sykdom og behandling, som ble driveren til å få i gang en foren- ing. I tillegg var det viktig å ska- pe et fellesskap for likesinnede. Fra Østlandet til Bergen Etter 20 år i Oslo flyttet Anne hjem til Bergen i 2007. Da ble det viktig å få i gang en lokalfo- rening der. - Haukeland universitetssjuke- hus behandlet lymfekreftpasien- ter, og jeg ønsket å være med og skape et fellesskap i Bergen og områdene rundt. Medlemmene skulle få tilbud om faglig påfyll og lokallaget skulle fungere som et nettverk med ulike typer møter og sosiale samlinger. De fikk «stablet på beina» et midlertidig styre, der aldersspennet gikk fra 30 til 60 år. Møtene våre fant sted i Kreft- foreningens lokaler. - På et av de første medlems- møtene fikk vi Ingvard Wilhelm- sen som foredragsholder. Lokalet var helt fullt. Det var et sort engasjement i begynnelsen, både blant med- lemmene, og også blant fagfolk.
Fra kreftpasient til tillitsvalgt På en kontroll en dag i 8. eta- sje på Radiumhospitalet, kom Anne over en brosjyre som et- terlyste mennesker som ville være med på å starte en forening for lymfekreftpasienter. Hun sendte inn skjemaet og ble raskt invitert med på det aller første møtet på Lysebu i 2007. - Det var en fantastisk samling av mennesker som ivret etter å få en forening på beina. Det ble valgt et interimstyre, som vis- ste at jeg var interessert i å bidra. Høsten samme år ble det innkalt til det aller første ordinære lands- møte, og jeg ble valgt inn som vara til styret. I tillegg til å være vara ble Anne også representant fra Vest- Norge. Allerede fra starten var foreningen opptatt av å være landsdekkende. Det var stort en- gasjement og sterk vilje til å lyk- kes. I tillegg til Alexander Fosså var det også en representant fra Kreftforeningen med på styre- møtene. For Anne var det først og fremst informasjonsbehovet om
12 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1
Made with FlippingBook HTML5