Mer raffinert diagnostikk Et av målene med pilotstudien er effektivisere screeningen slik at vi får mindre, ikke mer overdiagnostisering. - Vi ønsker å redusere antall menn som får påvist en prostatakreft som ikke vil gi symptomer. Vi vet at overdiagnostikk er en reell utfordring. Samtidig har det skjedd veldig mye på dette feltet. Vi har mye mer raffinert diagnostikk på sykehusene i dag sammenliknet med tidligere, sier hun og viser til at MR brukes rutinemessig som en del av videre utredning for dem som får påvist en positiv PSA-test. MR reduserer antall menn som får ubehagelige vevsprøver, samtidig som den forbedrer vevsprøvetakingen hos menn som trenger det. Aas mener man også har blitt flinkere til å se hvilke pasienter som trenger videre undersøkelser, samt at mange kan avslutte utredningen på et tidligere tidspunkt. Ikke minst er det etablert gode rutiner for oppfølging av de pasientene som til slutt ender opp med en kreftdiagnose, men som ikke trenger umiddelbar behandling. De følges opp med det som kalles aktiv overvåkning. - Overbehandling er et mindre relevant argument mot organisert screening i dag, ettersom vi nå gjør en grundigere
enn en tredjedel av alle menn over 50 år har kreftforandringer i prostata. Ikke alle har en type kreft som trenger behandling. Noen krefttyper vil ikke gi symptomer eller utvikle seg til dødelig kreft. Menn som får vite at de har en slik type kreft, vil gå til regelmessig oppfølging hos fastlege og på sykehus for å avdekke om det senere utvikler seg til en type kreft som krever behandling. Høye PSA-verdier er heller ikke alltid ensbetydende med prostatakreft. Det kan også ha andre årsaker, som for eksempel godartet forstørret prostata. - I Sverige er det omkring fem prosent som får positiv PSA-test. I vår studie forventer vi å finne potensielt behandlingstrengende kreft hos omkring 50 av 11 000 testede menn i første runde, sier hun, men understreker at målet er at deltakerne skal få gjentatt PSA-testen. - Vi tror at vi kan bruke PSA-testen mer målrettet og effektivt gjennom organisert screening, som handler om repeterende testing fra 50-årsalderen, med intervaller basert på individuell risiko for prostatakreft. Det holder ikke å tilby én test, vi må følge utviklingen over tid for å kunne oppdage behandlingstrengende prostatakreft i tide.
40 PROFO-NYTT 3/2024
Made with FlippingBook - PDF hosting