Vi går foran
Bærekraftsrapport 2022
Dette er en interaktiv rapport
Unil merkevarehus utvikler merkevarer for NorgesGruppen
Nedenfor er en oversikt over alle kapitler og artikler. Klikk på det du ønsker å lese, eller bruk piltastene til å bla deg gjennom rapporten. Videre kan du navigere deg mellom kapitler og artikler ved bruk av menyen på venstre side.
Vi anbefaler at du ser rapporten på desktop.
Om oss
Klima og miljø
Mennesker og sosial utvikling
Dyrevelferd
Oppsummering
Forord Høydepunkter Opprinnelse
Klimaregnskap Mindre kjøtt Tiltak mot matsvinn Plasthierarkiet Plastreduksjon Smartere emballasje
Likestilling Åpenhetsloven Menneskerettighetsbrudd Samarbeidsprosjekter
Ny fagsjef
Status på utvalgte mål Produktoptimalisering Sertifisering og merkevareordninger Bærekraftsteamet Om Unil
3 4 6 7 8 10
13 14 15 16 17 18
21 22 23 24
35
43 45 48
Kvalitet og produkttrygghet Mindre svinn Beredskapssaker Produktsvindel Nye retningslinjer
Internkommunikasjon Forbruker og bærekraft Våre mål
49 50
37 38 39 40
Sunnhet og folkehelse
Intensjonsavtalen First Price hedres Tydeligere merking
31 32 33
Side 2
Merkevarer folk kan stole på FORORD ADM. DIREKTØR
Kundene skal være trygge på at vi har tatt vårt ansvar, og på den måten gjøre det enkelt
for forbruker å ta bærekraftige valg.
Vi lever i en tid med raske endringer. De siste årene har vi fått testet vår tilpasningsevne på godt og vondt. Unil er en stor aktør i det norske markedet, vi har flere sterke merkevarer som forbrukerne har forventninger til.
Odd Ture Wang Adm. direktør
Unils verdikjeder er komplekse og stadig avdekker vi utfordringer. Vi må til enhver tid være oppmerksomme og villige til å flytte vårt fokus og vår innsats. Arbeidet for å sikre ansvarlighet i våre verdikjeder har, med Åpenhetsloven, gått fra «eget initiativ» til et «krav» om proaktivitet. Tilsvarende vil vi i de kommende årene oppleve at samfunnet i sin helhet har større forventninger til oss innenfor bærekraftsarbeidet. Dette er en endring vi ønsker velkommen. Vi tror det er bra at markedet fungerer som drivkraft, det utfordrer oss og våre konkurrenter. Dette vil føre til flere tiltak i hele bransjen, og vi skal møte dette med offensi vitet og gå foran som en pådriver.
I en tid med store endringer er det vanskelig å forutse fremtiden, men til en viss grad må vi prøve. Vi vet at råvaretilgangen vil bli vanskeligere på grunn av klimaendringene i årene som kommer. Derfor har vi i 2022 gjennomført en scenarioanalyse på en av våre mest brukte råvarer; mais. Hvis vi skal trekke én konklu sjon fra denne analysen må det være at kunnskap og tilpasningsevne er nøkkelordene de kommende årene. Vi ser også at dette bildet gjelder andre råvareområder. Vi må forstå de endringene som skjer og hvordan de kan påvirke oss. Samtidig må vi ha evnen til å tilpasse oss nye innkjøps mønstre raskt. For å ivareta vårt
ansvar underveis er det en forutset ning at våre interne prosesser er gode nok. Det har vært, og er, et av våre viktigste fokusområder slik at vi gjør ting riktig, og ikke minst kan være en god samfunnsaktør når fremtiden blir annerledes enn vi har erfaring med. Uavhengig av de utfordringene vi står overfor tror jeg det er en sterk kraft i det å bygge merkevarer folk kan stole på. Med det mener jeg at kundene skal være trygge på at vi har tatt vårt ansvar, og på den måten gjøre det enkelt for forbruker å ta bærekraftige valg. Unil skal bidra ved å gå foran og drive bærekrafts arbeidet fremover i samfunnet.
Bærekraftsrapport
Side 3
Høydepunkter I denne rapporten kan du lese mer om Unil og vårt bærekraftsarbeid i året som har gått.
Plastreduserende tiltak er en viktig del av våre mål innenfor klima og miljø. -303 tonn I 2022 har vi redusert mengden jomfruelig plast med ca. 303 tonn gjennom en rekke plastreduserende tiltak.
Les om Unils bærekraftstrategi og våre mål innenfor følgende fokusområder:
3 988 varer i Unils sortiment
Mennesker og sosial utvikling
Sunnhet og folkehelse
Reduksjon av jomfruelig plast så langt i strategiperioden:
Klima og miljø
Fra 2020 ut 2022 Mål innen 2025
Dyrevelferd
I 2022 hadde Unil 3 988 aktive varer i sortimentet fra 581 første leddsleverandører i 37 land.
-5,5 %
Kvalitet og produkttrygghet
-20 %
Les mer på side 10
Les mer på side 6
Les mer på side 17
Bærekraftsrapport
Side 4
I 2022 utviklet Unil og NorgesGruppen plasthierarkiet:
- Et støtteverktøy for emballasjeoptimalisering i produktutviklingsprosessen.
Unil har i løpet av 2022 identifisert ett grovt brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter tilknyttet vår verdikjede.
1
2
3
Hindre forsøpling av plast som lett havner i naturen
Bruk mindre plast i alle pakningsnivå
Bruk plasten flere ganger
Les mer på side 23
Les mer på side 16
Vi etterstreber en kjønnsbalanse på mellom 40–60 % i Unil.
Ved utgangen av 2022 var 97 % av Unils utenlandske produsenter godkjent i henhold til en mattrygghetsstandard som er anerkjent av GFSI.
53,9 % MENN
First Price ble belønnet for innsatsen for et sunnere kosthold.
1O2 MENN
87 KVINNER
Les mer på side 32
Les mer på side 21
Les mer på side 37
Bærekraftsrapport
Side 5
Norge 64,7% innkjøpsverdi 182 leverandører
Nesten 2/3 av vår innkjøpsverdi kommer fra norske førsteleddsleverandører. Mange store og små norske produsenter bidrar dermed til at våre merkevarer er å finne hjemme hos våre forbrukere, eller når de spiser utenfor hjemmet.
