Lymfekreftbladet 1/2021

1/2021 - 14. årgang Lymfekreft bladet

Covid-19: Vaksinering av lymfekreftpasienter Les mer på s. 6

En tillitsvalgt i særklasse Intervju med Anne Haugland på s. 10

"Oppvokst" på Radiumhospitalet Intervju med Alexander Fosså på s. 20

- et medlemsblad for personer som har eller har hatt lymfekreft og deres pårørende

Lymfekreft bladet 1/2021 - 14. årgang Forsidefoto Alexander Fosså  Tomy Hoang

 Bidragsytere i denne utgaven

Design og layout Orgservice / Tomy Hoang

Kari Sandberg Styreleder, Lymfekreftforeningen

Stoff og tips Er det noe du savner å lese om? Vi tar gjerne imot stoff og tips fra medlemmene og andre lesere. Send en henvendelse til oss på e-post:  lymfekreftbladet@ lymfekreft.no  Frist: 20. mai 2021 Lymfekreftforeningen  23 90 50 08  post@lymfekreft.no  www.lymfekreft.no Org.nr: 992 776 536

Elisabeth Ødemark Sekretariatet, Lymfekreftforeningen

Carita Teien Sekretariatet, Lymfekreftforeningen

Andreas Hole Sekretariatet, Lymfekreftforeningen

Marit Aaby Vebenstad Journalist

Støtt oss 

Har du skiftet/eller skal du skifte bostedsadresse, e-postadresse eller kanskje nytt telefonnummer? Ta kontakt med foreningen på e-post: post@lymfekreft.no. Telefon: 23 90 50 08  Ny adresse?

Følg oss på sosiale medier

 Innhold

Lymfekreftbladet 1/2021. 14. årgang

10 Møt Anne Haugland – en tillitsvalgt i særklasse

4 Lederen har ordet

6 Covid-19: Vaksinering av lymfekreftpasienter Arne Kolstad 15 Tilbakeblikk på Verdens kreftdag 2021 28 Ny behandling for lymfekreftpasienter – Beslutningsforum sa ja til innføring av Polivy

Ved styreleder Kari Sandberg

18 Påskenøtter

20 «Oppvokst» på Radiumhospitalet Intervju med Alexander Fosså 34 Velkommen til digitalt landsmøte 6. mai kl. 19.00

30 Hva har skjedd med godkjenning av CAR-T- behandling for norske lymfekreftpasienter? 36 Likepersoner over hele landet Kontaktinformasjon til våre likepersoner

35 To frikort blir til ett

Lederen har ordet

Tid for samhold

 Kari Sandberg  Adobe stock

E t år med pandemi har preget hele landet, ja hele verden. Pandemi til tross, så har Lym- fekreftforeningen klart å oppret- tholde aktiviteten, takket være digitale løsninger. Og det er ikke bare vi som har blitt digitale over natten. Nå møter man barnebarn, venner og familie på Facetime, Teams, Zoom og andre sosiale

kanaler. Menneskets evne til til- pasning er grenseløs. Å drive en forening under ko- rona har selvfølgelig bydd på noen utfordringer. Men vårt sek- retariat har som alltid vært til stor hjelp og støtte. Nylig samlet vi våre tillitsvalgte og likeper- soner til en digital nettverks- samling. Dette er en svært ef- fektiv og rimelig måte å møtes

4 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1

ofte er. Da var det både godt og givende å kunne være samtale- partner og veiviser. Selv om Var- desenter og temakafeer er stengt, er behovet for noen å snakke med like mye til stede, om ikke mer. I denne utgaven kan vi by på et intervju med Anne Haugland – mangeårig medlem i foreningen, med helt fra starten og involvert i omtrent alle sider av forenings- driften. I tillegg har vi et intervju med Aleksander Fosså, ny leder i Norsk lymfomgruppe, og en kjær figur for mange av våre lesere. Vi går litt under huden på Alexan- der, og gir deg innblikk i hvem han er som person. Landskonferansen vår må på nytt settes på vent. Men vi kommer sterkt tilbake med på- fyll av kunnskap, og ikke minst fellesskap. Jeg ønsker å takke deg for ditt medlemskap i Lym- fekreftforeningen. Det gir oss muligheten til å fortsette arbeidet for alle som er berørt av lymfek- reft. Det går mot lysere tider, og jeg våger å si på gjensyn! Ønsker deg god lesning! 

på. Geografi spiller ikke leng- er noen rolle. Men selvfølgelig savner man den sosiale og ufor- melle måten å møtes på. Denne lar vente på seg ennå en stund, men som likeperson Bjørg Strand minnet oss på «vi er godt i gang, og må være tålmodige!». Verdens kreftdag 4. februar ble i år markert med et webinar i Kreftforeningens Vitensent- er under tittelen «Kreft krever krefter – pårørende krever kraft». En stor takk rettes til to av våre egne medlemmer, Odd Hauge og Amund Aasgaard, som fron- tet den pårørende på en svært fin måte. Verdens kreftdag fikk oppslag i både riksaviser og lo- kale medier. Dette er en fin måte å profilere foreningen på, også i håp om å få flere nye medlem- mer. For kort tid siden hadde jeg en samtale med en pårørende til en som nettopp har blitt diagnos- tisert med lymfekreft. Vedkom- mende hadde tusen spørsmål og var både urolig og redd. Google hadde vært skremmende lesning for vedkommende, som det så

L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1 5

 Arne Kolstad  Tomy Hoang Ny forskning på Oslo universitetssykehus Covid-19: Vaksinering av lymfekreftpasienter – effektivitet og trygghet

 Overlege dr.med. Arne Kolstad ved Avdeling for kreftbehandling ved Radiumhospitalet, OUS.

S ars-Cov-2/Covid-19 har i løpet av kort tid ført til en global pandemi der pasi- enter i alle verdensdeler risikerer alvorlig sykdom med økt risiko for komplikasjoner og død, spesi- elt i de eldre aldersgrupper og hos individer med kroniske sykdom- mer og nedsatt immunforsvar. Pandemien er pågående og svært aktiv. Til nå er rundt 70.000 per- soner smittet og mer enn 600 døde som følge av Covid-19 i Norge. Disse tallene forventes å øke i løpet av de nærmeste ukene. Vi vet at pasienter med lymfekreft og leukemi som gjennomgår be- handling har en høyere risiko for alvorlig sykdom og død dersom de rammes av dette viruset.

Flere vaksiner mot Covid-19 er nylig godkjent og tatt i bruk i Norge. I første omgang er det Pfizer/BioNTech og Moderna sine RNA-vaksiner samt Astra- Zeneca sin virusvektor-vaksine.

6 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1

De to første tilbys nå prioriterte grupper som eldre på sykehjem samt eldre hjemmeboende for- di man vet at dødeligheten av Covid-19 er stor hos disse in- dividene. Pasienter med lymfek- reft er en gruppe som, sett i lys av sin sykdom og behandling, også er prioritert for vaksinas- jon. Spørsmålet vi stiller er om vaksine mot Covid-19 vil ha en ønsket effekt hos denne gruppen pasienter? I lymfekreftbehandling er det utbredt bruk av monoklonale antistoffer som gjenkjenner et molekyl (CD20) på overflaten av kreftcellene. Men, CD20 finnes også på normale immunceller i kroppen (B-lymfocytter), celler som er ansvarlig for å produs- ere antistoffer ved infeksjoner og vaksiner og som beskytter oss. Pasienter med non-Hodgkin B-cellelymfom og B-celleleukemi behandles som regel med anti- stoffer mot CD20 (f.eks. ritux- imab) alene eller i kombinasjon med cellegift eller annen terapi. Man vil miste normale B-lymfo- cytter i seks til ni måneder etter

en slik behandling. Hvilken kon- sekvens for vaksineeffekt vil dette kunne tenkes å få? Det ble gjennomført en klinisk studie for litt over ti år siden der vi undersøkte om pasienter under behandling for lymfekreft laget antistoffer etter å ha blitt vaksin- ert mot svineinfluensa-vaksine under den forrige pandemien. Overraskende nok fant vi at in- gen pasienter oppnådde beskyt- telse mot svineinfluensa. Det gjaldt både de som fikk ritux- imab alene og de som fikk celle- gift i tillegg. Studien har siden blitt hyppig omtalt og referert til, spesielt fordi den gjorde pasienter og behandlere oppmerksomme på et potensielt problem; dårlig effekt av vaksiner. Vi mener at det er sannsynlig at effekten av vaksine mot Covid-19 også kan være dårligere enn normalt når det gjelder antistoffer. Imidler- tid så er det andre immunceller (T-lymfocytter) som kan respon- dere på vaksinasjon og beskytte pasientene og derfor anbefaler vi at alle tar imot tilbudet om vak- sine.

L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1 7

pasientene. En annen gruppe pasienter som skal være med i denne stu- dien, er pasienter som har gjen- nomgått allogen stamcelletrans- plantasjon ettersom vi vet at de kan ha et redusert immunforsvar over lang tid. Vi har ingen holdepunkter for at pasientene våre utsetter seg for noen større risiko enn andre ved å ta vaksinen og det er heller ikke noe som tyder på at enkelte vak- siner er å foretrekke fremfor an- dre. Vi oppfordrer derfor alle til å la seg vaksinere uansett hvilken vaksine de får tilbud om. Pasien- ter som gjennomgår behandling med cellegift bør helst ta vak- sinen på et tidspunkt der de ikke ligger lavt i hvite blodlegemer, dvs like før eller like etter tids- punkt for ny kur. For pasienter som kun får rituximab så spill- er det ingen rolle når vaksinen settes i forhold til kur. Studien har til nå blitt svært godt mottatt hos pasientene som deltar. Dette er vi forskere både takknemlige og imponerte over! 

Klinisk studie, ledet fra Oslo Universitetssykehus (OUS) OUS har igangsatt en studie for å undersøke om pasienter med lymfekreft eller leukemi, som har mottatt behandling med monok- lonalt antistoff mot CD20 alene eller med annen behandling, eller har fått slik behandling i løpet av de siste seks måneder, har effekt av vaksinasjon mot Covid-19. Undertegnede er leder for denne studien som er et samarbeid mel- lom alle universitetssykehusene i Norge. Pasienter kan være med, uansett hvilken type Covid-19 vaksine de mottar. Så langt har rundt 100 pasienter sagt seg vil- lige til å være med. Vi samler inn blodprøver både før vaksine og seks til fire uker etter fullført vaksinasjon. Forskere ved OUS vil undersøke både antistoffer mot vaksinene og om andre im- munceller (T-lymfocytter) blir stimulert etter vaksinasjon. Vårt mål er å svare på disse viktige spørsmålene, noe som vil være av stor verdi både for pasienter, pårørende og de som behandler

8 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1

Støtt oss Flere og flere blir kreftfrie, men sykdommen slipper ikke der. Lymfekreft handler for mange om å leve med nedsatt immunforsvar, en forhøyet risiko for infeksjoner, og redselen for å få høre kreftbeskjeden igjen. Lymfekreftforeningen jobber for å sette fokus på kreftformen, sørge for at våre medlemmer ikke føler seg isolert og at de har tilgang til den nyeste informasjonen på feltet.

Vær med og støtt kampen for bedre diagnostisering, behandling og rehabilitering!

Bli medlem 

www.lymfekreft.no/medlem

L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1 9

 Anne har i dag blitt 68 år og synes at livet er veldig bra. Her fra Jondal - traktene i Hardanger.

– en tillitsvalgt i særklasse

A nne Haugland fikk diagnosen lymfe- kreft i 2004. Hun hadde lenge hatt diffuse symptomer, vært «kanon- slapp i hele kroppen», og hatt urolig mage i flere år. Seks le- ger hadde kikket på henne uten å finne ut hva som var årsaken. Omsider var det en privatprakti- serende lege som diagnostiserte tarmslyng. Men problemene fort- satte å eskalere og en ny runde med prøver og undersøkelser fulgte. Til slutt var sjokkbeskje- den et faktum: «Noe er galt med lymfesystemet ditt. Det kan være lymfekreft». Anne er i dag blitt 68 år. Hun har tre barn og fire barnebarn. Opprinnelig fra Bergen flyttet hun tilbake dit i 2007 etter 20 år  El isabeth Ødemark og Carita Teien  Anne Haugland/Privat

på Kolbotn utenfor Oslo. Anne er enegget tvilling, et følelses- menneske og sosialt vesen. Det er lett å bli kjent med Anne. - I dag er livet veldig bra! Kreftdiagnosen i 2004 kom som et sjokk. Kreften viste seg å være av en aggressiv type: Non- Hodgkin storcellet B-cellelym- fom. Deretter ble det hele gan- ske dramatisk. Fra Aker sykehus kom det et brev som fortalte at hun hadde 30 % sjanse for å bli frisk. Kort tid deretter ble Anne flyt-

10 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1

satte øyeblikkelig tankene i gang. Brevet forklarte at den siste CT-en viste «noe på lungen», og Anne måtte inn til ny un- dersøkelse. Resultatene bekref- tet at hun hadde fått lungekreft. Det ble for mye. Verden raste sammen. Men Arne Kolstad var rolig. «Dette klarer vi Anne». Hun ble operert på Rikshospitalet og etter seks påfølgende cellegiftkurer var resultatet oppløftende. - Jeg forsøker å lukke kreftka- pittelet i livet mitt, men klarer det ikke helt. Så snart du føler du kan legge sammen boken så kommer det ny innkalling til kontroll, og du er igjen i gang med kapittelet. Det ble noen krevende år, og for Anne ble det viktig å lytte til kroppen. Var det noe hun følte på, så ventet hun ikke. Hun gikk rett til legen. Anne vet selv hvor heldig hun har vært som har hatt en fastlege som forstår behovet for å ta en prøve eller et bilde. - Det var ikke en del av krop- pen som til slutt ikke var scree- net!

