F ørst var det snakk om brokk, men det ble tatt enda flere prøver og røntgen i løpet av 24 timer. Den første natten jeg lå på sykehuset, hvor jeg hørte på alle lydene, og følelsen av ensomhet krøp innover meg, gikk det sakte men sikkert opp for meg hva det egentlig var som skjedde. Jeg lå på kreftposten i noen dager der legene skulle utrede hvilke typer behandling de skulle gå i gang med. Det viste seg at dette var nevroblastom. Dette er en sykdom jeg aldri hadde hørt om før. Men som evig optimist tenkte jeg at dette går jo bra, få operert ut den der svulsten så er jeg back in business ganske så snart. Det viste seg at det var ikke siste gang jeg måtte tenke den tanken. Det startet med cellegift i oktober 2000, hvor jeg var en uke på cellegift og en uke fri. Dette gikk i 4 runder, med en meget sterk cellegift hvor fargen var lite tiltrekkende - rød og ekkel. Etter den første runden ble jeg så dårlig. Det gikk flere dager hvor jeg spydde konstant og ikke hadde matlyst. Under behandlingen var jeg inne på Haukeland, og ble sendt hjem etter endt uke med cellegift, det var da jeg ble så dårlig. Det føltes som om alt inni meg ble vrengt og pakket sammen som en ball og banket rundt. Det var så vondt. Den første cellegiftrunden ble jeg ferdig med rett før jul og den sterke cellegiften angrep tenner, tannkjøtt og huden som ga meg mye smerter i tannkjøttet. Julaften ble avbrutt av en tur på Haukeland for å be om hjelp. Jeg fikk smertestillende for å kunne få spise pinnekjøtt på julaften. Jeg er veldig takknemlig og glad for den hjelpen jeg fikk gjennom de første cellegiftkurene. Mars 2001 ble det operasjon, hvor hele svulsten ble tatt ut. Svulsten var 12 cm lang og 8 cm i omkrets. Operasjonen tok 8 timer. Da jeg våknet etter operasjonen virket det som om følelsen i venstre foten var svekket. Det var fælt å ikke kunne gå som vanlig. Jeg måtte bruke krykker og begynte opptrening av foten.
I 2002 tok jeg motorsykkel lappen, en stor drøm gikk i oppfyl lelse!
Etter operasjon fikk jeg mye smerter og hadde gjenopptrening gjennom hele sommeren. Lyspunktet var tur til Spania i september med kreftforeningen. Dette var en tur jeg hadde sett frem til i flere mnd. Hele turen gikk som en drøm, jeg hadde lite smerter og var ikke avhengig av krykker i denne perioden. Endelig smilte livet og jeg nøt fint vær og fine turer med reisefølget i kreftforeningen. Månedene går, og jeg er jevnlig inne til kontroll. Jeg jobber full tid i tillegg til å ha det så godt jeg kan sammen med familie og venner. I 2002 tok jeg motorsykkel lappen, en stor drøm gikk i oppfyllelse! Mai 2003 var jeg atter en gang inne til kontroll, MIBG-scintigrafi, da ble det oppdaget en ny svulst i bekkenet. Det gikk 16 dager før jeg ble innlagt for ny behandling, en sterkere MIBG terapidose nr. 1 i denne runden. Jeg husker at den behandlingen var ganske ny her i landet og jeg gruet meg veldig. Jeg kunne ikke snakke
med noen som hadde prøvd det før, ei heller finne et forum på nettet for
17
Sarkomen #3-2020
Made with FlippingBook Publishing Software