Hvor kommer produktene våre fra? I 2022 hadde Unil 3 988 aktive varer i sortimentet fra 581 førsteleddsleverandører i 37 land. Våre førsteleddsleverandører har igjen mange produsenter og underprodusenter.
Sverige og Danmark 9,4 % innkjøpsverdi 101 leverandører
Nord-Amerika 1,3 % innkjøpsverdi 7 leverandører
Europa 21,6 % innkjøpsverdi 241 leverandører
Asia 1,9 % innkjøpsverdi 43 leverandører
Afrika 0,7 % innkjøpsverdi 1 leverandør
Sør-Amerika 0,4 % innkjøpsverdi 5 leverandører
Oseania 0,1 % innkjøpsverdi 1 leverandører
Prosentvis fordeling av innkjøpsverdi og antall leverandører per verdensdel i 2022.
Bærekraftsrapport
Side 6
« Alle » mener bærekraft er viktig
BÆREKRAFTSTEAMET
En intern undersøkelse fra 2022 viste at vi har behov for enda tydeligere internkommunikasjon rundt bærekraftsarbeidet. Bærekraftsrapporten er også et viktig verktøy for internkommunikasjon.
Dette varmer selvfølgelig våre bærekraftshjerter, men det sier også noe om tiden vi lever i. Det er en stadig økende bevissthet rundt hvor viktig det er at vi alle bidrar. Internkommunikasjon For å kunne vise til fremgang innenfor bærekraftsarbeidet trenger vi engasjement og tydelige og kvantifiserbare mål. I tillegg er det viktig at alle i selskapet er kjent med de målene vi har. En av tilbake meldingene vi fikk fra undersøkelsen var et behov for tydeligere intern kommunikasjon på bærekraft. Det kom også frem at ikke alle var kjent med sammenhengen mellom Norges Gruppens mål og Unils mål. Derfor har vi, i 2022, lagt ned en ekstra innsats for å kommunisere rundt
bærekraft internt; emneknaggen #bærekraftstiltak på intranettet, tydelige tiltak i handlingsplaner og egne e-læringskurs er noen av verktøyene vi har benyttet. Sist, men ikke minst, er det viktig å understreke at vår årlige bærekrafts rapport i like stor grad er tiltenkt intern bruk som ekstern bruk. Vi ønsker at det skal være tydelig, både for eksterne og interne lesere, hva våre mål er og hvilke konkrete
Viktig innsats I april 2022 sendte vi ut en intern undersøkelse i Unil. Formålet med undersøkelsen var å ta temperaturen på det interne bærekraftsengasje mentet. I løpet av én liten uke svarte 89 av 189 ansatte på under søkelsen. Av disse mente 95 % av det var «ganske» eller «svært» viktig at vi jobber med bærekraft.
Vår bærekraftsrapport er i like stor grad tiltenkt intern bruk som ekstern bruk.
tiltak vi gjør for å nå våre mål. Forhåpentligvis fremstår dette enda klarere i årets rapport.
Vi håper rapporten innbyr til lesing og inspirasjon!
Bærekraftsrapport
Side 7
Opptar bærekraft våre forbrukere?
Nordmenn er generelt opptatt av bærekraftspørsmål. I en undersøkelse om forbruker og bærekraft utført av Opinion 1 i 2022 oppgir 46 % at de er bevisste forbrukere, som er opptatt av etikk og bærekraft. For mange er mat et viktig område å tenke bærekraft på. De viktigste faktorene ved kjøp av mat oppgis å være pris, tillit og sunnhet. 1 Kortreist mat har fått økt fokus de siste årene. 4 av 10 sier de velger helst norsk i butikken. 1 Antakeligvis kan den globale uroen tilskrives folks lokale orientering. Korona, ekstremvær og krig har skapt utfor dringer for frakt og varetilgang.
livsstil og kosthold, men langt færre er villige til å la det koste praktisk eller økonomisk. 1 Derimot oppgir 70 % av den norske befolkningen at de synes næringslivet må gjøre en større innsats. 2 For å være en god samfunnsaktør forventes det at bedrifter ivaretar menneske- og arbeidsrettigheter, dyrevelferd, og at de aktivt jobber for å redusere sitt klima- og miljøavtrykk. 1 Økte priser Pris og verdi for pengene er fortsatt det viktigste for mange forbrukere. 77 % av forbrukerne gjør undersø kelser og sammenligner priser før de handler. 1 Prisøkningene på matvarer påvirker forbrukernes preferanser og betalingsevne og -vilje.
De siste årene har krisene kommet på rekke og rad. Vi har hatt en pandemi, ett av våre naboland har gått til krig, klimakrisen truer og vi opplever en usikker økonomi med økte priser og økte renter. Hvordan påvirker det forbrukers holdninger til bærekraft?
Mange, 80 %, oppgir at de har ambisjoner om mer bærekraftig
AV FORBRUKERE ER BEVISSTE OG OPPTATT AV ETIKK OG BÆREKRAFT. 1 46 %
77 %
Til syvende og sist trumfer økonomi det meste, men stadig flere har også et ønske om å foreta etiske og miljøvennlige valg.
AV FORBRUKERE UNDERSØKER OG SAMMENLIGNER PRISER FØR DE HANDLER. 2
Bærekraftsrapport
Side 8
Hva kan vi forvente fremover? Vi vil sannsynlig se økte krav og forventninger fra både myndigheter og forbrukere. FNs 17. bærekraftmål fremhever dessuten at næringslivet er en nødvendig aktør for å nå målene. Myndighetene følger opp med å regulere næringslivet. Den norske åpenhetsloven, samt en rekke kommende EU krav, slik som emballasjeforordningen, vil påvirke oss i årene som kommer. Der vi tidligere selv har tatt initiativ vil vi bli pålagt å gjøre endringer.
Forbruker opplever redusert kjøpekraft, og tvil og forvirring rundt hva bærekraft er. Vi kan forvente at det blir satt kritisk søkelys på alle som produserer og leverer varer og at det blir stadig viktigere å kunne dokumentere grad av ansvarlighet i ulike produkter. Bærekraft kan også by på nye muligheter, være en drivkraft for innovasjon og tiltrekke oss talentfulle medarbeidere. Bærekraft vil bli stadig viktigere for vår konkurranseevne.
I økonomiske nedgangstider er det ekstra viktig at folk har tillit til at vi har tatt ansvaret og leverer varer de kan stole på.
Hanne K. Aa. Fjeldstad Digital Communications Manager
Kilder • Opinion, forbrukertrender mot 2025 • Opinion, Forbruker og bærekraft 2022, NorgesGruppen • Ipsos, barometerundersøkelse, Orkla • Svanemerket, Nordiske forbrukeres bære kraftige livsstil og grønne produktvalg • Klimabarometeret 2022 • Omstillingen til en bærekraftig virksomhet - fra risiko til mulighet, Deloitte Noter 1. Forbrukertrender mot 2025, Opinion, Spisefakta 2022, Ipsos 2. Forbruker og bærekraft 2022, Opinion
Bærekraftsrapport
Side 9
Våre mål for 2025
Unil forvalter og utvikler mange av Norges Gruppens merkevarer, og i dette ligger det et stort ansvar.
I vår strategi frem mot 2025 har vi satt et mål om at vi skal gå foran og tilby produkter som balanserer
Vi skal gi forbrukere og kunder trygghet for at varene de kjøper fra oss er produsert på en måte som ivaretar mennesker, dyr og miljø.
økonomi, samfunn og miljø – og bidra til en bærekraftig utvikling.
Sunnhet og folkehelse
Mennesker og sosial utvikling
MÅLENE ER FORDELT PÅ FØLGENDE FOKUSOMRÅDER
Mennesker og sosial utvikling
HOVEDMÅL
HOVEDMÅL
Vi skal alltid jobbe for at mennesker bakover i vår verdikjede får ivaretatt sine grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter.
Vi skal hjelpe forbrukerne til
Sunnhet og folkehelse
Klima og miljø
enklere valg for et sunnere kosthold og god helse.
Dyrevelferd
Kvalitet og produkttrygghet
Bærekraftsrapport
Side 10
Klima og miljø
HOVEDMÅL
Vi skal redusere klima- og miljøpåvirkningen i vår verdikjede.
Kvalitet og produkttrygghet
DELMÅL
Dyrevelferd
• Vi skal redusere klimagasser ved å redusere utslipp av CO 2 fra prioriterte varegrupper. • Vi skal redusere risiko for avskoging i vår verdikjede. • Vi skal redusere matsvinn i vår verdikjede. • Vi skal være en pådriver
• Vi skal redusere og minimere eksponering av uheldige stoffer for forbrukere, samt redusere miljøpåvirkningen der vi produserer varene våre. • Vi skal sikre at produksjon av kritiske råvarer ivaretar effektiv vannforvaltning. • Vi skal sikre at våre fisk- og sjømatprodukter kommer fra produsenter som jobber for en mer bærekraftig verdikjede.
HOVEDMÅL
HOVEDMÅL
Vi skal sørge for at dyrene i vår verdikjede behandles bra og lever i et miljø som fremmer god dyrevelferd.
Vi skal sikre at produktene vi tilbyr er trygge og svarer på forbrukernes forventning til kvalitet.
for sirkulær emballasje, bærekraftige emballasje materialer, samt forhindre forsøpling i vår verdikjede.
Bærekraftsrapport
Side 11
KLIMA OG MILJØ
Innovasjon for fremtiden
Mål
FNs Bærekraftsmål
Våre mål for klima og miljø støtter opp under følgende syv av FNs bærekraftsmål.
Vi skal redusere klima- og miljøpåvirkningen i våre verdikjeder.
Bærekraftsrapport
Side 12
Unils klimaregnskap
Vår virksomhet har en stor klima- og miljøpåvirkning og vårt mål er å redusere den. Unil hadde i 2022 et samlet utslipp tilsvarende ca. 397 359 2 tonn CO 2 -ekvivalenter (CO 2 e).
Scenarioanalyse mais I 2022 gjennomførte vi en scenario analyse på klimarisiko på én av de råvarene vi selger mest av, mais. Scenarioanalysen ble gjennomført av Bergfald miljørådgivere og tok utgangspunkt i klimasårbarhet for mais ved 1,5 graders globale temperaturstigning frem mot 2040 (Parisavtalen). Scenarioanalysen viste at sårbarheten ved 1,5 graders globale økning er liten, hovedsakelig fordi temperaturtilpassede arter er under utvikling og nye arealer kan åpne seg. Produksjonstap vil forekomme. Ved ytterligere økning i temperaturer vil produksjonstapene bli større. Dersom de globale klimatiltakene feiler og vi står overfor en 3,5 graders
Tilnærmet alt vårt utslipp ligger i «scope 3», det vil si indirekte utslipp som stammer fra innkjøpte varer eller tjenester - altså våre produkter. Estimatet er basert på verdier fra det svenske forskningsinsitiuttet RISEs norske klimadatabase, som inneholder klimaavtrykk for mer enn 800 generelle matvaregrupper, basert på livsløps analyser eller tilsvarende beregninger. Klimagassutslipp fra emballasje og transport er ikke inkludert. Dette er klimagassutslipp vi «deler» med både leverandører og kunder. Vårt klimautslipp har sunket for 2022 sett opp mot de tre foregående årene. Grunnen til nedgangen fra 2021 til 2022 skyldes redusert salg i utvalgte varegrupper med høyt klima gassutslipp. Årsakssammenhengen er kompleks, og vi kan derfor ikke konkludere med at nedgangen skyldes gjennomførte tiltak i henhold til strategi.
KLIMAGASSUTSLIPP 2022 1
Tonn CO
2 ekvivalenter
50 t 150 t 100 t 200 t 250 t
203 t (avfall)
206 t
0,1 t
Scope 1 3 Direkte utslipp
Scope 2 3 Indirekte utslipp fra innkjøpt energi
Scope 3 3 Indirekte utslipp fra innsatsfaktorer
ØVRIGE UTSLIPP VARER OG TJENESTER SCOPE 3 2
396 949
tonn CO 2 e
oppvarming vil produksjonstapet bli kritisk uavhengig av tilpasninger.