tet fra Aker til Radiumhospitalet og cellegiftbehandlingen startet umiddelbart. Hun responderte godt på behandlingen, og etter åtte kurer med cellegift kunne legene konstatere at svulstene var borte. Hun følte seg godt ivaretatt av legene på Radiumhospitalet. - Det er mye ekspertise på lymfekreft der, og det ga en følel- se av sikkerhet. 20 strålebehand- linger etterfulgte cellegiften, noe som opplevdes som «peanuts» et- ter cellegiften, sier Anne. Som for så mange andre ble Arne Kolstad hennes reddende engel, og da brevet fra han kom om at hun var kreftfri, arrangerte Anne en «Ja til livet»-fest. Hun fikk et nytt syn på livet og på fremtiden. Kreftkapittelet som ikke ville lukkes To måneder hadde gått fra frisk- meldingen. Anne kom hjem etter en flott tur til Roma og fant en hvit konvolutt fra Radiumhospi- talet i postkassen. Det var lenge til neste kontroll, og konvolutten

L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1 11

sykdom og behandling, som ble driveren til å få i gang en foren- ing. I tillegg var det viktig å ska- pe et fellesskap for likesinnede. Fra Østlandet til Bergen Etter 20 år i Oslo flyttet Anne hjem til Bergen i 2007. Da ble det viktig å få i gang en lokalfo- rening der. - Haukeland universitetssjuke- hus behandlet lymfekreftpasien- ter, og jeg ønsket å være med og skape et fellesskap i Bergen og områdene rundt. Medlemmene skulle få tilbud om faglig påfyll og lokallaget skulle fungere som et nettverk med ulike typer møter og sosiale samlinger. De fikk «stablet på beina» et midlertidig styre, der aldersspennet gikk fra 30 til 60 år. Møtene våre fant sted i Kreft- foreningens lokaler. - På et av de første medlems- møtene fikk vi Ingvard Wilhelm- sen som foredragsholder. Lokalet var helt fullt. Det var et sort engasjement i begynnelsen, både blant med- lemmene, og også blant fagfolk.

Fra kreftpasient til tillitsvalgt På en kontroll en dag i 8. eta- sje på Radiumhospitalet, kom Anne over en brosjyre som et- terlyste mennesker som ville være med på å starte en forening for lymfekreftpasienter. Hun sendte inn skjemaet og ble raskt invitert med på det aller første møtet på Lysebu i 2007. - Det var en fantastisk samling av mennesker som ivret etter å få en forening på beina. Det ble valgt et interimstyre, som vis- ste at jeg var interessert i å bidra. Høsten samme år ble det innkalt til det aller første ordinære lands- møte, og jeg ble valgt inn som vara til styret. I tillegg til å være vara ble Anne også representant fra Vest- Norge. Allerede fra starten var foreningen opptatt av å være landsdekkende. Det var stort en- gasjement og sterk vilje til å lyk- kes. I tillegg til Alexander Fosså var det også en representant fra Kreftforeningen med på styre- møtene. For Anne var det først og fremst informasjonsbehovet om

12 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1

Jungeltelegrafen ble den viktigste kommunikasjonskilden, i tillegg til brosjyrer som ble lagt ut på venterommet på Haukeland og hos Kreftforeningen. Anne var på denne tiden tilba- ke i fulltidsjobb, og kan i ettertid ikke forstå hvordan hun fikk tid til det hele. Å være der for andre Foreningen var raskt i gang med kursing av likepersoner for å kunne tilby samtaler til nye pa- sienter. Anne, som liker å prate med mennesker, og er uredd for de vanskelige spørsmålene, øn- sket å bidra også her. Hjerte- og lungeforeningen, som hadde hatt et likepersonstilbud i en årrekke, bidro med kursing. Fokus er mye det samme som i dag; det å være lyttende. - Vi lærte mye om grenseav- klaringer. Vi er ikke, og skal ikke uttale oss som vi er leger. Som likeperson har vi erfaring fra egen krefthistorie, men den er heller ikke det viktigste i samtale med andre kreftrammete. Likepersonsarbeidet har vært

 Anne setter pris på naturen og utendørslivet. Her fra juli 2020 med Sunnmørsalpene i bakgrunnen.

en svært positiv opplevelse for Anne. Før koronaen stengte ned landet var hun en del av et felles vaktsystem til Kreftforeningen på Haukeland universitetssjukehus. Anne ser frem til å ta dette opp igjen. - Det gir meg påfyll og er gi- vende. Jeg har hatt mange me- ningsfulle samtaler. Det er man- ge som har tøffe hverdager, og jeg er så imponert over folk. Anne håper det snart blir mu- lig for likepersoner å samles. - De fysiske samlingsplassene

L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1 13

kreft, og særlig lymfekreft. Vi hadde en konstruktiv og hyggelig arbeidsform som jeg tenker til- bake på med mye glede. Etter fire år med bladet, var redaksjonen enig om å overlate arbeidet til nye krefter. Det er med en viss grad av nostalgi at Anne tenker tilbake på foreningens første leveår. - Den første tiden var spesiell. Det åpnet seg en ny verden hvor det var folk du kunne snakke med om den viktige og avgjøren- de tiden i livet ditt; nemlig kreft- sykdommen. Jeg fikk nye venner i foreningen. Vennskap og kjenn- skap; folk blir det viktigste. Året som har gått har også vært spesielt, men Anne har in- gen grunn til å klage. - Man blir jo ekstra opptatt av sine nærmeste i en slik periode. Jeg og mine har heldigvis klart oss bra. De siste årene har Anne en- gasjert seg i den årlige «Krafttak mot kreft»-aksjonen til Kreftfo- reningen. Hun syns fortsatt det er meningsfullt å kunne bidra for kreftsaken. 

er viktig for å bevare motivasjon og dele erfaringer. Samarbeidet på tvers av pasientforeningene kunne også med fordel utvides. Dette har vært utviklingen de siste årene; en utvikling jeg er positiv til. Det aller viktigste er å knytte bånd Det fantes ikke grenser for enga- sjementet til Anne. Da Reidun Westergren, som var daværende ansvarlig for medlemsbladet, ga seg, ble det en trio som skulle overta. Skjalg Holm ble valgt til redaktør, og sammen med Anne Growen Støvne utgjorde de tre den nye redaksjonen. - Vi hadde mange ideer for medlemsbladet, og vi ønsket å engasjere medlemmene. Vi tok initiativ til en fotokonkurranse; vi intervjuet fagfolk, og vi pre- senterte medlemmer. Vi hentet informasjon fra forskningsmil- jøet, og videreformidlet infor- masjon fra spesialister. Vi hadde faste spalter og til og med en tegneseriestripe! Fokuset var hele tiden å formidle informasjon om

14 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1

Kreftforeningen, i samarbeid med de ulike assosierte pasi- entforeningene, stod bak årets markering. Den foregikk i stor grad i sosiale media, med ulike hyllester til de pårørende og en rekke intervjuer.  Carita Teien  Nicky Twang Et av disse intervjuene var med foreningens egne Odd B. Hauge og Amund Aasgaard. Odd og Amund delte fra sin historie og erfaringer, som ektepar og pårø- rende/kreftpasient. I tillegg holdt Kreftforeningen et webinar på kvelden 4. februar. Odd og Amund var invitert med også her og ble intervjuet av El- len Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen. Her delte de blant annet flere råd og erfa- ringer om hvordan man kommer gjennom kreftsykdom på en måte

Gikk du glipp av intervjuet med Odd og Amund? Klikk her for å lese det.

Les intervjuet her 

som ivaretar både pasienten og den pårørende. Et av deres råd er å være åpne om sykdommen, og hvordan det egentlig går. Det er viktig å erkjenne, og få frem at både den som er syk og den som er pårørende har en egen rolle. Et

L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1 15

 Fra webinaret: Ellen Harris Utne fra Brystkreftforeningen (til venstre), Amund Aasgaard og Odd B. Hauge.

tips er å sette av egen tid til den pårørende, og spørre om hvordan vedkommende har det. Det er viktig å pleie forholdet til den som er pårørende, dette gjelder uavhengig om det er et kjæresteforhold, forelder - barn,

eller en nær venn. Sett av tid til å gå en tur, gå på kino, spill et spill, se en serie sammen, eller oppleve noe nytt sammen (der- som det er krefter til det). Under webinaret ble psykolog Marianne Straume spurt om råd.

 Ellen Harris Utne til venstre og psykolog Marianne Straume til høyre.

16 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1

Hun minnet om at det er godt for mennesker å få lov å gi og føle at man bidrar, og her kan man gjøre helt konkrete ting, som å gå ut med søpla, lage middag eller klippe gresset. Kreft er skremmende for man- ge, til tross for at tre av fire over- lever. Redselen gjør at man blir redd for å si noe feil, eller trenge seg på. Men det mest unyttige du kan si som pårørende er «ta kon- takt hvis du trenger noe». Det ble stilt spørsmål om hva de som føler seg litt perifere kan gjøre, de som for eksempel er nabo eller kollega. Også her gjel- der det å tilby helt konkrete ting: hente barn i barnehage/skole, handle inn, måke innkjørselen. For de nærmeste pårørende er en viktig oppgave det å tåle å høre når ting er tøft. Da er det viktig å bare kunne lytte, og vise at man er der. Gikk du glipp av webinaret? Du kan se opptak her:

Verdens kreftdag • Torsdag 4. februar er Ver- dens kreftdag. Det er en of- fisiell FN-dag som markeres over hele verden • I Norge samarbeider Kreft- foreningen og pasientfore- ningene på kreftfeltet om denne dagen • Årets markering var en hyl- lest til alle de som er pårø- rende for en kreftpasient • Om lag 800.000 mennesker i Norge er pårørende. Hvert år er det 35.000 nye krefttilfel- ler, 11.000 dør og 296.000 le- ver med kreft. Hver av disse har minst 1 pårørende, som betyr at det er mange som er pårørende til en som har eller har hatt kreft • Ulønnet innsats fra pårø- rende er beregnet til å ut- gjøre 136.000 årsverk. Dette er nesten like mange års-

verk som de kommunale omsorgstjenestene, som til sammen utgjør om lag 142.000 årsverk 

Kreft krever krefter



L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1 17

Påsken er rett rundt hjørnet og hva er vel bedre enn en liten påskequiz? Test deg selv og de rundt. Vi gir deg litt påskerelatert, mat og drikke, kultur og geografi. Med andre ord: godt og blandet. God fornøyelse – og god påske!

9. Hva er forskjellen mellom en piz- za og en pizzetta? 10. Hva er en mykolog ekspert på? 11. Hvordan sier man «skål» på kine- sisk? 12. Kaffe latte eller cappuccino. Hvil- ken drikk inneholder mest melk? 13. Hvilken mangel lider man av der- som man rammes av Rakitis, eller engelsk syke som det også kal- les? 14. Hva er Ampelografi? 15. Hvordan går man frem når man blansjerer tomater? 16. Hva heter den litt mindre taller- kenen på fransk som for eksem- pel brukes til brød og salat, og som plasseres ved siden av ho- vedtallerkenen?

1. Hva kommer betegnelse «påske» fra? 2. Hva er en «Narcissus pseudonar- cissus»? 3. Hvorfor heter Påskeøya i Stilleha- vet Påskeøya? 4. Hva gjorde Jesus på palmesøn- dag? 5. Hva er The Gathering? 6. Hva kalles det når man med en sabel eller tyngre kniv slår av toppen på en champagneflaske med et lett slag mot toppen av flaskehalsen? 7. Hvilke to farger finner man i lo- goen til Starbucks? 8. Hva heter den tyrkiske drikken av yoghurt, vann og salt som er svært vanlig å drikke til doner ke- bab i Tyskland?

18 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1

Svar på påskenøttene finner du på side 33.

 Adobe stock

24. Hvilket mytologisk vesen må be- svare spørsmålet om hva som har fire bein om morgenen, to midt på dagen og tre om kvelden? 25. Hva heter verdens høyeste fritt- stående fjell? 26. Hvor ligger Norges eneste aktive vulkan? 27. Hva het faren til Harald Hårfagre? 28. Hvilket europeisk land var det første til å forby røyking på alle arbeidsplasser? 29. Hva kalles luftfriskeren som ofte brukes i bil og er formet som et tre? 30. Hvor mange ganger må akevitten har passert ekvator for å kunne kalles linjeakevitt? 

17. Hva bør du assosiere med Dr. John Pemberton? 18. Hva heter den sammenrullede meksikanske retten som oversatt betyr «lille esel»? 19. Hva heter kafeen som spiller en sentral rolle i tv-serien Friends? 20. Hva heter Alf Prøysens eneste roman? 21. På hvilken måte klarer Ali Babas slave Morgiane å drepe alle rø- verne i den berømte historien fra 1001 natt? 22. Hvilken type stamme av småfolk bruker Willy Wonka som arbei- dere i sin sjokoladefabrikk? 23. Hvem har skrevet operaen Car- men?

L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1 19

«Oppvokst» på Radiumhospitalet  Marit Aaby Vebenstad  Tomy Hoang

20 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1

Alexander Fosså (52) har fått kreftbehandling inn med morsmelken. Den nye lederen i Norsk lymfomgruppe ønsker enda større fokus på implementering av nye behandlingsmetoder.

– Jeg visste tidlig at jeg skulle bli lege – og kreftlege. Jeg prøvde meg på nevrologi og som barne- lege også, men det var forbigå- ende. Det var alltid kreftlege som sto foran meg. Og Radiumhospi- talet er jo stedet for kreftbehand- ling. Alexanders mor er kjent for sin forskning på testikkel- og pro- statakreft, samt seneffektene av kreftbehandling. – Jeg har fulgt mine foreldre, og min mor spesielt når det kom- mer til valg av yrke. Hun har vært en viktig inspirasjonsfaktor. Samtidig hadde jeg et behov for å komme meg vekk fra Oslo og Ullern, som ligger like ved Radi- umhospitalet da jeg var ungdom.

