PARMA - Italia Posletta - parmaskinke - parmesan - Lambrusco og sykkel
AV: VIDAR PETTERSON
N år skal jeg lære, leiebil, det finnes kjente utleiere, det finnes ukjente, ofte med suspekte navn og mistenkelige lave priser. Ok, jeg fortrenger all dårlig er- faring og bestiller fra et at de su- spekte firmaene jeg aldri har hørt om, - igjen… Sammenlignet med de store kjente var det en tredjedel av prisen. »En representant fra oss møter deg i ankomsthallen,» det låter kjent tenkte jeg, og etter noen se- kunder ble jeg nokså brutalt rammet av minnet fra forrige leiebilprosjekt. Da er jeg her, ankomsthallen, ut- gang tre på Linate flyplassen i Milano. Mange med navneskilt, men ingen fra leiebilselskapet - alt var som fryktet og forventet. Jeg ringer nummeret på avtalen, og der møter jeg noe som høres ut som en italiensk telefonsvarer på speed. Jeg får tak i en lokal som har hørt om det engelske språket, jeg spiller av telefonbeskjeden og han forteller at etter et bestemt klokkeslett må man ringe et annet nummer. Ok, et skritt nærmere leiebilen som var ment å skulle sørge for at jeg med god
margin skulle være på plass til middagen klokka 19 i Parma. Etter tre-fire telefoner fram og til- bake forteller leibilmannen at de har stengt for dagen. Men jeg sendte jo flynummer og ankomsttid, forsøkte jeg lirke inn i hodet på fyren i andre enden. Etter noen sure grynt og noe som sannsynligvis var italiensk voksenkjeft forsto jeg at det skulle komme en bil å plukke meg opp da bilutleie lå tre-fire kilometer fra flyplassen, og det er jo det en brukbar tanke tenkte jeg. Etter en halvtime, og ikke de fem
minuttene mannen med voksen- kjeften antydet, kommer det en bil hvor jeg regner med at inne- haveren må ha veldig gode kon- takter hos de som driver med EU- kontroll. Sjåføren som tydelig kom fra et sted med mer sol enn regn var ikke spesielt sterk i engelsk, eller italiensk… Her er det, mumlet han sannsyn- ligvis, på et språk jeg ikke var kjent med, og med ett sto jeg på fortauet i det som må være et av Milanos mindre lukrative nabolag. Jerngitteret på det jeg
Utenfor et stengt kontor, 1. mai kl 19. Hvor stor er sjansen
for at det skal dukke opp en
leiebil, tenkte jeg mens det som var igjen av optimisme var i ferd med å forlate meg. Men etter den ikke altfor lovende starten med bil- utleiefolkene, kunne det bare bli bedre - og det gjorde det, virkelig.
38 GRUPPETTO # 59
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease