Unil-bærekraftsrapport 2021

Vi går foran

Bærekraftsrapport 2021

Mennesker og sosial utvikling

Sunnhet og folkehelse

Dyrevelferd

Klima og miljø

Kvalitet og produkttrygghet

Meny

Vi vil gå foran med produkter forbruker kan

stole på og skal skape tillit til NorgesGruppens merkevarer.

→ Les mer om hasselnøttproduksjon på side 48

Kvalitet og produkttrygghet

Mennesker og sosial utvikling

Innledning

Klima og miljø

Side 4 Side 6 Side 8 Side 10

Forord Mange bekker små FNs bærekraftsmål Hvor kommer produktene våre fra? Hva forventes av Unil? Hva er viktig for våre storhusholdningskunder?

Side 17 Side 19

Bevar skogen Samlet matbransje mot matsvinn Et marked for bifangst Fiskepuddingen som skapte forbrukeropprør Stadig mindre plast Veien videre Unil tar bølgen Plast i produktet Tryggere produkter Veien mot et klimanøytralt lager

Side 37 Side 38 Side 40

Åpenhet i verdikjeden Leverandøroppfølging Våre samarbeidsprosjekter

Side 63

Trygge produkter og rett kvalitet fører til mindre svinn Kvalitet på agenda Riktig kvalitet på non-food­ produkter Forebygging av produktsvindel Hva gjør vi når vi oppdager helsefarlige produkter?

Side 64 Side 65

Side 22 Side 23

Sunnhet og folkehelse

Side 66 Side 67

Side 12 Side 14

Side 24 Side 28 Side 30 Side 32 Side 33 Side 34

Side 51

Good in. Bad out.

Avslutning

Dyrevelferd

Side 68 Side 70 Side 72

Status på mål Sertifiseringer og merkeordninger Totaloversikt per område

Side 57

Året vi fikk vår egen dyrevelferdspolicy Dyrevelferd hos utenlanske leverandører

Side 59

Side 2

Side 3

Meny

Hver eneste ansatt er en viktig aktør

For oss har bærekraftsrapporten utviklet seg til å bli langt mer enn en beretning om vår progresjon for å nå våre mål. Vi benytter i dag rapporten som et oppslagsverk, en inspirasjonskilde og et verktøy for salg, kommunikasjon og rekruttering. Vår rapport forteller noe om hvem vi er som organisasjon og hva våre merkevarer står for.

Tydelighet og åpenhet er viktig for at infor­ masjon om våre tiltak skal nå forbrukerne. Forbrukerne stiller høye krav til ærlig kommu­ nikasjon og merking, samt ivaretakelse av mennesker, dyr og miljø i våre verdikjeder. Vi skal være åpne om hvordan vi jobber, hva vi har fått til og hva vi har problemer med å få til. Vi er bevisst vår mulighet til å påvirke og ønsker å bidra langt utover hva som er forventet – vi skal gå foran. I Unil startet vi systematisk med vårt bærekraftsarbeid i 2011. Vi la en bærekrafts­ strategi for årene 2016–2020 og vi har gjennomført flere av de mange målene vi satte oss. Vi er nå ett år inn i strategiperioden 2021–2025. Bærekraft er en integrert del av strategien for hele Unil og dette gjenspeiles også i måten vi jobber. Bærekraft har blitt en naturlig og viktig del av vår arbeidsform.

Vi har et sterkt fagmiljø innenfor bærekraft. Samtidig er hver eneste ansatt en viktig aktør for å sikre ansvarlige verdikjeder, derfor jobber vi hver dag for å skape en bærekraftskultur hvor alle bærer et ansvar, og ikke minst har lyst til det. I denne rapporten har vi derfor ønsket å trekke frem våre medarbeideres historier og hvordan den enkeltes initiativ bidrar til at vi når våre mål. De to foregående årene har vi opplevd utfordringer i våre verdikjeder – og gitt dagens politiske klima er det sannsynlig at vi vil møte flere i tiden fremover. Det er viktig at vi fortsetter å holde fokus på ansvarlig fremstilling av produkter. Vi har som mål å være markedsleder innen kvalitet og bærekraft ved å gå foran , og ønsker at dette skal bli et av kjennetegnene med våre merkevarer og Unil som organisasjon.

Følg vår bærekrafts­ rapportering på nett

I 2021 lanserte vi løpende bærekraftsrapportering på Unil.no under « vårt ansvar » . Her kan du se hvordan vi ligger an til å nå våre mål, samt lese om konkrete saker og prosjekter. Hvorfor gjør vi dette? Vi ønsker at vår bærekraftsrappor­ tering skal være dynamisk, samtidig som vi ønsker å være helt åpne på hva vi gjør og hvordan vi ligger an for å nå våre mål. Vi har flere delmål med indikatorer som vi beregner fremgang på. Indikatorene vil du også finne

avslutningsvis i denne rapporten. Vårt arbeid med bærekraft er tuftet på målbare resultater slik som reduk ­ sjon av plast, reduksjon av matsvinn, krav om sertifisering på utvalgte råvarer og forbedringsarbeid hos våre leverandører. Vi vil fortløpende fortelle historiene om hvordan vi jobber og ønsker at denne informasjonen skal være tilgjengelig for alle. Ikke alle våre mål er like lette å nå. Vi skal kommunisere måloppnåelse og fremgang, men vi skal også være helt åpne om utfordringer og motgang.

Odd Ture Wang Adm. direktør

LES MER PÅ UNIL.NO/ UNIL-TAR-ANSVAR

Side 4

Side 5

Meny

Mange bekker små

Julie Haugli Aarnæs Fagsjef bærekraftig handel

Wibecke Ødegård Johanse n Kvalitet- og bærekraftssjef

Når denne teksten skrives, er vi godt inne i 2022. 2021 har vært nok et år preget av pandemi. For oss innebar dette et år med stor avstand til våre leverandører og et år med noe uvisshet, og utfordringer i verdikjedene.

Bedre rustet Vi vil ikke kunne løse alle våre

Stolte og takknemlige Vi er stolte over hvor langt vi har kommet, måten vi jobber på og hvor engasjerte alle Unils medarbeidere er i å nå våre felles mål. Vi er også takknemlige for å kunne samarbeide og dele kunnskap på tvers av selskap og organisasjoner. Vi er del av flere kompetansetunge bærekraftsnettverk: NorgesGruppens bærekraftnettverk, i innkjøpssamarbeidene United Nordic og EMD og som medlem i Etisk Handel Norge og Amfori.

utfordringer, kun produsere optimale produkter eller ha full kontroll over alle våre verdikjeder. Men vi kan gjøre vårt beste for å prøve! I denne rapporten presenterer vi derfor for første gang en detaljert liste over små og store produktoptimaliseringer vi har gjennomført i 2021. I løpet av året som har gått har vi også doblet antall fagressurser innen bærekraftig handel og bærekraftig emballasje. Vi mener det vil gjøre oss bedre rustet til å gjennomføre målrettede tiltak der risikoen er størst.

På grunn av covid har aktiviteten i våre samarbeidsprosjekter vært betydelig redusert og vi har gjennomført svært få leverandørbesøk. Det er derfor med en viss grad av lettelse at vi tror og håper vi kan legge den verste delen av pandemien bak oss. Forhåpentligvis vil vi i året som kommer gjenoppta flere av aktivitetene. Deler av verdensbildet er langt dystrere i dag enn det var for ett år siden. Det har brutt ut krig mellom Russland og Ukraina, samtidig som FNs klimarapport 2021 advarer om “kode rød for menneskeheten” og at “tiden er i ferd med å renne ut”. Dette vil etter alle solemerker å dømme få en stor påvirkning på de globale verdi­ kjedene vi beror vår virksomhet på.

Åpenhet og bærekraft For oss er det ingen tvil om at alle tiltak og alt arbeidet vi gjør er viktig – selv om vi gjerne skulle gjort så mye mer. Vår første bærekraftsrapport for året 2016 var på 17 sider, denne rapporten er på 78 sider – det er liten tvil om at bærekraftfokuset har økt betraktelig! Likefullt er det alltid utfordringer knyttet til å gjennomføre de målene vi har satt oss – og det ønsker vi å være åpne om. I 2021 har vi nedlagt et grundig stykke arbeid i å sikre at vi er klare for å møte kravene i Åpen­ hetsloven. Dette kan du lese mer om i kapittelet Mennesker og sosial utvikling . Bærekraft er en integrert del av Unils overordnede strategi. Denne strategien er igjen tuftet på hvordan vi kan bidra til å nå FNs bærekraftsmål.

For mange kan nok utfordringene knyttet til å nå målene virke uover­ kommelige, og det kan fremstå som et uendelig antall hensyn og avveininger å ta. I noen tilfeller er det også reelt. Emballasje og forsøpling er et godt eksempel på dette. I kapittelet Klima og miljø presenterer vi en del av de utfordringene vi møter når vi ønsker å gjøre endringer på våre produkter. Tilsvarende vil ikke alltid endringer som er ment å gjøre produkter mindre miljøbelastende være like lette å gjennomføre. Dette er det viktig for oss å kommunisere. Under miljøsidene kan du blant annet lese om vårt mislykkede forsøk på å endre råvarene i våre fiske ­ puddinger til kortreist fisk.

Med åpenhet og samarbeid bygger vi kunnskap og reduserer risikoen for negativ påvirkning i våre verdikjeder. Slik skaper vi varig endring.

Vår første bærekrafts­ rapport for året 2016.

Side 6

Side 7

Meny

Våre tiltak faller inn under disse bærekraftsmålene

FNs bærekraftsmål

11/17 BÆREKRAFTSMÅL

2

Utrydde sult

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klima­ endringene innen 2030. De består av 17 hovedmål og 169 delmål. Målene skal være retningsgivende både for nasjoner, næringsliv og sivilsamfunn. Bærekraftsmålene erstattet tusenårsmålene, som gjaldt fra 2000 til 2015. Selv om de førte til stor fremgang innen utdanning og helse, var det enighet om at de manglet fokus på årsakene til fattigdom, ulikhet og klimaendringer. Høsten 2015 møttes verdens ledere i FNs hovedkvarter i New York, hvor de vedtok 2030-agendaen for bærekraftig utvikling – senere kalt FNs bærekraftsmål. Her sees miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Et sentralt prinsipp er at ingen skal utelates. I likhet med tusenårsmålene vektlegges private aktørers bidrag for å nå bærekraftsmålene. FNs bærekraftsmål gjelder alle land i verden, både de rike og de fattige. For Norges del er mange av målene allerede oppfylt, men vi har fortsatt store oppgaver foran oss på en rekke områder. I denne strategiperioden jobber vi med tiltak innen­ for 11 av FNs bærekraftsmål. Disse er listet opp til venstre. Vi skal bidra der vi kan påvirke mest. I denne rapporten vil vi beskrive noen av tiltakene vi har gjennomført. Fremover vil vi jobbe systematisk med disse målene, og vi vil formidle historiene, både der vi har fått til noe positivt, men også der vi har utfordringer.

Felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klima­ endringene innen 2030

3

5

God helse og livskvalitet

Likestilling mellom kjønnene

6

7

Rent vann og gode sanitærforhold

Ren energi til alle

8

12

FNs bærekraftsmål

Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Ansvarlig forbruk og produksjon

13

14

Stoppe klimaendringene

Livet i havet

15

17

Samarbeid for å nå målene

Vi er langt fra å være i mål, men vi er på god vei!

Livet på land

Side 8

Side 9

Meny

Hvor kommer produktene våre fra?

Unil hadde i 2021 4100 aktive varer i sortimentet fra 542 førsteleddsleverandører i 37 land. Våre førsteleddsleverandører har igjen mange produsenter og underprodusenter.

Sverige og Danmark 8 % INNKJØPSVERDI 97 LEVERANDØRER

Asia 2,7 % INNKJØPSVERDI 48 LEVERANDØRER

Nord-Amerika 0,8 % INNKJØPSVERDI 8 LEVERANDØRER

Europa 19 % INNKJØPSVERDI 225 LEVERANDØRER

Norge 68 % INNKJØPSVERDI 146 LEVERANDØRER

Afrika 1 % INNKJØPSVERDI 1 LEVERANDØR

Sør-Amerika 0,1 % INNKJØPSVERDI 5 LEVERANDØRER

2/3 av vår innkjøpsverdi kommer fra norske førsteleddsleverandører. Mange store og små norske produsenter bidrar dermed til at våre merkevarer er å finne hjemme hos våre forbrukere, eller når de spiser utenfor hjemmet. Det betyr også at vi bidrar til å skape mange norske arbeidsplasser i hele verdikjeden, og dette er vi stolte av.

Oseania 0,1 % INNKJØPSVERDI 1 LEVERANDØR

Prosentvis fordeling av innkjøpsverdi og antall leverandører per verdensdel i 2021.

Side 10

Side 11

Meny

Hva forventes av Unil? Hvilke forventninger kunder, samarbeidspartnere, eiere og andre interessenter har til Unil, er en avgjørende del av hvordan vi prioriterer tiltak i vårt bærekraftsarbeid. Vi har spurt fem ledere hos våre kunder og samarbeidspartnere hva de forventer av oss i årene som kommer.

Vegard Kjuus → Administrerende direktør MENY

MENY-kundene er opptatt av renere og sunnere varer, men de er også opptatt av matsvinn, bærekraftige råvarer, geografisk opprinnelse og varens historie. Våre produkter skal leve opp til kundenes forventninger. Vi er trygge på at Unil tar høyde for dette i utvikling av nye produkter. Valg av emballasje og råvarer er viktig, men også transparent vareinformasjon og god historiefortelling bidrar til å kommunisere ansvar til forbrukerne – og bør vektlegges slik at vi i MENY gjør det enklere for våre kunder å handle mer bærekraftig.

Marianne Hayes Antonsen → Forretningsutvikler Bærekraft, F&B, Coor Siden jeg begynte i Coor for fem år siden, har jeg lest Unils bærekraftsrapporter med stor interesse. Det har vært interes­ sant å se hvordan dere systematisk har jobbet disse årene. Hvor åpent og ærlige dere har kommunisert i de tilfellene hvor dere fortsatt har utfordringer. Som et stort konsern er vi avhengige av dyktige og proaktive leverandører, som er handlekraftige og setter bærekraft i førersetet. Unil viser gjennom sine bærekraftsrapporter at dere setter alle dimensjonene av bærekraft på agendaen, slik vi gjør i Coor. Vi har kun mulighet til å revidere våre leverandører og er derfor helt avhengige av at disse etterser sine underleverandører. Den årlige bære­ kraftsrapporten fra Unil gir oss et meget godt innblikk i progresjonen på dette området.

Signe Bunkholt Sæter → Bærekraftsdirektør NorgesGruppen Jeg ønsker først og fremst å gi all mulig honnør til Unil for det dere har gjennom­ ført innen bærekraft de siste årene. Dere jobber jevnt og trutt for å skape mer bærekraftige, grønnere og sunnere produkter til kundene i NorgesGruppens butikker. Jeg mener andre bør la seg inspirere av flere av deres prosjekter. Så håper jeg dere kan sette ytterligere fart i årene som kommer. Bestem dere, sammen med kjedene, for å være beviset på at det ikke trenger å være dyrt å handle bærekraftig. Dette må dere gjøre gjennom hele Eldorado- og First Price– serien av produkter, og spesielt satse på bestselgerne.

Bjørn Kjærand Haugland → Administrerende direktør Skift – Næringslivets klimaledere Som NorgesGruppens merkevareleveran­ dør har Unil et stort ansvar. For å fylle motto «Merkevarer du kan stole på» med reelt innhold, blir det avgjørende for Unil å fortsette det systematiske arbeidet med bærekraft med fokus på gode grønne innkjøp, tillitsfull kommunikasjon og et bredt verdikjedefokus. Som en stor aktør må man samarbeide i hele verdikjeden og dele kunnskap, kompetanse og god praksis. For å gjøre bærekraft til konkur­ ransekraft, må en kunne gi forbruker trygghet for at varene de kjøper er produ ­ sert på en måte som ivaretar mennesker, dyr og miljø.

Tore Bekken → Administrerende direktør ASKO og styremedlem i Unil Unil er en viktig aktør og premissgiver i verdikjeden fra produsent til forbruker. Som leverandør av NorgeGruppens merkevarer må Unil utvikle og tilby et sortiment som bidrar til en sunnere og grønnere handlekurv. I tillegg er det mye å hente på emballasje, det må fraktes/ håndteres mer vare og mindre luft. Reduksjon i bruk av plastemballasje vil få økende fokus og det må settes inn sterke tiltak på dette området. Unil må gå i front og være «best i klassen» målt mot andre leverandører – også innenfor bærekraft og klima!

Side 12

Side 13

Meny

Silje Thoresen → Distriktssjef for Unil+ i Asker, Bærum og Oslo

Siljes 10 beste tips

Hva er viktig for våre storhusholdningskunder?

FOR Å FREMME BÆREKRAFTIGE VALG

Silje Thoresen er distriktssjef for Unil+ i Asker, Bærum og Oslo. Unil+ er Unils storhusholdningsavdeling. Hver dag er hun i dialog med våre storhusholdningskunder om hva som er viktig for dem. Bærekraft er noe hun tror kundene er mer opptatt av enn de er klar over selv.

Plusstegnet til Unil+ symboliserer at vi skal yte mer, levere mer og skape merverdi for kundene våre.

Bruk opp matrestene i sauser, supper, salater, gryter, grønnsakspureer, pizzaer, omeletter mm. – og vær stolt av det, stolthet smitter. Lag for eksempel smakfull søtpotetsuppe av gårsdagens rester.

Bruk mest plantebasert margarin, langtidsholdbar fløte og mat med lavt CO2-utslipp.

Silje opplever at kundene i økende grad er opptatt av bærekraftige produkter og hvordan de selv kan bidra til ansvarlige valg. «Jeg opplever at mange av kundene er mer opptatt av bærekraft enn de er klar over selv. Bærekraft er et vidt begrep som inne­ holder mange faktorer. Hvordan man kan bruke hele råvaren – og matsvinn er så å si alltid et tema i møter med kunden. Sunnhet og helse, og sunne retter er inne på de fleste menyer » , forteller Silje. Dette er faktorer det er enkelt for kunden å påvirke selv. Noen kunder og innkjøpskjeder er opptatt av bærekraft i et videre perspektiv og stiller tydeligere krav til sertifisert mat ved innkjøp, klimasmarte menyer, kjøttfrie dager osv. Noen forbedringspunkter Kantinen på BI i Nydalen er en av Unils kunder. Der forteller kjøkken­ sjef Stian Nanseth at de blant annet stiller strenge krav til sertifisering av fisk og skalldyr. « Vi har krav om å kun benytte ASC- og MSC-sertifisert fisk og skalldyr. Vi serverer ikke rødt kjøtt

i kantinen og vi har som mål å servere mest mulig kortreist mat. Menyene våre skal være 70 % plantebaserte og inneholde 30 % protein – så langt det lar seg gjøre » , forklarer Stian. «Vi er godt fornøyde med det utvalget Unil kan tilby, men noen forbedrings­ punkter vil det alltid være. Det bør være lønnsomt å ta ansvarlige valg og det bør reflekteres i produktutvalg og pris. Enhetsprisen på én liter olje bør være høyere enn ti liter olje. Smarte emballasjeløsninger er også noe vi setter pris på. Emballasjen bør kunne reduseres og flatpakkes mer » , legger han til. Kundeansvar Silje er overbevist om at Unils arbeid med bærekraft blir satt stor pris på hos våre kunder. «Vi har fjernet noen varer fra salg som ikke tilfredsstilte våre krav – og det har kundene full forståelse for. At vi reduserer salt, sukker og går over fra metallhermetikk til poser og annen mindre miljøbelastende emballasje, er også verdsatt hos kundene. Som en av markedets største leverandører

forventer kunder og samarbeidspart­ nere at vi tar ansvar. At vi tydeliggjør våre mål og hva vi oppnår, er derfor veldig viktig for vårt omdømme. Kunden har mange leverandører å velge mellom » , understreker hun. «Når man lager mat av Unil sine varer, skal kundene være sikre på at varene er produsert med omtanke for mennesker, dyr og miljø. Det er jeg stolt av, og det er et klart konkurranse­ fortrinn ». hjelpe kundene å ta bærekraftige valg – og tror at det er salgsfremmende: «Jeg foreslår klimasmarte retter av våre varer, tipser om hvordan de kan oppnå mindre matsvinn i kjøkkenet og om hvordan de kan kommunisere sine bærekraftige valg ut til sine kunder – på menyer, i kantinen –, og være stolte av det. Kultur og begeistring starter med intern kommunikasjon, også hos kunden » . Silje har et personlig engasjement for bærekraft og har som misjon å

Begrens antall leveringsdager fra ASKO/Eureca til én dag per uke. Det fører til mindre drivstoffutslipp, gir høyere fakturarabatt og bedre kontroll over innkjøpene.

Benytt minstemål av salt, og smak til maten med krydder og urter.

Korn er sunt, mettende, rimelig og bærekraftig – server brød eller rundstykker som tilbehør.

Bruk mindre størrelse på tallerkener, fat og buffetskjeer, eller porsjonér ut maten.

Ha alltid et vegetar­ alternativ på menyen.

Bruk avkrysningsskjema for lunsj om morgenen. Slik kan kantinen

Tilby alltid kunden å ta med restene etter kafé- eller restaurantbesøket.

beregne riktig mengde mat.

Tilby salg av over­ skuddsmat til ansatte

Side 14

Side 15

Klima og miljø

Meny

Klima og miljø

Bevar skogen Regnskogene og skog generelt forsvinner gradvis over hele kloden. Dette er konsekvensen av stor etterspørsel etter produkter som tømmer, papir, mat og dyrefôr.

I 2021 lanserte vi åtte nye produkter med FSC®- sertifisering, og 23 eksisterende produkter ble FSC®-sertifisert.

Mer enn halvparten av avskog­ ingen siden 2010 skyldes jord­ bruk og produksjon av soya, palmeolje og kjøtt. Et av våre mål for å forhindre avskoging er at innen utgangen av 2022 skal alle våre papir- og trevirkeprodukter være sertifisert i henhold til FSC® (Forest Stewardship Council), PEFC eller Svanen, eller bestå av resirkulert materiale. Det skal ikke brukes råvarer som stammer fra tropisk tømmer i våre produkter. En av de mest kjente sertifiser­ ingene vi benytter er FSC®. Vi jobber systematisk for å øke andelen FSC®-sertifisert papir og trevirke i vårt sortiment. Sertifisert innpakningspapir Økende grad av sertifisering støtter målet om å sikre ansvarlig skogforvaltning. I 2021 ble alt innpaknings ­ papir fra Unil FSC®-sertifisert.

Det vil si at innpakningspapiret er laget av materialer fra ansvarlig drevne FSC®-sertifiserte skoger og andre kontrollerte kilder. Julen 2021 kunne vi telle 24 nye FSC®-sertifiserte produkter i juledisplayene. Resirkulerbart julegavepapir Hver jul kastes enorme mengder gavepapir i restavfallet. Dette gjør at papiret går til forbren ­ ning og ikke til gjenvinning. I 2021 reduserte vi bruken av fargestoffer og erstattet mineraler med fibre på Unik julegavepapir. Dette betyr at Unik julepapir nå kan kastes i papiravfall og resirkuleres til nytt papir av god kvalitet. Julegave­ papir som kan sorteres som papir og dermed gjenvinnes, er merket med dette på baksiden av papiret slik at mottakeren av julegavene kan sortere innpakningspapiret korrekt.

Framtidsrettede grep over hele produktlinjen

Mål

FNs bærekraftsmål

Forest Stewardship Council®

DELMÅL

Vi skal redusere klima- og miljø­ påvirkningen i våre verdikjeder.

FSC® stiller krav til at FSC®-sertifisert skogsdrift ikke fører til avskoging, at hogsten foregår kontrollert og tar hensyn til lokalbefolkningen.

Vi skal redusere avskoging i vår verdikjede.

Side 16

Side 17

Meny

Klima og miljø

Pinnekjøttpinner fra Unik.

Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet.

Det er ekstra givende at produsenten er en norsk vekstbedrift med et kortreist produkt. Et bra produkt – både sosialt og miljømessig!

Samlet matbransje mot matsvinn

Carina Dyrud → Kategori- og innkjøpssjef

– Definisjon på matsvinn ifølge Regjeringen og den norske matbransjens avtale

Unil støtter ansvarlig soyaproduksjon

Ekstraordinære pinnekjøttpinner

Regjeringen og den norske matbransjen undertegnet juni 2017 en avtale om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030. Avtalen er undertegnet av fem departementer og 12 bransjeorganisasjoner, blant annet Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. En rekke andre bedrifter, deriblant NorgesGruppen, støtter avtalen gjennom en tilslutningserklæring. Økt holdbarhet på kjøttprodukter Noen av våre produkter står dessverre for et relativt høyt matsvinn i butikk. Det vil si at produkter kastes uten at de blir spist. En av årsakene til at produkter blir kastet, er at de går ut på holdbarhetsdato. Matsvinnet knyttet til våre produkter stammer fra både fryse-, kjøle- og tørrvarer. I 2021 har vi igangsatt et systematisk arbeid med de produktene vi ser har høyest matsvinn i butikk. Målet vårt i denne prosessen har vært å se hvilke produkter vi kan forlenge holdbarhetsdatoen på. Det var naturlig for oss å begynne med våre kjøtt­ produkter. Kjøtt har størst klimaavtrykk og vi har derfor et mål om å ikke kaste kjøtt. I samarbeid med våre leverandører har vi igangsatt en omfattende kontroll av holdbarhet på en mengde av våre kjøtt ­ produkter. Leverandørene har kontrollert at kvalitet og mattrygghet ivaretas selv om holdbarheten forlenges. 29 produkter har fått forlenget holdbarhetsdato, holdbarheten har kunnet forlenges med alt fra ti dager til ett år. Vi forventer at dette skal ha en effekt både i butikk og i hjemmet.

Produksjon av soya som benyttes i dyrefôr er en av de største driverne til avskoging i regnskogsnære områder. Siden 2017 har Unil gjort et årlig estimat på bruk av soya i fôr benyttet i forbindelse med importert kjøtt. Basert på dette estimatet har vi kjøpt soyasertifikater som støtter produsenter av avskogingsfri og ikke-­ genmodifisert soya. I år har vi kjøpt RTRS- soya-sertifikater. Produsenten vi støtter heter Tecnocampo og holder til i Cordoba i Argentina. Tecnocampo sertifiserte i 2021 over 30 000 hektar med soyaproduksjon i henhold til RTRS-standarden.

I 2021 byttet vi leverandør av pinnekjøtt­ pinner fra en kinesisk leverandør til den norske vekstbedriften Kapto. Kapto har som formål å fremme arbeidsinkludering og økt livskvalitet for mennesker ved å hjelpe flere inn i det ordinære arbeidslivet. «Det er ekstra givende at produsenten er en norsk vekstbedrift med et kortreist produkt, » sier kategori- og innkjøpssjef, Carina Dyrud. «Et bra produkt – både sosialt og miljømessig! »

Trevirket benyttet i pinnekjøttpinnene kommer fra svensk bjørk.

Tecnocampo, Argentina Tecnocampo sertifi­ serte i 2021 over 30 000 hektar med soyaproduksjon i henhold til RTRS- standarden.

DELMÅL

Vi skal redusere matsvinn i vår verdikjede.

Foto: Tecnocampo.com

Side 18

Side 19

Meny

Klima og miljø

Ved utgangen av 2021 var 450 av våre produkter merket med se-lukt- smak-logoen. Vi har også merket «best før»-produkter med «ofte god etter» der det har vært teknisk mulig. Selv om vi har merket et stort antall produkter med denne oppfordringen, har vi ikke markedsført ordningen, og vi er usikre på hvor mye den har betydd for reduksjon av matsvinnet og hvor godt forbruker er kjent med den. I løpet av et år håndterer vårt lager i Våler ca. 79 500 tonn varer. Dette inkluderer mat-, non-food- og dyremat-­ produkter. I 2016 kastet vi 100 tonn mat. Ved vårt lager i Våler har vi satt et mer ambisiøst mål enn bransjeavtalen: Vi skal halvere matsvinnet innen 2025. I 2021 kastet vi dessverre 105 tonn mat, som er fem tonn mer enn hva vi kastet i 2016 da vi begynte målingen, og 55 tonn mer enn målet vårt. Vi jobber aktivt med å selge ukurante varer i ulike kanaler, og gir bort varer til Matsentralen og Juleflyet. Mål om 50 % reduksjon av matsvinn på lageret Vi donerer til Matsentralen Matsentralen ble etablert i 2013 og består i dag av åtte matsentraler, hvorav de fleste ligger i Sør-Norge. Matsentralen mottar overskuddsmat fra matbransjen, og Unil er et av selskapene som bidrar med mat vi av ulike grunner ikke får solgt. Mat­ sentralen på sin side sorterer og opp­ bevarer produktene på sine lagre, der de hentes av ideelle organisasjoner. Organisasjonene serverer og deler ut maten til vanskeligstilte. I løpet av året som har gått har vi levert 9,4 tonn mat og 1,2 tonn non-food- og dyrematprodukter til Matsentralen. I matkategorien har vi blant annet levert drikke, mellommål­ tider, sauser, sjokolade, hermetikk, godteri, ris og pasta. Hovedgrunnene til at varene gis bort er at de enten nærmer seg holdbarhetsdato eller at de har gått ut av sortiment. Beklage ­ ligvis blir ufortollede varer fremdeles destruert i biogassanlegg da det ellers vil tilkomme fortollingsgebyr.

Hvert år kaster vi mye mat bare fordi den har gått ut på best før-dato – Matvett.no

Daglig leder i Matsentralen oslo og styreleder i Matsentralen Norge, Cristiano Aubert

Se-lukt-smak I 2018 ble det gjennomført en nasjonal plukkanalyse for å finne ut hvor mye mat som kastes per innbygger per år. Analysen estimerte et årlig matsvinn per innbygger på 42,6 kg. I hjemmene kaster vi mest brød og bakevarer, frukt og grønt, kjøtt, fisk, meieri ­ produkter, egg og måltidsrester.

Vi bidrar til å gi mat en ny sjanse gjennom donasjoner til Matsentralen

En av grunnene til at vi kaster mye mat, er fordi produktene har overskredet holdbarhetsdatoen.

Foto: NTB

Som et ledd i målet om å redusere matsvinn i vår verdikjede, har vi ønsket å hjelpe forbruker til å bedre kunne vurdere holdbarheten på produktene de har hjemme. Datoen på forpakningene er ofte veiledende. I 2018 lanserte vi derfor en egen logo med se-lukt-smak. Hensikten med logoen var å gjøre kundene oppmerksomme på at «best før»-matvarer kan nytes etter utløpsdato, og på den måten bidra til at det kastes mindre mat i husholdningen.

Side 20

Side 21

Meny

Klima og miljø

DELMÅL

Anita Olsen Kategori- og innkjøpssjef Unil

Vi skal sikre at våre fisk- og sjømat­ produkter kommer fra produsenter som jobber for en mer bærekraftig verdikjede.

Eivind Wang Importsjef

Stian Byvold Torsdal Kategori- og innkjøps­ sjef i Unil

Mette Almsbakken Senior fagsjef produktkvalitet

Et marked for bifangst

tidligere fiskepuddingen hadde » , sier Anita. «Kundene viste seg å ha en sterk preferanse for fargen, smaken og konsistensen puddingene tidligere hadde hatt. » «Vi forstod fort at vi måtte gjøre endringer på produktet for å tilfredsstille forbruker » , sier senior fagsjef produktkvalitet Mette Almsbakken. «Årsakene til at produktene ikke ble likt, var sammensatte, men det at vi brukte filetråstoff i stedet for surimi var en viktig faktor. Vi har blant annet sett på både kombi­ nasjon av fisketyper, sammen ­ setningen mellom fersk og fryst fisk, og produksjonsmetoder. Oppsummert kan vi vel påstå at det aller meste er testet ut, uten at vi nådde helt frem til fiskepuddingene kundene våre ønsket » , legger hun til. «Til slutt gjensto kun én mulighet, retur til MSC sertifisert surimi og kvitlaks som råstoff. Vi er nå veldig spente på hvordan forbrukerne vil motta oppskrifts­ endringen. Hva det endelige resultatet blir, vet vi ikke enda » , avslutter Anita.

Problemet Våre fiskepuddinger har over mange år vært laget av surimi (vasket fiskeprotein) basert på nordamerikansk Alaska pollock, samt mindre andeler av kvitlaks og hyse. «Vi ønsket å bytte råvaren til kortreist norsk torsk, sei og hyse. Dessverre ble ikke denne endringen like godt mottatt av våre kunder » , forteller kategori- og innkjøps­ sjef for sjømat Unil, Anita Olsen. «Fiskepuddingen er et samar­ beid med Unils leverandør Lerøy i Stamsund i Lofoten. Ved å bruke avkapp fra annen fiske­ produksjon, var målet å sikre mindre matsvinn ved at hele fisken ble brukt, samt at pro­ duktene ble mer kortreiste. » Prøving og feiling «Da vi endret råvarene, ble det en svært vanskelig oppgave å få til den hvite fargen, den søtlige og milde smaken som surimi tradisjonelt har gitt og den glatte konsistensen som den

Unils avdeling for storhusholdning, Unil+, ble utfordret av Equinor på hvordan noe nytt og bærekraftig kunne tilføres innenfor kategorien fisk, primært med norsk råvare. I 2021 inngikk vi derfor et samarbeidsprosjekt om bruk av bifangst.

Isgalt er en god, men lite etterspurt matfisk. Foto: Wikimedia Commons.

Alle gode ting er forhåpent­ ligvis tre når det kommer til fiskepuddingoppskrifter.

Bifangst er fangst av annen fisk enn det fartøyet egentlig fisker. Ordinært fiske fører dessverre ofte til bifangst. Hvor mye bifangst et enkelt fartøy kan ha, er nøye regulert av norske myndig ­ heter. Godkjent bifangst kan lovlig omsettes, men blir ikke alltid nyttig­ gjort som menneskeføde. All bifangst i Norge skal føres i land. Bifangst på menyen Bifangstsamarbeidet mellom Unil og Equinor startet som samtaler om hvordan bruken av fisk i menyene kunne økes. Vi ønsker ikke med dette prosjektet å tilrettelegge for økte volumer av bifangst, men at bifangst også kan benyttes som menneskeføde.

forteller ansvarlig for offshore hos Unil+, Eivind Wang. «Måltidene er en viktig del av livet på plattformene, og menyer er under stadig utvikling. Dette var en spennende utfordring, som avdelingen tok tak i. » Vår kategori- og innkjøpssjef på sjømat, Anita Olsen, anbefalte Fine­ fish – en leverandør som kunne levere bifangst. «Jeg tok kontakt med Finefish, som i perioder har tilgjen ­ gelig aktuelle fiskearter. Ettersom bifangstens størrelse og art varierer, varierer også størrelsen på de fryste filetene vi kan tilby vår kunde. Her opplevde vi at Equinors fagutvalg tok utfordringen på strak arm og sammen testet og godkjente vi flere fiskearter. Dette var fiskearter hvor volumet ikke kan garanteres og tilgjengeligheten

varierer, avhengig av værforhold og årstider » , legger Wang til.

Fiskepuddingen som skapte forbrukeropprør Å endre et produkt forbrukerne kjenner godt, blir ikke alltid like godt mottatt, selv om tanken er god. Importerte råvarer fører i mange tilfeller til en høyere klimabelastning enn kortreiste råvarer. Vi ønsket derfor å endre innholdet i First Price og Fiskemannen fiskepuddinger.

Uforløst potensial Stian Byvold Torsdal, kategori- og innkjøpssjef i Unil, opplever at det tidligere har vært utfordringer med å få kundene til å benytte seg av ukjente fiskearter. «Enkelte fiskearter har, historisk sett, hatt svært liten etterspørsel og havner ofte som råstoff for dyrefôr. En av disse er isgalt, som er en svært god matfisk, men som krever filetering for hånd. Denne fisken har fått veldig bra motta ­ kelse hos Equinor, og vi jobber med å finne løsninger for andre fiskeslag som også kan få innpass på flere markeder. »

« Daglig serveres ca. 4500 Equinor-­ ansatte på plattformer i Nordsjøen »,

Side 22

Side 23

Meny

Klima og miljø

Hanna Nedreberg Burud → Junior fagsjef bærekraftig emballasje

Einar Aassved-Storeide → Senior fagsjef bærekraftig emballasje

Stadig mindre plast

Små endringer monner

PLASTREDUSERENDE TILTAK 2021

I 2021 har vi redusert mengden fossil plast i emballasje med ca. 116 tonn gjennom en rekke plastreduserende tiltak.