Noter 1. Unils del av NorgesGruppens klimaregnskap, les mer her. 2. Estimat basert på RISEs norske klimadatabase. 3. Les mer om Scope 1-2-3: https://energiogklima.no
Les mer i NorgesGruppens års- og bærekraftsrapport for 2022 .
Bærekraftsrapport
Side 13
NORDMENN SPISER...
Kjøttdeig med grønnsaker
Delmål
6,5 kg
Vi skal redusere klimagasser ved å redusere utslipp av CO 2 fra prioriterte varegrupper.
...kjøtt- og karbonade deig årlig (i gjennomsnitt)
I september lanserte vi kjøttdeig med 50 % grønnsaker. Det betyr både et lavere CO 2 avtrykk og en lavere fettprosent enn hva du finner i ordinær kjøttdeig.
→ Se mer på side 11
STORFE HAR...
Hver nordmann spiser i snitt 6,5 kilo kjøtt- og karbonade deig i året. Samtidig vet vi at produksjon av storfe fører til stor klimabelastning og at et høyt konsum av rødt kjøtt kan ha negativ påvirkning på helsa. Rundt regnet har storfe ca. 30 ganger høyere CO 2 avtrykk enn et gjennom
snittlig estimat av CO 2 avtrykk fra grønnsaker.
Sammenliknet med ordinær kjøttdeig vil dette produktet ha et betydelig lavere klimaavtrykk. Globalt utgjør storfeproduksjon en risiko for avskoging, knyttet til både nye beiteområder og til fôrproduksjon.
...langt høyere CO 2 avtrykk enn grønnsaker
Vakuumpakket emballasje
Kjøttdeig med grønnsaker fra First Price er vakuumpakket for å minimere luft i emballasjen. Dette fører til redusert transport og bedre plassutnyttelse i butikk, hjemme hos forbruker og når emballasjen til slutt kastes i søpla.
Å redusere inntaket av rødt kjøtt og øke inntaket av grønnsaker er i tråd med myndighetens kostholdsråd. Bytter man ut ordinær kjøttdeig med kjøttdeig med grønnsaker kan det også ha positiv effekt på helsa.
Bærekraftsrapport
Side 14
Matsvinn
« Verdens matproduksjon står for ca. 30 % av klimagass utslippene, og det kreves store vann- og jordressurser for å dyrke og foredle korn, kjøtt og andre råvarer. Matsvinn alene, står for 10 % av de samme utslippene, og ville vært verdens tredje største land når det kommer til denne type forurensning. »
→ Matvett.no
Sous-vide kan bidra til å redusere matsvinn
kan føre til matforgiftning. Dette betyr at maten kan lagres i lengre tid uten at det forringer produktets kvalitet eller smak. Man reduserer også behovet for tilsetnings stoffer og konserveringsmidler, som ofte brukes i matproduksjon for å øke holdbarheten. Enkelte typer mat er mer egnet for sous-vide-konservering enn andre. For eksempel er kjøtt, fisk og grønnsaker, som vanligvis har kort holdbarhet og kan ødelegges raskt, spesielt godt egnet for denne teknikken. Sous-vide fra Unil+ Vi har gjennom årene lansert en rekke sous-vide produkter, særlig
av lam og svin. Kategorisjef Bjørn Christian Østrem i Unil+ sier Lamme ribben og svangen normalt er stykker som ender i kjøttdeig eller brukes av et knippe restauranter, som har tilgang på råstoffet og har kapasitet til å gjennomføre produksjonen selv. Nå som Unil+ har gjort sous- vide-jobben og kommersialisert stykningsdelene er produktene tilgjengelig for hele markedet.
Sous-vide som et grep mot matsvinn
Ifølge Matsentralen er det totale matavfallet per innbygger 84,7 kg mat hvert år. Dette tilsvarer 450 000 tonn spiselig mat i året. Sous-vide er en teknikk som brukes i matlaging, der maten plasseres i en lufttett pose og deretter senkes ned i et vannbad som holder en konstant temperatur. Dette gir en jevn og presis varmebehandling, som bevarer konsistens, smak og næringsstoffer. Sous-vide-metoden kan brukes for å konservere mat på en trygg måte, og dermed redusere matsvinn. Konserveringsmetoden hindrer vekst av skadelige mikroorganismer som
Delmål
Bjørn Christian Østrem Kategorisjef i Unil+
Vi skal redusere matsvinn i vår verdikjede.
→ Se mer på side 11
Bærekraftsrapport
Side 15
Prioriterings hierarki for plast
Nye verktøy for emballasjevalg
Hvorfor skal vi fjerne plast? Hva benytter vi i stedet? Og hva er viktigst å prioritere? I 2022 utviklet Unil og NorgesGruppen plasthierarkiet, et støtteverktøy for emballasjeoptimalisering i produktutviklingsprosessen.
Hindre forsøpling av plast som lett havner i naturen
1
• Fjern plastemballasje • Erstatt plast med papp og papir • Unngå smådeler og fliker som løsner • Motivere til riktig avfallshåndtering • Bruk eksisterende panteordninger
Unil skal være en pådriver for sirkulær emballasje og bruk av mer miljøvennlige emballasje materialer. Vi skal forhindre forsøpling i verdikjeden og fra 2021 til 2025 skal vi redusere bruken av ny jomfruelig plast og unødvendig plastemballasje med 20 %. Dette er i henhold til NorgesGruppens strategi og mål for plast i egen industri.
Virkemidler for å nå målene er: • Redusere unødvendig emballasje • Bidra til økt material gjenvinning • Redusere plastforsøpling • Bidra til økt bruk av plast fra fornybare kilder
være til hjelp i utvikling av produkter – «Prioriterings hierarki for plast» og «Beslut ningstre for endringer innen emballasje». Dette skal være støtteverktøy for alle som er involverte i produktutvikling, slik at det skal bli enklere å ta gode valg innen emballasje.
Bruk mindre plast i alle pakningsnivå
2
NorgesGruppen har utviklet to hjelpemidler som skal
• Fjern eller reduser mengden plast • Bruk andre materialer enn plast • Vurder gjenbruksløsninger og refill • Sikre god fyllingsgrad
EU SKJERPER KRAVENE FOR EMBALLASJE Et nytt forslag til emballasjeforordning ligger på bordet hos EU-kommisjonen. Forslaget stiller strenge krav til emballasje, blant annet til materialgjenvinnbarhet, bruk av resirkulert plast i emballasje, emballasjeminimering og merking av emballasje. Dette vil bety strenge krav til både leverandører og produsenter i hele verdikjeden. Forslaget skal behandles av Europaparlamentet og Europarådet før det vedtas i EU, og senere i norsk rett om det blir vurdert EØS-relevant.