– Jeg kan huske at jeg var her som toåring og lekte rundt i gan- gene. Det hendte jeg måtte over- natte på sykehuset da foreldrene mine hadde nattevakt, sier Alexander Fosså, overlege ved Oslo universitetssykehus, avde- ling for kreftbehandling ved Ra- diumhospitalet. Den anerkjente lymfomlegen har vært tilknyttet Lymfekreft- foreningen siden starten av, og blir ofte omtalt som «Lymfe- kreftforeningens far». Han er alt- så «oppvokst» på Radiumhospi- talet og har gått i gangene siden han kunne gå på egne bein. Som sønn av kreftforskeren og profes- soren Sophie Dorothea Fosså og spesialist i kirurgi Jon Fosså, var det sånn det måtte bli.

L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1 21

ville inn i dette på alle plan, både som lege, for pasientene og som forskningsfelt. Etter elleve år i Tyskland følte Alexander seg endelig klar for å komme tilbake til Norge. – Nå var jeg voksen nok og hadde fått avstanden jeg trengte, både til min mor og til Radium- hospitalet. I Tyskland hadde Alexander tatt en doktorgrad i molekylær- biologi, men han ønsket å ta en doktorgrad her hjemme også. Denne gangen handlet det om hvordan immunforsvaret til pa- sienter reagerer på kreftceller i kroppen. Fra 2002 har han job- bet for fullt ved lymfekreftavde- lingen. Moren Sophie har vært sentral i oppbyggingen av fag- feltet seneffekter for kreftoverle- vere, og hun har vært en stor på- driver internasjonalt. Alexander har interessert seg for det samme og har de siste årene sett på om det er en sammenheng mellom lymfekreft og ME. I dette ar- beidet har han samarbeidet tett med overlege Øystein Fluge og professor Olav Mella som leder

Jobbet med lymfekreft fra start Alexander, som er halvt tysk, hadde et ønske om å komme seg vekk fra Norge. Han hadde al- lerede gått på internasjonal skole, noe som gjorde det interessant å dra til utlandet. Valget falt på gruvebyen Bochum, som ligger i Ruhr-området og som kanskje ikke er kjent for noe annet enn et fotballag som lenge lå midt på ta- bellen i Bundesligaen. I 1986 dro da 18 år gamle Alexander dit for å studere medisin i fem år. Etter studiene og turnustid på Gjøvik begynte han å jobbe i byen Es- sen, på universitetssykehuset, et av Tysklands største kreftsyke- hus. Det var tilfeldigheter som førte til at det var lymfekreft som skulle bli karriereveien. – Lymfekreft var det første jeg ble satt til å jobbe med da jeg begynte på sykehuset i 1993. Jeg likte det og har derfor blitt væ- rende ved det. At det ble lym- fekreft var tilfeldig, men når jeg først har fått interessen for det så er det ikke tilfeldig at jeg har fortsatt. Jeg skjønte tidlig at jeg

22 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1

Ønsker å hjelpe de med kronisk fatigue

Vi har sett på om det kan være visse likhetstrekk mellom ME og utmattelsen mange opplever et- ter endt kreftbehandling. Hvis vi forstår ME bedre, er det da noe vi kan lære og overføre til pasien- tene som sliter med kronisk fati- gue etter for eksempel lymfe- og brystkreftbehandling? – Det ser ut som om det er en del forskjeller mellom disse li- delsene. Men kanskje er det fel- lestrekk som kan vise vei mot behandling som kan hjelpe. Vår hovedhypotese er at fatigue kom- mer av en lavgradig betennelse i kroppen. Den er så lavgradig at det ikke slår ut i feber, leddsmer- ter og andre ting som assosieres med betennelse. Vi lurer derfor på om det kan være verdt å for- søke med betennelsesdempende medisiner mot plagene. Sammen med legene i Bergen har jeg gjort noen studier der jeg har sett på ME og prøvd å kopiere dette til kreftpasienter med kronisk fati- gue.

 Allerede som toåring ble Alexander kjent med gangene på Radiumhospitalet.

forskningsgruppa for ME på av- deling for kreftbehandling og medisinsk fysikk ved Haukeland universitetssjukehus. – Lymfekreftmiljøet i Bergen har interessert seg for dette, og vi har lurt på å om medisiner vi bruker til å behandle kreft også kan ha nytteverdi i behandlingen av ME, forteller han.

L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1 23

Som sin mor, brenner han for å finne ut hvordan man kan redusere seneffektene etter kreftbehandling.

Alexander Fosså, 52 år • Utdannet lege ved Ruhr- universitetet i Bochum • Har jobbet som kreftlege ved Universitetssykehuset i Essen • Overlege ved Oslo universitetssykehus, avdeling for kreftbehandling ved Radiumhospitalet • Ny leder av Norsk lymfomgruppe • Bor på Frogner i Oslo • Gift og har tre barn på 22, 18 og 14 år • På fritiden synger han i kor, og har en stor interesse for musikk, spesielt klassisk musikk og opera • Han liker også bruke fritiden på trening, spesielt løping

24 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1

den tilstanden som ofte fører til at de som rammes faller utenfor arbeidslivet og blir uføretrygdet. Sånn sett er dette en viktig se- neffekt å jobbe videre med, sier han.

På Radiumhospitalet har Alexander hovedansvaret for pa- sientene med Hodgkins lymfom og han er leder i Nordisk lym- fomgruppes råd for Hodgkins lymfekreft. Han jobber med be- handlingsstudier av forskjellig art, også for de eldste og yngste pasientene. – Vi ønsker hele tiden å forbe- dre kreftbehandlingen og gjøre den mer skånsom for pasientene. Sammen med de andre jobber jeg også med å kartlegge de senef- fektene pasientene har, for å se om det er noe vi kan gjøre for at de skal få det bedre etter kreft- sykdommen. Som sin mor, brenner han for å finne ut av hvordan man kan re- dusere seneffektene etter kreftbe- handlingen. Han ønsker å forske på dette fordi det er så viktig for kreftpasientenes livskvalitet. – Jeg vil tro at kronisk fatigue er det som plager overlevere av lymfekreft aller mest. Ja, de kan få noe nevropati og hjerteplager også, men det er lettere å hånd- tere for de fleste. Kronisk fatigue, derimot, er etter min mening

Vil være mer pågående i beslutningsprosessene

I oktober 2020 ble Alexander utnevnt som ny leder for Norsk lymfomgruppe, et oppdrag han opplever som ærefullt. Norsk lymfomgruppe en sammenslut- ning av leger som jobber med lymfekreft på ulike nivåer innen diagnostikken, behandlingen og oppfølgningen etter lymfekreft- behandling. Det er onkologer som driver foreningen, og patolo- ger og røntgenleger er også med. – Vi passer på å holde hverandre oppdatert på det faglige. Vi sørger for at vi har de samme retnings- linjene og rutinene på tvers av de ulike helseregionene i Norge. I fellesskap prøver Norsk lym- fomgruppe å være med på inter- nasjonale studier og gjøre egen forskning, både i norsk og nor- disk regi. De jobber også for at

