ville inn i dette på alle plan, både som lege, for pasientene og som forskningsfelt. Etter elleve år i Tyskland følte Alexander seg endelig klar for å komme tilbake til Norge. – Nå var jeg voksen nok og hadde fått avstanden jeg trengte, både til min mor og til Radium- hospitalet. I Tyskland hadde Alexander tatt en doktorgrad i molekylær- biologi, men han ønsket å ta en doktorgrad her hjemme også. Denne gangen handlet det om hvordan immunforsvaret til pa- sienter reagerer på kreftceller i kroppen. Fra 2002 har han job- bet for fullt ved lymfekreftavde- lingen. Moren Sophie har vært sentral i oppbyggingen av fag- feltet seneffekter for kreftoverle- vere, og hun har vært en stor på- driver internasjonalt. Alexander har interessert seg for det samme og har de siste årene sett på om det er en sammenheng mellom lymfekreft og ME. I dette ar- beidet har han samarbeidet tett med overlege Øystein Fluge og professor Olav Mella som leder
Jobbet med lymfekreft fra start Alexander, som er halvt tysk, hadde et ønske om å komme seg vekk fra Norge. Han hadde al- lerede gått på internasjonal skole, noe som gjorde det interessant å dra til utlandet. Valget falt på gruvebyen Bochum, som ligger i Ruhr-området og som kanskje ikke er kjent for noe annet enn et fotballag som lenge lå midt på ta- bellen i Bundesligaen. I 1986 dro da 18 år gamle Alexander dit for å studere medisin i fem år. Etter studiene og turnustid på Gjøvik begynte han å jobbe i byen Es- sen, på universitetssykehuset, et av Tysklands største kreftsyke- hus. Det var tilfeldigheter som førte til at det var lymfekreft som skulle bli karriereveien. – Lymfekreft var det første jeg ble satt til å jobbe med da jeg begynte på sykehuset i 1993. Jeg likte det og har derfor blitt væ- rende ved det. At det ble lym- fekreft var tilfeldig, men når jeg først har fått interessen for det så er det ikke tilfeldig at jeg har fortsatt. Jeg skjønte tidlig at jeg
22 L y m f e k r e f t b l a d e t 1 / 2 0 2 1
Made with FlippingBook HTML5