3
Bruk plasten flere ganger
• Unngå blandingsmaterialer • Bruk merkeordning for kildesortering • Bruk resirkulert plast • Sikre at plasten er lett å gjenvinne
Bærekraftsrapport
Side 16
Enda mindre jomfruelig plast
CA. -40 TONN
CA. -108 TONN
CA. -38 TONN
PLASTREDUSERENDE TILTAK 2022
AVFALLSPOSER Byttet til 100 % resirkulert plast
KYLLINGFILET 1,4 KG Mindre skål og økt andel resirkulert plast
FERSK & FERDIG MIKROBØLGEOVNSORTIMENTET Ny emballasje
I 2022 har vi redusert mengden jomfruelig plast med ca. 303 tonn gjennom en rekke plast reduserende tiltak.
CA. -40 TONN
CA. -33 TONN
CA. -7 TONN
CA. 303
TONN
KYLLINGKJØTTDEIG 400 G Skål i 100 % resirkulert plast
SMÅGODT Fra boks til pose
FISKEKAKER OG FISKEBURGERE Fortrykt plastfilm og økning i enhetsvekt
Til høyre ser du noen eksempler der vi har redusert plastmengde og jomfruelig plast. Noen av forbedringene gir også optimalisering av transport samt en mer praktisk emballasje for forbruker.
CA. -7 TONN
CA. -12 TONN
FRA 2020 UT 2022
MÅL INNEN 2025
-20 %
-5,5 %
KLOR Mindre og mer praktisk flaske
KYLLINGVINGER MIKS GRILLET 1 KG Fra skål til pose
Hanna Nedreberg Burud Junior fagsjef bærekraftig emballasje
Hvor langt er vi på vei? Målet vårt i strategiperioden er å redusere jomfruelig plast i vår emballasje med 20 % innen 2025. Vi har så langt redusert ca. 5,5 %.
CA. -3 TONN
CA. -7 TONN
Einar Aassved Storeide Senior fagsjef bærekraftig emballasje
SALMIAKK Mindre og mer praktisk flaske
KYLLINGLÅR GRILLET 1,4 KG Fra skål til pose
Bærekraftsrapport
Side 17
Smartere emballasje
Noen tiltak vi har gjort i 2022
Emballasjeoptimalisering foregår på flere måter. Det kan være emballasjereduksjon eller endring i emballasjeformat og materialvalg for å oppnå bedre materialgjenvinnbarhet, fyllings grad, logistikk, funksjonalitet og/eller holdbarhet.
Fersk & Ferdig relansering
Smågodt i ny emballasje av mindre plast
40 TONN MINDRE PLAST PER ÅR
16 VARIANTER MED NY EMBALLASJE 33 TONN MINDRE PLAST PER ÅR
Delmål
I 2022 ble Fersk & Ferdig relansert i ny emballasje. Endringene som ble gjort gir en betydelig plastreduk sjon på ca. 40 tonn plast per år. Vi har byttet plasttype på skålene og gått vekk fra Carbon black, den sorte fargen i skålen, til fordel for lysere farger. Dette gjør at emballasjen blir sortert riktig hos gjenvinningsanleg gene og kan gå til materialgjenvinning.
Vi skal være en pådriver for sirkulær emballasje, bærekraftige emballasje materialer, samt forhindre forsøpling i vår verdikjede.
16 smågodt-varianter fikk ny emballasje i 2022. Smågodt har tidligere blitt pakket i solide plastbokser. Den nye emballasjen er en pose i kartong. Denne emballasjeendringen gir en bety delig plastreduksjon på ca. 33 tonn per år for de 16 variantene og bidrar til mindre svinn i transport og på lager.
→ Se mer på side 11
Bærekraftsrapport
Side 18
10 færre vogntog på veiene per år.
First Price kylling i pose 63–67 % PLASTREDUSKJON – 19 TONN PLAST – 10 FULLE VOGNTOG First Price Grillede Kyllingvinger og Grillede Kyllinglår fikk ny emballasje i 2022. Ved å bytte fra skål til pose har vi redusert mengden plast i emballasje med 63–67 %. Dette tilsvarer ca. 19 tonn plast per år. Endringen har også bidratt til å øke fyllingsgraden per pall. Det gjør at vi sparer ca. 10 fulle vogntog per år.
Fiskemannen sild i firkantede glass
PLASSBESPARENDE OG PRAKTISK I BUTIKK
Fiskemannen sild fikk ny emballasje i 2022. Endringen fra runde til firkantede glass gir mer effektiv pakking i kartong, med mindre luft og mer vare. Det bidrar også til mer effektiv håndtering i butikk, slik at kartongen kan settes rett inn i hylla med glassene vendt riktig vei.
Bærekraftsrapport
Side 19
MENNESKER OG SOSIAL UTVIKLING
Ansvarlig produksjon og samarbeid
Mål
FNs Bærekraftsmål
Sosial utvikling er en av forutsetningene for å nå bærekraftsmålene. Våre mål og tiltak bygger opp under fire av FNs bærekraftsmål.
Vi skal alltid jobbe for at mennesker bakover i vår verdikjede får sine grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter ivaretatt.
Bærekraftsrapport
Side 20
ANSATTE I UNIL KJØNNSFORDELT 189
Unil har et mål om å ha en kjønnsbalanse mellom 40-60 % i selskapet til enhver tid.