L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1 25

– CAR-T er viktig, men det er også andre medikamenter vi øn- sker å ta i bruk som vi ikke har nådd frem med. Det er stadig små kamper. Jeg skulle ønske vi var tettere på i selve beslutnings- prosessen og ble hørt bedre. Og selvfølgelig at avgjørelsene ble mer faglig enn rent helseøkono- misk begrunnet, sier han. Alexander mener at noen grupper av lymfekreftpasienter kan komme dårlig ut, også når det gjelder andre behandlings- opplegg enn CAR-T. – Siden mange undergrupper av lymfekreft er så sjeldne syk- dommer, er beslutningsgrunnla- get for helseøkonomene usikkert. Men hvordan skal det da hånd- teres? Skal det være til de små, sjeldne pasientgruppenes ulempe eller er det en annen måte å se på dette på? Spør han, før han sva- rer selv; – Jeg mener det er urettferdig på vegne av lymfekreftfeltet. 

tilbudet til lymfompasienter er så bredt og så aktivt som mulig. – Vi prøver også å føre de kam- per som må føres overfor myn- dighetene med tanke på behand- lingsmuligheter for pasienter med lymfekreft. Norsk lymfomgruppe har ek- sistert i over 30 år, og Alexander ønsker å videreføre det arbeidet som er gjort gjennom disse åre- ne. – Jeg har ingen planer om å revolusjonere måten vi agerer på, men om jeg skulle gjøre noe litt annerledes som leder vil det nok være å være mer pågående med tanke på beslutningsproses- sene for den dyre behandlingen av lymfekreft. Kan vi nå fram på en bedre og smartere måte ved å knytte oss sterkere opp til de for- valtningsprosessene som styrer godkjenningene? En av de dyre behandlingsme- todene han snakker om er selv- følgelig CAR-T-celleterapi, som blir sett på som noe av det mest spennende som har skjedd innen lymfekreftbehandling på mange år.

26 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1

Hvordan mestre endringer i livet som følge av kreft?

Montebellosenteret er en helseinstitusjon for kreftpasienter og deres pårørende som tilbyr kursopphold med fokus på livsmestring. Alle som har, eller har hatt kreft kan søke om opphold ved Montebellosenteret. Fokus på alle kurs er livets muligheter, selv om fremtiden kan oppleves som uforutsigbar.

Temakurs Etter deltakelse på «Kreft – hva nå?» kan du fortsette på trinn 2 kurs, som er ulike temakurs som fokuserer på utfordringer videre i livet. De ulike temaene tar for seg utfordringer av fysisk, psykisk, sosialt eller eksistensiell karakter, og hvordan du kan mestre utfordringer videre i livet. En oversikt over alle våre kurs finner du på montebellosenteret.no Søknadsskjema og søknadsveiledning finnes på montebellosenteret.no. Søknad og vedlegg må være mottatt hos Montebellosenteret 5 uker før kursstart.

Gjennom kunnskapsformidling, erfaringsutveksling, sosiale- og fysiske aktiviteter vil du få innsikt i hvordan å mestre dine utfordringer, og hva som kan være mest hensiktsmessig for veien videre i livet. Livsmestringskurs «Kreft – hva nå?» På dette kurset treer du andre med samme diagnose som er i tilnærmet lik situasjon som deg selv. På kurset får du blant annet: • Kunnskap om kreftbehandling • Innsikt i seneekter og håndtering av psykososiale utfordringer • Veiledning i fysisk aktivitet med tips og råd • Informasjon om kosthold og ernæring Pårørende deltar i kurset på lik linje med den som har kreftdiagnose og får mulighet til å dele erfaringer med andre pårørende i egne grupper. Ofte er det slik at det å kunne dele kursopplevelsen med en som er viktig i hverdagen, enten dette er samlivspartner, et familiemedlem eller en nær venn, er av stor betydning for videre mestring.

«Kreft – hva nå?» LYMFEKREFT

Kurs 17B 30.april–7. mai Kurs 36B 10.–17. sept

Nytt perspektiv på livet

L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1 27

Kurstedvegen 5, 2610 Mesnali post@montebello-senteret.no Tlf 62 35 11 00 montebellosenteret.no

Ny behandling for lymfekreftpasienter – Beslutningsforum sa ja til innføring av Polivy  Teksten er et utdrag fra en ar tikkel i Dagens Medisin 19.01.2021  Tomy Hoang

rets første møte i Beslutningsforum gikk av stabelen 18. januar.

På agendaen stod behandling av Polivy (polatuzamab vedotin) i kombinasjon med rituksimab og bendamustin, for pasienter med tilbakevendende (eller behand- lingsresistent) diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL) som ikke kan få høydosebehandling med autolog stamcellestøtte. Godkjenningen gjelder for en meget spesifikk pasientgruppe, enn så lenge. Årlig er det rundt 350 mennesker som får DLBCL, der rundt 90 pasienter ikke er aktuelle for stamcelletransplan- tasjon. Av disse er det rundt 50 pasienter årlig som får tilbakefall,

28 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1

og dermed tilfredsstiller kravene til behandling med Polivy. Dette er pasienter som, med den be- handlingen som har vært tilgjen- gelig til nå, har hatt svært dårlig prognose og kort forventet leve- tid. - Dette anses som et gjennom- brudd i behandlingen av denne pasientgruppen, som tidligere har hatt en svært dårlig prog- nose, sier lymfomlege Marianne Brodtkorb til Dagens Medisin. Resultater fra kliniske studier viser at kombinasjonsbehandling med Polivy kan gi en overlevel- sesgevinst på flere måneder, og noen oppnår også langtidsoverle- velse. Polivy er utviklet av legemid- delfirmaet Roche som nå er i gang med en fase III-studie for å teste Polivy som førstelinjebe- handling. Studien heter POLA- Jeg mener at dette er et gjennombrudd i behandlingen for en pasientgruppe med en svært dårlig prognose.

RIX og forventes å rapportere resultater i løpet av 2021. Det finnes også en nordisk stu- die, POLARBEAR, som tester Polivy på eldre ubehandlede pasi- enter. Resultatene fra denne stu- dien forventes i løpet av 2022. Men hva er egentlig Polivy? Polivy er et antistoff-legemid- del-konjugat (ADC), som er en klasse kreftmedisiner som kom- binerer et målrettet monoklonalt antistoff som leverer en cytotok- sisk cellegift (nyttelast). Når anti- stoffet binder seg til kreftcellen, utløser den antistoffet, sammen med kjemoterapien. Legemidlet hemmer spesifikt celledeling av CD79b-positive B-celler, og skal brukes i kombinasjon med ben- damustin og rituksimab. 

Klikk her for å lese hele artikkelen:

www.healthtalk.no 

L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1 29

Hva har skjedd med godkjenning av CAR-T- behandling for norske lymfekreftpasienter?  Andreas Hole og Carita Teien  Adobe stock

 Enn så lenge må norske pasienter vente med å få CAR-T behandling.

