G jennom hele sin karriere har Kvaløy jobbet med lymfekreft. Han skrev doktorgrad om studier på lym- fomcellers biologi og korrelasjon til prognose. Han har videre spe- sialisert seg på maligne lymfo- mer. Da han var stipendiat fikk han etablert en klinisk database for lymfekreft som ble koblet til en biobank hvor man lagrer svulstvev fra de samme pasien- tene. Dette har vært svært viktig for kreftforskere. Etter fusjonene av sykehusene i Oslo, har Kvaløy vært fors- kningsleder for Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken ved OUS. I tillegg har han ledet sy- kehusets lymfomprogram, og startet Norsk Lymfomgruppe. Kvaløy har også vært en sen- tral bidragsyter for at ett av de to protonsentrene som nå skal bygges i Norge, blir lagt til Oslo. «Sykehusets oppdrag er å gi pa- sienter god og moderne behand- ling. Mitt motiv for å få til dette senteret har vært at vi må gjøre det vi kan for å unngå bivirknin- ger, blant annet stråleskader, noe
Det finnes ikke noen enkel løsning i kreftbehandlingen, men om man klarer å være tålmodig viser resultatene seg likevel
vi vet er et problem for mange etter å ha mottatt den type be- handling vi har i dag». Uttalel- sen ble gitt til OUS sin blogg i forbindelse med avslutningsseminaret. Etter en lang karriere ser Kval- øy lyst på fremtiden. Han påpe- ker at selv om antall krefttilfeller har økt fra 13 000 i 1976 til 33 000 i 2017, har overlevelsespro- senten økt, og er nå på hele 72 prosent. «Det finnes ikke noen enkel løsning i kreftbehandlin- gen, men om man klarer å være tålmodig viser resultatene seg li- kevel» sier Kvaløy til OUS. ♦
1 1
LYMFEKREFTBLADET 3 / 2 0 1 9
Made with FlippingBook - Online catalogs