Autisme i dag 3/2021

Medlemsblad for Autismeforeningen i Norge

AUTISME I DAG 3/2021 Medlemsblad for Autismeforeningen i Norge

TEMA PÅVIRKNINGSARBEID Intervju med BENT HØIE

Autismeforeningen på Arendalsuka Dagene med Daniel Intervju med forfatter Olaug Nilsen

AUTISME I DAG

Utgiver Autismeforeningen i Norge. Fire utgivelser per år Ansvarlig redaktør Joachim Svendsen Kontakt post@autismeforeningen.no Abonnement Årsabonnement kr. 300,- Medlemsbladet er gratis for Autismeforeningens medlemmer Spørsmål om abonnement: post@autismeforeningen.no Tlf. 23 05 45 70 Redaksjonen Elin Maria Lilloe-Wall Susanne Angell-Olsen Janicke Mathisen Redaksjonskomitéen Vibeke Jacobssen Gardsten Åslaug Kalstad Hege Nerstad Gundersen Bente Strømsvåg Grafisk design Orgservice AS v/Kathrine Storm-Olsen Foto av Bent Høie på omslaget: Hans Kristian Thorbjørnsen Foto og illustrasjoner, når ikke annet er oppgitt: Shutterstock eller Autismeforeningen i Norge

I NORGE Au�smeforeningen

Veiledningstelefon: 23 05 45 72 Autismeforeningens veiledningstelefon er normalt betjent på:

Mandag kl. 10.00 - 14.00 Onsdag kl. 10.00 - 14.00 Torsdag kl. 10.00 - 14.00

Sekretariatet: 23 05 45 70 Autismeforeningen kan nås på hverdager mellom kl. 9-15 E-post post@autismeforeningen.no Besøks- og postadresse Wergelandsveien 1-3, 0167 Oslo www.autismeforeningen.no På våre nettsider finner du mer informasjon om foreningen, våre tilbud, våre ansatte, lokallag, likepersonstjenesten med mer

Følg oss i andre medier

facebook.com/autismeforeningen

youtube.com/autismeforeningen

I NNHO L D

Hilsen fra Sentralstyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Sentralstyret, oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

TEMA: PÅVIRKNINGSARBEID Dagene med Daniel

Intervju med forfatter Olaug Nilsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Autismeforeningen på Arendalsuka . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Autismeforeningen og Hege H. Liadal (AP) stiller skriftlig spørsmål til Stortinget ved helse- og omsorgsminister Bent Høie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Intervju med Bent Høie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 FRA FORENINGEN Sommerleir på Voss Reportasje fra Autismeforeningen i Hordaland . . . . . . . . 39 Familietreff i Møre og Romsdal Så fint å være sammen! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Diagnose, forklaring eller merkelapp. . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Lokallag og lokallagsledere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Likepersoner, oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

Hilsen fra Sentralstyret, ved leder Annette Drangsholt

T il tross for at det fortsatt er enkelte restriksjoner i samfunnet, er det høy aktivitet i foreningen. Etter hvert som samfunnet åpner mer og mer opp, avholdes det stadig flere arrangementer for våre medlemmer, både lokalt og sentralt. Du kan lese om flere av disse i denne utgaven av Autisme i dag. I fjor måtte vi, av smittevernshensyn, dessverre avlyse det årlige “Treffet for voksne med ASD”. Vi er derfor svært glade for at vi endelig får arrangert dette igjen i år. I høst arrangeres også for første gang en høstleir for ungdom mellom 16 og 20 år. Med støtte fra Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir), er vi

veldig stolte av å kunne tilby dette til våre medlemmer. Påmeldingen er avsluttet, men vi håper at vi også kan få tilbudt dette til neste år. I tillegg jobber Sentralstyret med å forberede ledermøtet som avholdes i Bodø 18.-21. november. Det skal bli godt å endelig kunne møtes fysisk, og vi ser frem til gode samtaler og diskusjoner. I tillegg fortsetter vi med vårt viktige interessepolitiske arbeid. I denne utgaven av Autisme i dag kan du lese om da vi for første gang deltok på Arendalsuka, en norsk politisk festival som arrangeres hver sommer. Her arrangerte vi et møte med temaet: Har ikke mennesker med ASD rett til en god psykisk helse? Det var svært godt oppmøte og vi fikk skapt en god debatt i

SENTRALSTYRET Øverst fra venstre: Sonja Lillevik Monica Samland Lund Fiona Druett Cathrine Pettersen Nederst fra venstre: Joachim Svendsen (nestleder) Annette Drangsholt (leder) Ikke til stedet på bildet: Ruth Gravdal (varamedlem Ketil Vestrum Einarsen (varamedlem)

salen. Møtet førte videre til at Hege H. Liadal fra Arbeiderpartiet stilte skriftlig spørsmål til avtroppende helseminister Bent Høie (Høyre). I dette bladet kan du lese både hans skriftlige svar, og et intervju med Høie. Avslutningsvis må vi si at det er svært hyggelig at Autismeforeningen stadig får nye medlemmer, og at foreningen

vokser fra måned til måned. Jo flere medlemmer vi er, jo sterkere blir vår stemme opp mot myndighetene. Samtidig fører flere medlemmer til økt økonomisk støtte, som igjen fører til at tilbudet til våre medlemmer kan bli enda bedre. Hilsen Annette Drangsholt Leder i Autismeforeningen i Norge

Sentralstyret

Sentralstyret har ansvaret for å opprettholde driften i foreningen og velges for to år av gangen på landsmøtet. Medlemmene av

sentralstyret er frivillige tillitsvalgte i foreningen. For perioden 2021-2022 består sentralstyret av:

Cathrine Pettersen Styremedlem

Annette Drangsholt Leder

Joachim Svendsen Nestleder

Fiona Druett Styremedlem

Monica Samland Lund Styremedlem

Sonja Lillevik Styremedlem

Ruth Gravdal (varamedlem) og Ketil Vestrum Einarsen (varamedlem) (Ikke til stede under fotografering.) Foto: Tomy Hoang.

TEMA Påvirkningsarbeid for autismesaken

Dagene med Daniel I NTERVJU MED FORFATTER OLAUG N I LSEN

Skrevet av: Marit Aaby Vedenstad Foto: Fra familen

– Tidligere måtte jeg stålsette meg for hver dag. Nå vet jeg at Daniel er godt ivaretatt og tilfreds, sier Olaug Nilssen. I april flyttet hennes autistiske sønn inn i barnebolig. – Daniel er vårt første barn, og som alle førstegangsforeldre bekymret vi oss jo. Fra han var liten mistenkte vi jo at det kunne være noe «galt» med han, men vi visste ikke noe om autisme. – Han hadde normal utvikling ganske lenge. Han lærte seg å snakke, men etter hvert mistet han

både språket og ferdighetene sine, og autismen tredde fram. Daniel fikk diagnosene som fireåring. Regressiv autisme, ADHD og psykisk utviklingshemmet var merkelappene foreldrene måtte forholde seg til. – Det var dramatisk for oss. Det var vanskelig å akseptere situasjonen, så vi kom med alternative forklaringer til både oss selv og andre. Vi klarte ikke slippe troen på at alt skulle bli normalt, men slik gikk det altså ikke. Det var forferdelig og sjokkerende.

«Du spring rundt med impulsene dine, dei kviler aldri i sitt jag etter inntrykk. Eg spring framfor deg og ryddar inntrykka bort, eg spring etter deg og ryddar i ruinane kvar gong eg blir for sein».

Har flyttet ut I dag er Daniel 13 år, brødrene er 10 og 8. I april flyttet eldstemann ut fra barndomshjemmet, og inn i en barnebolig. Kampen for å få til dette har vært tøff. Foreldrene har søkt i over ett år og fått mange avslag. Det måtte bli akutt før han fikk plass, noe foreldrene synes er trist. – Vi hadde mye avlastning før dette, men det fungerte ikke bra nok for vår familie. Det kommer nok sikkert an på hvilke utfordringer barnet har. For noen er sikkert dette tilstrekkelig. Men når et barn har så mye uro og utagering som det Daniel har hatt, er det mye bedre å få hjelpen utenfor hjemmet. Har prøvd å skåne søsken Hun forteller om år med uro, utagering, fysiske angrep og et ekstremt lydnivå. På veien har foreldrene blitt utslitte av å stå i kampen. – For vår del har det vært et voldsomt stress og jeg tror ikke vi hadde slippet unna påkjenningen