30 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1

har Breyanzi og BMS blir med dette det tredje selskapet som får en godkjent en CAR-T-behand- ling på markedet. Breyanzi er foreløpig ikke godkjent i Europa, kun i USA. På det europeiske markedet er det Yescarta (til Gi- lead) og Kymriah (til Novartis) som er godkjent – men som sagt ikke i Norge. De to produktene ble vurdert av Beslutningsforum i september 2019 som da sa nei til å innføre disse til behandling av diffust storcellet B-cellelymfom. Beslutningsforum begrunnet sitt avslag med at dokumentasjonen var utilstrekkelig og at det var betydelig usikkerhet knyttet til langtidseffekten av behandlingen. Det er mellom 20 og 30 pasienter årlig som ikke får tilbud om denne revolusjonerende behandlingen, fordi Beslutningsforum har vurdert den som for kostbar. Dette til tross for kurativ effekt hos mellom 40-60% av pasientene.

CAR-T ble i 2017 kåret til årets gjennombrudd av den amerikan- ske onkologiforeningen, ASCO. Siden den gang har behandlings- metoden blitt godkjent i flere og flere land. Mens Norge er et av tre land i Europa som fortsatt ikke har godkjent bruk av CAR- T for voksne i det offentlige hel- sevesenet, har USA nå godkjent enda en CAR-T-behandling. I starten av februar ble Breyanzi (lisocabtagene maraleucel) god- kjent av Federal Drug Aadmi- nistration (FDA, som tilsvarer Statens legemiddelverk i Norge) til behandling av diffust storcel- let B-celle lymfom. Dette er en svært aggressiv kreftform som har dårlig prognose, og krever rask og effektiv førstelinjebe- handling. Pasientene med denne lymfekreftformen er ofte alvorlig syke, og progresjonen av sykdom- men er svært rask. Dersom be- handling ikke igangsettes hurtig, har pasienten i beste fall en leve- tid på noen måneder. Det er legemiddelfirmaet Bris- tol Meyers Squibb (BMS) som

L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1 31

ropa som ikke har godkjent bruk av CAR-T for voksne pasienter. Lymfomiljøet i Norge venter på at Beslutningsforum skal be- handle godkjenning av Kymriah og Yescarta på nytt, men forelø- pig skjer det lite. Lymfekreftforeningen har til- skrevet Beslutningsforum om denne saken og de opplyser at Yescarta trolig skulle opp til ny behandling på møte 15/2, noe som ikke skjedde. For Kymriah sin del opplyser Beslutnings- forum at produsenten ikke har sendt inn alle opplysningene de har forespurt. Vi får nå mer og mer bekref- tende forskning på at CAR-T er fremtidens behandling for visse typer lymfom. Overlege Arne Kolstad forteller om dette i vide- ointervju her fra Dagens Medisin (des 2020) Ca. to minutter inn i videoen)

Samtidig viser resultatene fra kli- niske studier at behandlingen er kurativ for mellom 40-60% av de som mottar den. Mens Norge trekker beina et- ter seg driver andre land utvik- lingen videre. I Storbritannia har National Institute for Health and Care Excellence (NICE, som er Storbritannias tilsvar til Hel- sedirektoratet og Nye metoder) nylig anbefalt at en ny CAR-T behandling – Tecartus – tas inn i det offentlige helsevesenet til behandling av voksne pasienter med mantelcellelymfom. Forelø- pig har produksjonsfirmaet (Kite, som er en del av Gilead) inngått en avtale der Tecartus kan tas i bruk for å samle mer data for få mer kunnskap om effekten og om videre bruk av denne metoden. Hva skjer i Norge? I forrige utgave av Lymfekreft- bladet hadde vi et intervju med lymfomlege Harald Holte som delte sin frustrasjon over at Norge nå er et av tre land i Eu-

Dagens medisin 

32 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1

nativ – utenom privat behandling i utlandet. For de få som har råd og muligheten til dette. Vi reagerer også på tidsbruken her som i seg selv er med på å skape usikkerhet for både aktu- elle pasienter og behandlere med tanke på hva slags tilbud de vil få/kan tilby. Vi jobber med å lage en mediesak om dette slik at denne uretten når ut til politikere, be- slutningstakere og befolkningen generelt. 

Det er ifølge Kolstad 20-30 aktuelle pasienter i Norge år- lig som ikke får tilbud om denne revolusjonerende behandlingen. Slik Lymfekreftforeningen ser det er det en uakseptabel si- tuasjon at en potensielt kurende metode for behandling av visse typer lymfekreft ikke tas i bruk. Norske myndigheter har forelø- pig valgt å ikke lytte til landets fremste eksperter og setter der- med gjeldende pasienter i en situ- asjon hvor de ikke gis noe alter-

1. Ordet påske er en forvanskning av navnet på den jødiske høytiden «pesach». 2. En påskelilje. 3. Øya ble oppdaget av nederlenderen Jakob Roggeveen, som første europeer, i 1722, på 1. påskedag. 4. Han red inn i Jerusalem, mens folk hyllet ham som konge og strødde palmegrener på bakken til ære for ham. 5. Verdens nest største datatreff. Arrangementet har siden 1996 blitt holdt hver påske i Vikingskipet på Hamar og varer fem dager i strekk. 6. Sabrering. 7. Grønn og hvit. 8. Ayran. 9. En pizzetta er mindre (minipizza). 10. Sopp. 11. Ganbei. 12. Kaffe latte. 13. D-vitamin. 14. Læren om vinranken. 15. Man koker dem i vann og legger dem deretter rett i kaldt vann. Når de har avkjølt seg kan man enkelt dra av skinnet. 16. Assiett. 17. Coca-cola. 18. Burrito. 19. Central Perk 20. Alf Prøysen 21. Hun heller kokende olje i krukken de har gjemt seg i. 22. Ompalompaer. 23. Georges Bizet. 24. Ødipus (dette var den såkalte Sfinksens gåte). 25. Kilimanjaro (5898 m.o.h.). 26. Jan Mayen. 27. Halvdan Svarte. 28. Irland (i 2004). 29. Wonderbaum. 30. To Svar på påskenøttene

L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1 33

Velkommen til digitalt landsmøte 6. mai kl. 19.00

Meld deg på 

Dersom du har forslag til endringer i vedtektene må dette være hoved- styret i hende senest seks uker før landsmøte, dvs 25. mars. Saker som skal behandles er: 1. Årsmelding og orientering av denne 2. Årsregnskap og godkjenning av dette 3. Budsjett for 2021 4. Andre saker til behandling 5. Fastsettelse av kontingenter 6. Valg av hovedstyremedlemmer, medlemmer til valgkomiteen og revisor Alle medlemmer som har betalt kontingent for inneværende år er velkomne til å delta på landsmøte. Sakspapirene sendes alle påmeldte senest 14 dager før.  Carita Teien  Adobe stock

For å kunne delta digitalt må du ha en e-postadresse og tilgang til en PC, Mac, nettbrett eller smarttele- fon, som har kamera og mikrofon. I forkant av landsmøte vil vi innkalle til et “testmøte” for de som ønsker det. Velkommen til landsmøte! 

