kjørt hjem med bilen jeg trodde jeg hadde leid. Et lite øyeblikk senere dukker det opp en skikkelig matrone med en oransje Renault Clio med imponerende mange småskrammer og bulker til en så- pass ny bil å være. En ting har jeg lært, ta bilder av hver minste ripe, og det gjorde jeg, 17 bilder! Ja, ikke verdens beste start tenkte jeg da jeg kjørte av gårde i retning Parma. Første gang jeg har hentet leiebil hjemme hos utleieren. Dette kan sikkert for deg som leser dette høres ut som en dårlig historie fra et bilblad, men fra nå av skal det i noen dager dreie seg om sykling, og parmaskinke, parmesan og vin…
antok var bilutleie firmaet var dratt for og hadde det ikke vært for “Ciao Rent Car’ skiltet og noen noen solblekede plakater på siden av bygningen hvor jeg skimtet noen mennesker og en bil, ville jeg jaktet på en taxi. Før jeg rakk å ringe taxi ringte telefonen og i løpet av nye fem minutter ville det dukke opp en fra leiebilfirmaet. Rare minutter her sydpå tenkte jeg etter nok en halvtimes femminutter. En ny fyr dukker opp som sier han skal kjøre meg til bilen - hjemme hos en dame som har
Emilia Romagna (fylket) har mye å by på av veier av alle slag, små veier mellom de mange småbrukene som produserer delikatesser, grus- veier, bølgende terreng som vi er på vei til, og litt lenger vest ligger Apeninnene hvor man kan få klatret skikkelig. Sykkelbro over el- vene, fint under vårflommen fra fjellene.
# 59 GRUPPETTO 39
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease