å ta sylskarpe microbilder av en flue, og vise at den smiler. Det er tilfredsstillende. Så kan jeg gjenre kaste bildene etterpå. Alt handler om å få det til. Den engasjerte tannlege fra Nordmøre ser frem til å kaste seg inn i kampen mot prostatakreft fra styrestolen i PROFO. Han peker på tre tiltak som vil være avgjørende for å få ned dødstallene
Nyter naturens gleder.
og gi bedre behandlinger til alle som blir rammet.Det aller viktigste er tidlig oppdagelse gjennom et nasjonalt screeningprogram. Det andre er mer penger til forskning og det tredje er å redusere antall sykehus som behandler prostatakreft. - For at Norge skal kunne gi den aller beste behandlingen, må ekspertisen samles i noen få sykehus. Får vi alt det til, er mye gjort, sier Lars Brubæk.
37
PROFO-NYTT 3/2024
INTERVJU MED UROLOG KIRSTI AAS Første steg mot
prostatakreft-screening Hvis finansieringen kommer på plass, skal prostatakreft- screening testes ut i en norsk pilotstudie på Ahus neste år.
Marie Kleve Privat
Sverige har vært i gang i flere år allerede, EU anbefalte det for to år siden, og det samme gjorde Norsk urologisk forening. Hvis alt går etter planen, begynner Norge å teste ut screening for prostatakreft i en pilotstudie på Akershus universitetssykehus (Ahus) fra neste år. - Vi vet fra tidligere studier at organisert PSA-testing kan redusere dødelighet fra prostatakreft, sier Kirsti Aas, urolog og overlege ved Ahus. Hun er prosjektleder og initiativtaker til pilotstudien og håper å kunne invitere omkring 20 000 norske menn til å delta i løpet av de neste to årene. I første omgang dreier det seg om menn i 50-årene fra Follo, Romerike og Kongsvingerregionen.
Deltakerne vil få tilbud om å gjennomføre en PSA-test, det vil si en blodprøve, på et testsenter i nærheten av der de bor. PSA-testen måler mengden prostataspesifikt antigen (PSA) i blodet og kan gi en indikasjon på risikoen for prostatakreft. Blodprøven analyseres på Ahus. Hvis den er negativ, får de et svarbrev med anbefalt tid for ny test. Intervallet vil være basert på individuell risiko, blant annet alder og PSA-nivå. Er testen positiv, det vil si at PSA-nivået er høyere enn forventet, vil deltakeren kalles inn til en MR-undersøkelse av prostata. Prosjektgruppen er godt i gang med planleggingen og venter nå på at finansieringen skal komme på plass. PROFO har som mål å samle inn tre millioner kroner til prosjektet,
38 PROFO-NYTT 3/2024
og har allerede skaffet 1,3 av dem. Kreftforeningen har også gitt positive signaler, og i desember ventes svar på en søknad om støtte fra Helse Sør-Øst. Mange tester seg allerede Organisert testing for prostatakreft har vært diskutert i fagmiljøet i mange år. Der kvinner i visse aldre får tilbud om jevnlige tester for livmorhalskreft og brystkreft, og både menn og kvinner for tarmkreft, finnes ingen tilsvarende screening for prostatakreft hos menn. Like fullt er det svært mange som tester seg hvert år. - Hvert år tas det over 600 000 PSA- tester i Norge. Vi mangler oversikt over hvem som får informasjon om PSA- testen, hvilken informasjon som gis om fordeler og ulemper ved testing og om hvem som testes, sier Aas og legger til: - Vi ønsker å gi menn muligheten til å ta en informert beslutning om de vil ta PSA testen eller ikke. Det er grunn til å tro at det er stor variasjon i mulighet for tidlig oppdagelse av sykdommen. Blant annet ser vi store geografiske forskjeller, både når det gjelder PSA-testing og forekomst av prostatakreft, forteller hun. Årlig blir det for eksempel tatt dobbelt så mange PSA-tester per tusen menn i Østfold, sammenlignet med Finnmark.
- Vi vet at uorganisert PSA-testing er mindre effektivt når det gjelder å redusere dødelighet fra prostatakreft, og at det medfører mer overdiagnostikk sammenliknet med organisert testing, sier hun. Vil unngå overdiagnostikk Nettopp overdiagnostikk er et tema som har vært mye oppe til debatt, og det er en av hovedårsakene til at screening for prostatakreft ikke er innført. Skeptikere frykter at organisert testing vil føre til mye unødvendig testing og ressursbruk, samt bekymringer hos mange av de mennene som ender opp med positivt prøvesvar. Målet med screening er nemlig ikke å oppdage all prostatakreft. Aas viser til studier som har avdekket at mer
39
PROFO-NYTT 3/2024
Mer raffinert diagnostikk Et av målene med pilotstudien er effektivisere screeningen slik at vi får mindre, ikke mer overdiagnostisering. - Vi ønsker å redusere antall menn som får påvist en prostatakreft som ikke vil gi symptomer. Vi vet at overdiagnostikk er en reell utfordring. Samtidig har det skjedd veldig mye på dette feltet. Vi har mye mer raffinert diagnostikk på sykehusene i dag sammenliknet med tidligere, sier hun og viser til at MR brukes rutinemessig som en del av videre utredning for dem som får påvist en positiv PSA-test. MR reduserer antall menn som får ubehagelige vevsprøver, samtidig som den forbedrer vevsprøvetakingen hos menn som trenger det. Aas mener man også har blitt flinkere til å se hvilke pasienter som trenger videre undersøkelser, samt at mange kan avslutte utredningen på et tidligere tidspunkt. Ikke minst er det etablert gode rutiner for oppfølging av de pasientene som til slutt ender opp med en kreftdiagnose, men som ikke trenger umiddelbar behandling. De følges opp med det som kalles aktiv overvåkning. - Overbehandling er et mindre relevant argument mot organisert screening i dag, ettersom vi nå gjør en grundigere
enn en tredjedel av alle menn over 50 år har kreftforandringer i prostata. Ikke alle har en type kreft som trenger behandling. Noen krefttyper vil ikke gi symptomer eller utvikle seg til dødelig kreft. Menn som får vite at de har en slik type kreft, vil gå til regelmessig oppfølging hos fastlege og på sykehus for å avdekke om det senere utvikler seg til en type kreft som krever behandling. Høye PSA-verdier er heller ikke alltid ensbetydende med prostatakreft. Det kan også ha andre årsaker, som for eksempel godartet forstørret prostata. - I Sverige er det omkring fem prosent som får positiv PSA-test. I vår studie forventer vi å finne potensielt behandlingstrengende kreft hos omkring 50 av 11 000 testede menn i første runde, sier hun, men understreker at målet er at deltakerne skal få gjentatt PSA-testen. - Vi tror at vi kan bruke PSA-testen mer målrettet og effektivt gjennom organisert screening, som handler om repeterende testing fra 50-årsalderen, med intervaller basert på individuell risiko for prostatakreft. Det holder ikke å tilby én test, vi må følge utviklingen over tid for å kunne oppdage behandlingstrengende prostatakreft i tide.
40 PROFO-NYTT 3/2024
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48 Page 49 Page 50 Page 51 Page 52Made with FlippingBook - PDF hosting