Noe du lurer på? Dersom du har spørsmål kan du kontakte sekretariatet på post@lymfekreft.no

34 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1

To frikort blir til ett

Du finner frikortet ditt, kan sjekke registrerte egenandeler og endre kontonummeret ditt på helsenorge.no. Husk at de fleste behandlere har mulighet til å sjekke om du har frikort ved å bruke Helsedirektoratets spørretjeneste. I dag kan egenandeler fra behandling hos lege, fysiotera- peut, psykolog, poliklinikk, la- boratorium og røntgeninstitutt gi opptjening til frikort. Det kan også egenandeler for lege- midler på blå resept, enkelte tannbehandlinger, enkelte re- habiliteringsopphold og enkelte behandlingsreiser til utlandet. Finn takstene og mer infor- masjon på HelseNorge sine si- der:

Fra 1. januar 2021 er det kun én frikort-ordning i Norge, i stedet for to ordninger, som tidligere. Det betyr at du nå kan be- nytte ett frikort for helsetjenes- ter i de ulike tjenestene som gir opptjening til frikort. Med frikort for helsetjenes- ter slipper du å betale egenan- deler resten av kalenderåret. Det vil være et felles egenan- delstak for alle tjenestene som i dag inngår i frikortordningen. Det nye frikorttaket er på 2460 kroner. Hensikten med sammenslå- ingen er å gjøre ordningen en- klere for brukerne, og å skjer- me de som i dag har de høyeste utgiftene. De tjenestene som tidligere har gitt opptjening til frikort for helsetjenester, vil fortsatt gi opptjening.

Takster og informasjon 

L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1 35

Husk at våre likepersoner er tilgjengelig på telefon eller e-post!

Vi har likepersoner over hele landet, mennesker som selv har vært gjen- nom en kreftsykdom, og bruker sine erfaringer til å hjelpe andre. Alle våre likepersoner er kurset og har signert en taushetserklæring. Du kan snakke med likepersonene om alt mellom himmel og jord, men husk at de ikke svarer på medisinske

spørsmål - det overlates til eksper- tene. Du kan lufte tanker, bekym- ringer eller få råd og tips til hvordan håndtere noe du kanskje strever med. Nedenfor finner du kontaktinfor- masjon til våre likepersoner. Du kan ta kontakt på telefon eller e-post.

Navn

Lokallag/ Kategori

E-post

Telefon

brengels@online.no

982 07 587

Britt Engelstad Einar Andresen Magne Berg Erik Bjelland Klaus Døscher

ABO/ Pårørende

ABO/ Pasient ABO/ Pasient

einar1and@gmail.com 951 03 326

magne@berg.ac e-mabj@online.no doesc@online.no akaarina@online.no

970 23 448 909 32 581 917 40 049 975 94 598

ABO/ Pasient/Pårørende

ABO/ Pasient

Kaarina Engebretsen ABO/ Pårørende

Anne Kristensen

ABO/ Pasient ABO/ Pasient

anne.kristensen54@gmail.com 965 08 638

Turid Larsen Tove Nakken

turidogjulius@live.co.uk tove.nakken@online.no

930 48 897 473 06 676

ABO/ Pasient/Pårørende

Nina Norstrand Ann Mari Bordvik

ABO/ Pasient

nnorstrand@hotmail.com 986 26 717 annmaribordvik@gmail.com 911 27 910 ceciliebordvik@hotmail.com 958 00 332 moseidstranda@gmail.com 932 40 001

Agder/ Pårørende

Cecilie B. Leknesund Agder/ Pasient

Jack Nielsen

Agder/ Pasient

Marit Wanda Rødland Agder/ Pasient Reidun Westergren Agder/ Pasient

maritrodland@online.no reiwes@hotmail.com

993 81 962 905 45 078

36 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1

Andreas Vikhals Anne Haugland Marie Hesselberg Magnus Mjelde Heidi Laurhammer

Agder/ Pasient Bergen/ Pasient Bergen/ Pasient

avikhals@yahoo.no

952 71 688 93 24 18 16 913 00 904

hauglandanne@yahoo.no

mhessel@online.no

Bergen/ Pasient/Pårørende

magnus.hjemme@gmail.com 995 22 860

Bergen/ Pasient Innlandet/ Pasient Innlandet/ Pasient Innlandet/ Pasient

heidi@haugnett.no obhauge@online.no

411 45 657 917 91 783

Odd Hauge Bjørg Strand Ivar Solum Skjalg Holm Ellen Rognan Kari Sandberg

bjorg@strandmail.com 483 56 969

ivar@ivarsverden.no

909 47 676 917 33 232 975 89 229

Nord-Norge/ Pasient/Pårørende skjalgho@online.no

Nord-Norge/ Pårørende Nord-Norge/ Pasient Nord-Norge/ Pasient

ellening@online.no

sandbergkari@hotmail.com 412 54 431

Kristine A. Wisth 911 77 526 Håkon Jan Johnsen Rogaland/ Pasient/Pårørende haakonjan@gmail.com 986 86 353 John Meling Rogaland/ Pasient john.meling@lyse.net 911 67 265 Else Fretland Telemark/ Pasient leiv-fr@online.no 991 66 114 Hanne Kittilsen Telemark/ Pasient hanneki@me.com 950 08 667 Knut Christensen Trøndelag/ Pasient knut.christensen@hotmail.no 465 02 987 Randi Folden Trøndelag/ Pasient rfolden@svorka.net 470 17 201 Hanne Haugen Trøndelag/ Pasient hannehaug1@gmail.com 957 76 061 Leif Kristoffersen Trøndelag/ Pasient/Pårørende leif.kristoffersen@ntebb.no 952 72 575 Torbjørn Langaas Lien Trøndelag/ Pasient tllien@ntebb.no 950 76 560 Wenche Marit Liøkel Trøndelag/ Pasient mlioekel@gmail.com 924 04 765 Christian F. Lund Trøndelag/ Pasient/Pårørende lunnesna@online.no 917 60 175 Aud Nordstrand Trøndelag/ Pasient audnord@broadpark.no 975 67 784 Jan Nordstrand Trøndelag/ Pårørende jnor2@broadpark.no 951 98 695 Kristin Snøfugl Trøndelag/ Pasient kristinsno@hotmail.com 926 54 482 Jon Annar Støvne Trøndelag/ Pasient jon.stovne@tegn3.no 411 04 367 Anne Growen Støvne Trøndelag/ Pårørende annemalerie@hotmail.com 952 63 699 Ingunn Haus Trøndelag/Pårørende inguhau@ntebb.no 907 24 754 Anne Karin Fjellheim Østfold/ Pasient anne_karin_67@hotmail.com 95 81 77 95 wisthk@online.no

L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1 37

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40

Made with FlippingBook HTML5