stråling og rehabilitering, begyn- te hun gradvis å studere igjen. Da merket hun at noe hadde en- dret seg. – Jeg har alltid fått toppkarak- terer. Men etter behandlingen greide jeg ikke å prestere. Jeg les- te og arbeidet like mye som før, men klarte ikke å prestere under press på selve eksamen. Det hjalp heller ikke å få til- rettelagt eksamen med ekstra hvile på grunn av konsentra- sjonsproblemene. – Da måtte jeg jo isteden kon- sentrere meg i åtte timer isteden- for seks. Å kunne ta en halv dag om gangen hadde vært bedre. Når hun så fikk skrive mas- teroppgave i fred og ro, uten eksamenspress, fikk hun topp- karakter. I dag jobber Elena som skattejurist i sekretariatet for Skatteklagenemnda. – Det er drømmejobben! For meg som buddhist er det viktig å hjelpe andre, og det får jeg gjort i denne jobben. I tillegg har hun de to siste årene vært aktiv i styret i Lymfe- kreftforeningen lokalt, og bidrar
Mange tenker at man ikke vil være en byrde for andre, og kvier seg for å spørre om hjelp.
ikke så veldig langt fram. Da jeg fikk cellegift, var målet mitt å holde ut én og én dag. Hele tiden tenkte jeg at jeg var på vei til å bli frisk. Det synes jeg hjalp meg. Selvfølgelig var det likevel tøffe tider. Hun kunne ikke hente barna i barnehagen, enten på grunn av faren for infeksjoner, eller fordi hun var kvalm hele uken i strekk etter cellegift annenhver man- dag. Å gå på yoga i regi av Roga- land kreftomsorg var omtrent det eneste hun orket utenom å ligge på sofaen. Hele livet og hverda- gen ble satt på pause, også jus- studiene. Etter å ha gjennomgått
21
LYMFEKREFTBLADET 3 / 2 0 1 9
Made with FlippingBook - Online catalogs