Et sentralt tiltaksområde for denne strategiperioden, er plast. Plast er et velegnet emballasjemateriale. Plastemballasje gjør at ferske råvarer som kjøtt og ost holder god kvalitet og har lang holdbarhet. Det er et fleksibelt, uknuselig og lettvektig materiale som beskytter produktene både under transport og i butikk. Det er samtidig store utfordringer knyttet til plast. Plast fremstilles ofte av ikke-fornybar råolje, som er utfordrende med tanke på klimagassutslipp og ressursbruk. Store mengder engangsplast fører også til store mengder avfall, og det er fortsatt en stor andel plast som ikke materialgjenvinnes. EUs emballasje­ direktiv har satt et krav om at minst 50 % av all plast­ emballasje skal materialgjenvinnes innen 2025. Hovedutfordringer Forum for sirkulær plastemballasje utarbeidet i 2019 et veikart for sirkulær plastemballasje som påpeker hoved ­ utfordringene for å oppnå 50 % materialgjenvinning: → Mangelfull innsamling, sortering og gjenvinning av plastemballasje. → Lite egnede emballasjeløsninger. → Lav etterspørsel etter resirkulerte plastmaterialer. → Plast havner i naturen. Unil skal være en pådriver for sirkulær emballasje og bærekraftige emballasjematerialer. Vi har et ansvar for den emballasjen vi setter på markedet, som innebærer å hele tiden jobbe med å optimalisere emballasje på eksisterende og nye produkter.

-12 TONN

-5,8 TONN

-42,5 TONN

Påleggssalater: Ny emballasje i 2021 → Årlig plastbesparelse på ca. 12 tonn → Plass til flere produkter per pall → Ti færre lastebiler på veiene

Bomullspinner: Papp erstatter plastlokk → Årlig plastbesparelse på ca. 5,8 tonn

Rapsolje og solsikkeolje: Ny emballasje → Lettere → Ca. 51 % resirkulert plast → Årlig plastbesparelse på ca. 42,5 tonn

-19,5 TONN

-1 TONN

-4 TONN

Toalettpapir og kjøkkenrull: Ny emballasje → Ca. 30 % resirkulert plast → Årlig plastbesparelse på ca. 19,5 tonn

Meiseboller uten plastnett → Mindre plast på avveie i naturen → Årlig plastbesparelse på ca. 1 tonn

Hermetiserte grønnsaker og bær: Endringer i emballasje → Plast i distribusjonspakningen erstattet med papp → Årlig plastbesparelse på ca. 4 tonn

DELMÅL

Vi skal være en pådriver​for sirkulær emballasje, bære­ kraftige emballasje­ materialer, samt forhindre forsøpling i vår verdikjede.

-20 TONN

-4,4 TONN

Pulverkaffe: Ny glassemballasje → Årlig plastbesparelse på ca. 20 tonn

Fårepølse og salami: Mindre emballasje → Består av ca. 67 % resirkulert plast → Årlig plastbesparelse på ca. 4,4 tonn

Side 24

Side 25

Meny

Klima og miljø

Vi har fjernet metall­ laget i posen til flere snacksprodukter! Vi jobber med å øke materialgjenvinnbarheten på en rekke produkter der emballasjen før har bestått av blandingsmaterialer. I 2021 ble metallaget på innsiden av mange av Unil sine snacksprodukter fjernet til fordel for en pose i helplast. Dette betyr at disse posene nå kan kildesorteres som plast.

Å benytte standardisert merking for kildesortering.

Design for gjenvinning

Å benytte transparent plast som førstevalg der det er mulig.

1 238 016 STK

10 910 078 POSER Kunne fra 2021 kildesorteres som plast

Å benytte plasttyper som egner seg for materialgjenvinning.

Å benytte monomaterialer (ett materiale – ikke sammensatt) i valg av hovedemballasje og etikett.

834 140 STK

Kronglete vei til mål I denne strategiperioden har Unil en målsetning om å redusere egen bruk av jomfruelig fossil plast med 20 %. Vi jobber også for at all ny plast skal være material­ gjenvinnbar og bestå av minst 30 % resirkulert plast. Vi er godt i gang med dette arbeidet, men vi har fortsatt en vei å gå. I 2021 gjennomførte vi en rekke plast­ besparende tiltak på emballasje, som totalt utgjorde en reduksjon på ca. 2,1 %, tilsvarende 115,9 tonn plast. Vi er dessverre fortsatt langt unna å nå målet på 20 % reduksjon innen 2025. Vi ser at det er utfordringer med å nå alle målene våre når det gjelder plast. En del matvarer er avhengig av beskyttelse for å bevare kvaliteten og forhindre matsvinn. Plast er ofte det beste materialet for dette formålet. Enkelte produkter er også avhengige av en emballasje sammensatt av flere lag og plasttyper for å kunne beskytte produktet fra faktorer som fukt, lys og luft. Denne typen blandingsplast er foreløpig lite materialgjenvinnbar. Bruken av resirkulert materiale avhenger av hvor god tilgang det er på dette. Per i dag er det kun resirkulert plast fra PET-drikkeflasker som kan brukes i matemballasje.

2 068 208 STK

620 328 STK

Plastløftet

Våren 2019 signerte Unil Plastløftet, i regi av Grønt Punkt Norge.

964 992 STK

Ved å signere Plastløftet har vi forpliktet oss til å:

2 032 416 STK

→ Øke bruken av resirkulert plast. → Unngå unødvendig bruk av plast. → Designe for gjenvinning. Gjennom faglige samlinger legger Plastløftet til rette for kompetanse­ heving som er avgjørende for at vi skal kunne nå våre mål og holde våre løfter til samfunnet.

3 151 978 STK

ANTALL PAKNINGER SOLGT I BUTIKK I 2021

Side 26

Side 27

Meny

Klima og miljø

First Price lapskaus – nå i Tetra Pak-kartong

I 2021 ble metallboksen til First Price lapskaus erstattet med Tetra Pak-kartong. Dette sparer oss for ca. 75 576 metallbokser årlig, som igjen tilsvarer ca. 7,2 tonn metallbokser.