1O2 MENN 87 KVINNER
6 MENN 4 KVINNER Ledergruppe
Styre
70 MENN 78 KVINNER Hovedkontor
Lager
4 MENN 1 KVINNE
32 MENN 9 KVINNER
Unil jobber kontinuerlig for å fremme likestilling og hindre diskriminering innen alle deler av personalpolitikken. Et bærekraftig arbeidsliv står sentralt i vår bærekraftstrategi. Med dette menes også et arbeidsliv som ser at mangfold og kjønnsbalanse er viktige bidrag for selskapets verdiskaping. Unil skal være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på bakgrunn av etnisitet, religion, hudfarge, språk, livssyn eller
funksjonsnedsettelser. Dette skal ivaretas gjennom like vilkår, rettigheter og muligheter i ansettelses- og arbeidsforhold. Unil arbeider for lik lønn for likt arbeid, god integrering, likestil ling mellom kjønn, og et godt læringsmiljø, også for lærlinger. Lønnsforskjell mellom kvinner og menn er et område der vi har behov for nærmere kartlegging. I Unil er alle individuelt avlønnet og
forankring av lønnsnivå gjennom føres av nærmeste leder i samarbeid med administrerende direktør og økonomi/HR i årlig lønnsregulering. For å sikre likelønn fremover for likt arbeid av lik verdi, vil man gjennomgå kjønnsforskjellene for de store stillingskategoriene, vurdere forut setninger og kompetanse og legge til rette for systematisk arbeid for å minimere risiko for lønnsforskjeller.
Likestilling i Unil
Unil har som mål å være en arbeidsplass som tiltrekker seg og beholder dyktige medarbeidere, samt tilby like rettigheter og muligheter for kvinner og menn.
Bærekraftsrapport
Side 21
Forbruker skal kunne stole på at varene de kjøper hos oss er produsert på en måte som ivaretar mennesker, dyr og miljø.
Få mer informasjon om hvordan vi jobber med aktsomhets vurderinger på unil.no
Vi prioriterer tiltak der vi ser at risikoen er størst.
Åpenhetsloven pålegger oss å jobbe etter OECDs modell for aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderingen er viktig del av Unils arbeid for å sikre ansvarlighet i alle deler av våre verdikjeder. Aktsomhetsvurderinger i Unil betyr at menneske– og arbeidstakerrettigheter, miljø og dyrevelferd er ivaretatt i virksomheten vår, fra råvare produksjon til butikk. Bærekraftig forretningspraksis er en del av Unils strategi og målsetninger. Forbruker skal kunne stole på at varene de kjøper fra oss er produsert på en måte som ivaretar mennesker, dyr og miljø.
Åpenhets loven RAPPORTERING
Les mer
Våre aktsomhetsvurderinger
Å sikre en bærekraftig verdikjede er utfordrende i en stadig mer kompleks verden der klimaendringer, økt forbruk og rask befolknings vekst gjør våre verdikjeder tidvis
vurdering, prioritering og implemen tering av tiltak, kaller vi aktsomhets vurderinger. Dette er en kontinuerlig prosess for å identifisere produkter eller leverandører med særlig høy risiko for brudd på våre etiske retningslinjer.
1. juli 2022 trådte «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» (Åpenhetsloven) i kraft.
kompliserte og uoversiktlige. Identifisering av risiko, samt
Bærekraftsrapport
Side 22
GROVT BRUDD PÅ MENNESKE- OG ARBEIDS- TAKERRETTIGHETER
Eksempler på tiltak
I arbeidet med å sikre en mer ansvarlig leverandørkjede er dialog og samarbeid med våre leverandører en av våre viktigste prioriteringer. Samtidig vet vi at vår påvirkning, både negativ og positiv, henger sammen med vår innkjøpspraksis. Derfor er en viktig del av vår tilnærming til aktsomhets vurderinger å gjennomføre en ansvarlig innkjøpspraksis. I 2022 utviklet Unil et e-læringskurs i ansvarlig innkjøpspraksis som er obligatorisk for alle relevante ansatte. Vi følger opp alle eksisterende leverandører, men evaluerer også hvordan potensielle leverandører etterlever våre krav og retningslinjer .
Menneskerettighetsbrudd i våre verdikjeder
Mer informasjon
Unil har i løpet av 2022 identifisert ett grovt brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter tilknyttet vår verdikjede.
Les mer om identifiserte risikoråvarer og konkrete tiltak Unil har iverksatt på Unil.no.
Saken omhandler en bærprodusent der administrerende direktør er under etterforskning for grov utnyttelse av migrantarbeidere. Produsenten er underleverandør til en av våre direkteleverandører. I tillegg har vi gjennom våre sosiale revisjoner i risikoland identifisert flere mindre avvik knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Avvikene er grundig undersøkt og er under oppfølging.
I henhold til Åpenhetsloven har forbrukere og andre interessenter krav på å vite hvordan vi håndterer faktiske og mulig negative konse kvenser. I 2022 mottok Unil én henvendelse fra en forbruker med referanse til åpenhetsloven.
Les mer
Unil rapporterer til Etisk Handel Norge om vårt arbeid med aktsomhetsvurderinger. Rapporten finner du her .
På de følgende sidene kan du lese mer om noen av våre forbedringsprosjekter.
Bærekraftsrapport
Side 23
Støtter bønder gjennom kjøp av soyasertifikater
Våre samarbeidsprosjekter Vi samarbeider om forbedringstiltak med flere leverandører og produsenter. Våre prosjekter bidrar til bedre arbeidsvilkår og høyere kunnskap for de som produserer våre varer.
Ved å kjøpe Roundtable on responsible soy (RTRS)-sertifikater støtter Unil fire produsenter av ikke-genmodifisert soya fra bærekraftig produksjon i Argentina. Til sammen produserer de ca. 8000 tonn soya.
Innovativ opplæring av fabrikk arbeidere
Bedre vilkår for hasselnøttprodusenter
I 2022 har vi gjennomført Quizrr-opplæring for 539 arbeidere hos 8 produsenter, fordelt på 3 land. I 2022 har vi også testet ut verktøyet i Vietnam for første gang, med gode resultater.
Quizrr har utviklet en opplæringsmetode som
benytter korte filmer og fler valgs-spørsmål på nettbrett. Målet er å styrke arbei dernes kunnskap om egne rettigheter. Opplæringen foregår på lokalt språk og er tilgjengelig på morsmål for migrantarbeidere.
Gjennom samarbeid med vår hassel nøttleverandør, Avella, bidrar vi til at tyrkiske hasselnøttbønder får opp læring i god landbrukspraksis, og kan belønnes gjennom bonusordninger.
Les mer om samarbeidet i bærekraftsrapporten for 2021.
Kina 5 Produsenter 229 Arbeidere
Vietnam 1 Produsent 64 Arbeidere
Thailand 2 Produsenter 246 Arbeidere
Rapport 2021
Bærekraftsrapport
Side 24
Se film om prosjektet på våre hjemmesider.
Les mer om samarbeidet i bærekrafts rapporten for 2021, eller på side 27 .
Se mer
Rapport 2021
Bedre forhold for risbønder i Pakistan
Unil kjøper basmatiris fra Punjab i Pakistan. Siden 2017 har Unil deltatt i et samarbeidsprosjekt med Axfood, Axfoun dation, Oxfam, vår risleverandør i Polen og pakistanske riseksportører. Formålet med prosjektet har vært å bedre forholdende for småskala-risbønder i Punjab regionen i Pakistan. Ved prosjektets sluttdato i juli 2022 hadde vi nådd 2500 risbønder.
Bransjesamarbeid for cashewprodusenter i Vietnam
I samarbeid med Etisk Handel Norge (EHN), har vi siden 2018 bidratt i et prosjekt for forbedring av cashew produksjonen i Vietnam. Prosjektets formål er å gjennomføre opplæring for cashewbønder og -produsenter i arbeids takerrettigheter og ansvarlig produksjon.
Eldorado Paranøtter støttet Regnskog - fondet
Juleflyet til Tallinn
Også i 2022 bidro vi med varer til Juleflyets hjelpesending til vanskeligstilte i Tallinn. Vi sendte ca. 35 paller fyllt med blant annet lys, servietter, kjevler og bleier. I tillegg ble det sendt 5 paller med klær fra klesinnsamling.
Hver jul siden 2018 har vi solgt Eldorado Paranøtter til inntekt for vern av regnskogen. For hver solgte pose har fem kroner gått til Regnskogfondets arbeid for vern av regnskog. I 2022 solgte vi 102 000 poser paranøtter.
Les mer om juleflyet i bærekraftsrapporten for 2021.
Rapport 2021
Bærekraftsrapport
Side 25
Auksjonsplassen
I Okangoho har Unil bidratt til konstruksjon av en auksjons plass. Til og med 2022 har 6748 dyr blitt auksjonert bort på auksjonsplassen.
Oppfølging av vårt prosjekt i Okangoho, Namibia
Gjennom frihandelsavtalen med den sørafrikanske tollunion kjøper Unil+ storfe fra den namibiske statseide leverandøren Meatco. I samarbeid med Meatcos ideelle stiftelse, Meatco Founda tion, har Unil siden 2016 bidratt med midler til fem prosjekter for småbønder i Namibia. Tre av disse prosjektene har vært bygging av auksjons plasser for storfe, mens to
har vært boring av vannhull. Kvegbøndene i disse områdene bor øde og har i utgangs punktet lav markedstilgang. Våre prosjekter har vært planlagt i samråd med lokal befolkningen og tiltakene er et direkte resultat av lokal befolkningens ønsker og behov. Status Okangoho I 2022 besøkte vi auksjons plassen i Okangoho, som ble ferdigstilt i 2018. En auksjons plass bidrar til at småbønder i området får solgt både storfe
og småfe til et større marked. Fra 2018 til utgangen av 2022 har det i løpet av 37 auksjoner blitt auksjonert bort 6748 stor- og småfe på auskjonsplassen i Okangoho. Auksjonsplassen så ut til å være velbrukt med noe behov for vedlikehold. Besøket ga verdifull innsikt i nyttigheten av prosjektet.
Herero-folket
I Okangoho er Herero-folket den mest utbredte stammen. Herero-folket driver tradisjonelt med storfe og det er en viktig del av deres kultur. Derfor bærer kvinnene hatter formet som oksehorn.
Bærekraftsrapport
Side 26
Prosjektets aktiviteter vil være til nytte også for øvrige bedrifter innen dagligvare
Cashewnøtt-prosjektet
ET SAMARBEID I REGI AV ETISK HANDEL NORGE
som deltar i prosjektet.
Etisk handel Norge gjennomførte i 2018 en kart legging av leverandørkjeden for cashewnøtter i Vietnam. Studiet bekreftet til dels store utfordringer knyttet til menneskerettigheter, sporbarhet og anstendig arbeid. Siden 2018 har Unil deltatt i et samarbeidsprosjekt i regi av Etisk Handel Norge for å bedre forholdende for cashew-bønder
og produsenter i Vietnam. Prosjektgruppen består av dagligvareaktører i inn- og utland som kjøper cashewnøtter fra Vietnam.
Unil får støtte fra HANDLE
Støtten fra HANDLE går til to konkrete mål for prosjektet:
• Utvide vårt eksisterende program for opplæring av vietnamesiske cashew-bønder. Bøndene skal få økt kunnskap innen bærekraftige landbruk, miljøhåndtering og arbeidsstandarder. • Sikre en sporbar verdikjede der bøndene som mottar opplæring leverer sine nøtter til våre produsenter.
HANDLE, NorgesGruppens bærekraftsfond, har i løpet av andre søknadsrunde mottatt 106 søknader. I 2022 ble det avgjort hvilke ti prosjekter som får støtte og Unil sitt samarbeidsprosjekt med Etisk Handel Norge er ett av dem.
Dette er HANDLE HANDLE er NorgesGruppens bære kraftsfond. Fondet skal dele ut 100 millioner kroner frem til 2025, for å støtte prosjekter som gjør verdi kjeden for mat og drikke mer bære kraftig. Støtten skal gå til prosjekter som gir reelle resultater, og fører til økt samarbeid om bærekraft i minst to ledd av verdikjeden.
Bærekraftsrapport
Side 27
Kartlegging av levelønn på fabrikker i Kina
VÅR KONKLUSJON
Levelønnsproblematikken er kompleks og det å finne gode metoder for å redusere gapet vil kreve langt mer oppmerksomhet i tiden fremover.
LEVELØNNSPILOT
I 2022 deltok vi i et pilotprosjekt for å teste en ny modell for beregning av gapet mellom levelønn og faktisk lønn hos fabrikkarbeidere i Kina.
Om modellen Modellen er utviklet av Shift og Capitals Coalition, to organisa sjoner med spisskompetanse på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Unil ble invitert til å delta i piloten som medlem av organisasjonen Amfori - mest kjent for revisjonssystemet BSCI. Hensikten med prosjektet var å se om vi kunne finne en effektiv og skalerbar metode for måling av levelønn. Modellen tar utgangspunkt i den anerkjente Anker-metoden
for beregning av levelønn. I denne piloten samlet vi inn data fra 10 av våre produsenter i Kina. Vi samlet inn data både fra BSCI-revisjoner og direkte fra produsentene. Hva lærte vi av piloten? En viktig erfaring fra prosjektet er at det var vanskelig å verifisere og vite om vi kunne stole på dataene vi samlet inn. Per dags dato er det ingen enkel metode for innhenting og verifisering av levelønnsstatis tikk for alle ansatte på fabrikkene
vi benytter. Modellen definerer hva som skal være med i beregningen av levelønn, f.eks. skal ikke overtid være med. Likevel opplevde vi at det var utfordrende for noen av produsentene å gjøre en korrekt beregning. Det er uvisst om det er manglende forståelse av definisjonen av levelønn som er utfordringen eller om det er praktiske årsaker som gjør det vanskelig å bruke modellen. Vi konkluderer også med at levelønnsproblematikken krever langt mer av vår oppmerk somhet i tiden fremover.
Levelønn er ikke det samme som minstelønn «En levelønn er en lønn som dekker de grunnleggende behov en familie har slik som mat, rent vann, husrom, klær, utdanning for barna, grunnleggende helsestell og litt ekstra til sparing eller uforutsette utgifter.»
→ framtiden.no
Bærekraftsrapport
Side 28
«Omtrent halvparten av verdens befolkning tjener så dårlig at de ikke kan leve av lønnen sin.»
→ fn.no
Levelønn på gårdsnivå
Ansvarlig rekrutteringspraksis
I 2021 og 2022 deltok vi i et pilotprosjekt for levelønn til ris bønder i Pakistan. Prosjektet ble gjort i samarbeid med Oxfam. Du kan lese mer om dette prosjektet i Unils bærekraftsrapport for 2021 og på Oxfam’s hjemmesider .
I 2022 lanserte King instituttet, NorgesGruppen og Unil den nye rapporten « Ansvarlig rekrutteringspraksis » . Fokus på rekrutteringspraksis er svært viktig for å sikre arbeideres rettigheter. Rapporten gir anbefalinger til bedrifter der det sentrale er å sikre at arbeidere ikke betaler eller setter seg i gjeld for å få jobb.
Rapporten kan leses på NorgesGruppens hjemmesider.
Les mer
Unil kjøper basmatiris fra Punjab, Pakistan.
Bærekraftsrapport
Side 29
SUNNHET OG FOLKEHELSE
Leverandør av gode valg
Mål
FNs Bærekraftsmål
Et godt kosthold er viktig for å sikre god helse. Våre mål bygger opp under FNs bærekraftsmål for å fremme god folkehelse.
Vi skal bidra til enklere valg for et sunnere kosthold.
Bærekraftsrapport
Side 30
Vi skal gjøre det enklere for forbruker å ta gode valg
First Price belønnes for innsatsen for sunnere kosthold
Gjennom Intensjonsavtalen har vi forpliktet oss til å redusere salt, sukker og mettet fett, samt øke andelen grønnsaker, frukt, bær, fullkorn, fisk og sjømat i våre produkter.
→ Se mer på side 32
Dette er Intensjonsavtalen Intensjonsavtalen er en avtale mellom helsemyndighetene og matbransjen, der målet er å fremme et sunnere kosthold. Aktørene som har sluttet seg til intensjonsavtalen skal jobbe for å gjøre det enklere for forbrukerne å ta sunnere valg.
Vi har over mange år arbeidet for et for et sunnere kosthold gjennom tiltak på matvarene vi tilbyr. Flere Nøkkelhullsprodukter Vårt mål er å gjøre det enkelt for folk å velge sunt. Derfor fortsetter vi å lansere flere Nøkkelhullsprodukter. I 2022 lanserte vi 19 nye produkter med Nøkkelhullsmerket.
Intensjonsavtalen ble for første gang signert av bransjen i 2016.
Tydeligere merking for forbruker
NØKKELHULLSPRODUKTER I VÅRT SORTIMENT
→ Se mer på side 33
19
353
TOTALT ANTALL PRODUKTER
NYE PRODUKTER I 2022
Bærekraftsrapport
Side 31
Dette har skjedd med First Price siden 2017
FISK OG SJØMAT Solgt mellom 2018–2021
SUKKER 2017–2021
13 000 TONN
-1519 TONN
NØKKELHULLET
SALT
25 % av produktene
54
2018–2021
PRODUKTER MED NØKKELHULL
-61,5 TONN
«Vi har i lengre tid jobbet for at First Price skal ha hverdagsprodukter som er i tråd med Helsedirektoratets kostholdsråd.»
Begrunnelsen er arbeidet som er gjort for å redusere sosiale forskjeller når det kommer til kost hold, og at First Price gjør det mulig for alle å velge et sunnere kosthold. First Price-sortimentet består i dag av produkter som ikke bare er billigere alternativer for kundene, men som også holder et ernærings messig høyt nivå. Det er resultatet av det målrettede arbeidet som har blitt gjort de siste årene.
som er i tråd med Helsedirektoratets kostholdsråd. Det har blant annet blitt jobbet systematisk med å redusere sukker og salt i sorti mentet, samt øke andelen nøkkel hullsmerkede produkter. For å få til dette har vi blant annet utarbeidet en kvalitetsstandard for merket. First Price-porteføljen har blitt sunnere siden intensjonsavtalen ble signert. Dette er et kontinu erlig arbeid og vi er ikke i mål, men på god vei. Eksempler på tiltak finner du på fristprice.no .
First Price belønnes for innsatsen for sunnere kosthold
Helse- og omsorgsdepartementet hedret First Price med en 3. plass i intensjonsavtalens utmerkelse for 2022.
Mette Almsbakken Senior fagsjef produktkvalitet og ernæring
Vi har i lengre tid jobbet for at First Price skal ha hverdagsprodukter
Bærekraftsrapport
Side 32
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48 Page 49 Page 50 Page 51Made with FlippingBook flipbook maker