kreft, og særlig lymfekreft. Vi hadde en konstruktiv og hyggelig arbeidsform som jeg tenker til- bake på med mye glede. Etter fire år med bladet, var redaksjonen enig om å overlate arbeidet til nye krefter. Det er med en viss grad av nostalgi at Anne tenker tilbake på foreningens første leveår. - Den første tiden var spesiell. Det åpnet seg en ny verden hvor det var folk du kunne snakke med om den viktige og avgjøren- de tiden i livet ditt; nemlig kreft- sykdommen. Jeg fikk nye venner i foreningen. Vennskap og kjenn- skap; folk blir det viktigste. Året som har gått har også vært spesielt, men Anne har in- gen grunn til å klage. - Man blir jo ekstra opptatt av sine nærmeste i en slik periode. Jeg og mine har heldigvis klart oss bra. De siste årene har Anne en- gasjert seg i den årlige «Krafttak mot kreft»-aksjonen til Kreftfo- reningen. Hun syns fortsatt det er meningsfullt å kunne bidra for kreftsaken.
er viktig for å bevare motivasjon og dele erfaringer. Samarbeidet på tvers av pasientforeningene kunne også med fordel utvides. Dette har vært utviklingen de siste årene; en utvikling jeg er positiv til. Det aller viktigste er å knytte bånd Det fantes ikke grenser for enga- sjementet til Anne. Da Reidun Westergren, som var daværende ansvarlig for medlemsbladet, ga seg, ble det en trio som skulle overta. Skjalg Holm ble valgt til redaktør, og sammen med Anne Growen Støvne utgjorde de tre den nye redaksjonen. - Vi hadde mange ideer for medlemsbladet, og vi ønsket å engasjere medlemmene. Vi tok initiativ til en fotokonkurranse; vi intervjuet fagfolk, og vi pre- senterte medlemmer. Vi hentet informasjon fra forskningsmil- jøet, og videreformidlet infor- masjon fra spesialister. Vi hadde faste spalter og til og med en tegneseriestripe! Fokuset var hele tiden å formidle informasjon om
14 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1
Made with FlippingBook HTML5