Kildesorterings­ merket for plast

Foto: Sortere.no – pressebilder

Veien videre

Metallhermetikk til kartong Utfasingen av metallhermetikk Unil har fortsatt mål om å fase ut metallhermetikk. Bakgrunnen for dette er at metallhermetikk har et større klimaavtrykk enn andre typer embal­ lasje innenfor hermetikk. Det er særlig utnytting av råvarer og produksjon av metallbokser som bidrar til dette. Metallhermetikk er generelt også tyngre å frakte enn kartong, samt at det fraktes mer luft med runde metall­ bokser. Per i dag er mange av Unils produkter å finne på kartong. I 2021 har kun ett av våre metallhermetikk ­ produkter blitt endret til kartong.

Vi jobber videre med å finne og bruke alternativer til metallhermetikk. Utfordringen er at arbeidet med emballasjeendring tar tid.

Tomatsuppen til Eldorado kommer i pouch.

Endring av emballasje avhenger først og fremst av hva ulike leverandører kan tilby. Dersom en leverandør ikke kan tilby alternativ emballasje, vil en eventuell total omlegging av produk­ sjons- og pakkelinjer ta tid og kreve betydelige investeringer. Store endringer i emballasjetype vil kunne få konsekvenser for kvaliteten til matproduktene. Slike omlegginger krever derfor gjentakende testing over tid for å sikre at kvaliteten forblir den samme. Pouch Unil leverer også til virksomheter som driver storkjøkken. Det kan være restauranter, hotell og kantiner hvor man er avhengig av store forpak ­ ninger. Dette begrenser bruken av emballasjekartong, som foreløpig kun lages i mindre størrelser.

Vi har testet og bruker nå pouch (pose) på en del hermetiserte produkter som maiskorn, ananas i biter og tunfisk i olje og i vann. Sammenlignet med metallhermetikk er pouch mer sårbar ovenfor ytre faktorer som trykk og bevegelse. Bruken av pouch til stor ­ husholdning krever derfor grundig testing for å sikre at produktet bevarer kvaliteten, samt at emballasjen tåler transport og videre håndtering. Pouch er også en emballasje som gjerne består av flere lag plast og eventuelt metall, som gjør dette til en lite materialgjenvinnbar embal­ lasje. Fordelen med pouch er at den generelt har et lavere klimafotavtrykk enn metallhermetikk og derfor er det foretrukne alternativet per dags dato.

Disse produktene får du på kartong!

Side 28

Side 29

Meny

Klima og miljø

Unil tar Bølgen

Bølgen har som formål å gi økt forståelse for hvor plasten i havet og på strendene kommer fra, og hvilke tiltak vi kan iverksette for å forebygge at forbrukeravfall havner i naturen.

Fokus for 2022

Som en del av prosjektet var Unil med på strandrydding i 2021. I løpet av 1,5 time samlet vi inn hele 318 kg søppel. Bølgen er et prosjekt i regi av Hold Norge Rent (HNF), Mepex, Oslo­ fjordens Friluftsråd (OF), Grønt Punkt Norge, Infinitum og Miljødirektoratet. byrommet. Avfall som flyter i byrom ­ met fraktes med dyr, vær og vind til havet. Resultatet av vår strandrydding viste at hele 30 % av avfallet var tynn, uidentifiserbar plastfolie og 10 % var matemballasje. Bølgen gir innsikt Forsøpling av havet starter ofte i Årsaker til forsøpling er mange, og de fleste er utilsiktede. Alt fra fulle og åpne søppeldunker til små og lette

fliker fra emballasje kan føre til at avfall lett havner på avveie. Også økt konsum «på farten» og feiloppfat­ telse av at visse typer emballasje er nedbrytbare, har ført til økt forsøp ­ ling. Emballasje og engangsbestikk fra snacks, “på-farten”-produkter og grilling og piknik, utgjør en stor del av forsøplingen. Eldorado Mellombar er et typisk produkt. Den spises før, under og etter trening, på skoletur, på farten mellom møter, eller mellom jobb og fritidsaktiviteter. Risikoen for forsøpling øker dersom produkter og emballasje består av flere små deler. Komplekst forsøplingsproblem Både selve strandryddingen og dybdeanalysen i etterkant ga oss innsikt i hvilken produktemballasje

vi har som kan ende i naturen. Formålet med strandryddingen var å lage en tilpasset tiltakspakke for Unil. Tiltaks­ pakken skisserer prioriterte oppgaver i tiden fremover. Ut fra dette har vi i 2021 fokusert på følgende: Bærekraft i alle ledd er en integrert del av Unils strategi. Overordnet målsetting for strategiperioden 2021–2025 på emballasje, er å være en pådriver for utvikling av sirkulær emballasje, bære­ kraftige emballasjematerialer, samt å forhindre forsøpling i vår verdikjede. Vi har inkludert tiltak mot forsøpling i vår strategi

Vi skal innføre «Design mot forsøpling» i Unils produktutvikling. Produkter som har løse deler eller emballasje hvor vi må rive av små fliker for å åpne dem, har høy risiko for å havne i naturen, spesielt dersom dette er produkter som spises utendørs. I 2022 vil vi jobbe for å implementere «design mot forsøpling» i våre arbeidsprosesser.

Hva er bølgen?

Tiltaks­ pakke

Kunnskaps­ formidling

Workshop

Implementering

Strand­ rydding

Side 30

Side 31

Page 1 Page 2-3 Page 4-5 Page 6-7 Page 8-9 Page 10-11 Page 12-13 Page 14-15 Page 16-17 Page 18-19 Page 20-21 Page 22-23 Page 24-25 Page 26-27 Page 28-29 Page 30-31 Page 32-33 Page 34-35 Page 36-37 Page 38-39 Page 40-41 Page 42-43 Page 44-45 Page 46-47 Page 48-49 Page 50-51 Page 52-53 Page 54-55 Page 56-57 Page 58-59 Page 60-61 Page 62-63 Page 64-65 Page 66-67 Page 68-69 Page 70-71 Page 72-73 Page 74-75 Page 76-77 Page 78

Made with FlippingBook flipbook maker