Utdraget på forrige side er hentet fra Tung tids tale , den selvbiografiske romanen Olaug har skrevet om livet med Daniel. – I boka skriver jeg om hvor vanskelig det var å at Daniel skulle få diagnose som psykisk utviklingshemmet. Mye har skjedd siden den gang, og i dag er det ingen tvil om at det var riktig.

TEMA PÅVIRKNINGSARBEID

og alarmberedskapen selv om noen andre hadde tatt seg av disse situasjonene et annet sted i huset vårt. Det er så høy lyd og stressende at det påvirker alle i huset uansett. Foreldrene har prøvd å skjerme de to søsknene så godt de kan, men det har ikke vært enkelt. – De har vært vitne til og blitt utsatt for så mye uro. Vi har skånet søsknene fra det meste av fysiske angrep, men lydnivået er det ikke lett å gjøre noe med. Nå har lydnivået senket seg betraktelig hjemme hos familien. Men det å sende sin 13 år gamle sønn bort, har ikke vært enkelt. – Dagen han flyttet ut, ble en tung og svart dag. Det var en påminnelse om alt som ikke ble. Jeg hadde forberedt meg på at dagen skulle komme, men man kan jo ikke styre følelsene heller, sier Olaug og legger til; – Men selv om jeg hadde en sorgreaksjon, var det til det beste. Daniel virket også tilfreds med

OLAUG NILSSEN

• Gift og har tre sønner. 43 år. • Fra Førde, bosatt i Bergen. Hun fikk sitt gjennombrudd med boken Få meg på, for faen i 2005. • Fikk Brageprisen for romanen Tung tids tale , der hun forteller sin egen historie om hvordan det er å være mor til et sterkt funksjonshemmet barn. • I 2020 kom hun ut med boken Yt etter evne, få etter behov . Igjen er autisme temaet, men denne gangen møter vi en fiktiv familie som har en autistisk sønn.

– Mange foreldre står i kø for å få dette og det bygges ikke nok boliger. Det er også ventelister for å komme både til gode instanser som BUP og Autismeteamet, avlastning og barnebolig. Olaug Nilssen etterlyser også mer kunnskap om autisme, hun mener det er for få som jobber med dette på landsbasis.

situasjonen. Da han gikk rundt i leiligheten sin, sa han «mitt hus». Han skjønte at han skulle få sitt eget sted, ser moren. Barnebolig med voksne I bofelleskapet bor Daniel sammen med andre voksne, på tross av at det kalles barnebolig. Familien er tilfreds med løsningen, men etterlyser flere barneboliger.

TEMA PÅVIRKNINGSARBEID

– Det er utfordrende autismediagnosen er så vid, at hver familie har ulike problemstillinger. Det gjør det vanskelig, men er på ingen måte umulig, sier hun. Som pårørende har hun selv tilegnet seg mye kunnskap i årenes løp. Kampen for å få hjelp til Daniel, har vært utmattende. Det har vært et langt løp. – Det har handlet om hva slags hjelp vi skal få, hvordan få den og om vi i det hele tatt får den. Det viktigste har vært at Daniel skulle få hjelp og at vi skulle få hjelp som familie. Daniel har hele tiden gått på spesialskole, noe familien har vært tilfreds med fordi fokuset på spesialundervisning er så sterkt. – Det er krevende for barn med autisme å gå på vanlig skole, men jeg forstår godt at mange foreldre ønsker det allikevel. Hvis barnet har normal intelligens, kan det ha nytte av vanlig undervisning allikevel. Men min oppfatning er at ikke alle får god nok tilrettelegging

i skole og barnehage. Det er ikke selvsagt. – Det må være valgfrihet når det kommer til hvordan man skal løse hjelpebehovet. For oss har det vært helt riktig med barnebolig. Jeg kan ikke skjønne at vi kunne hatt det på annen måte. Mer kvalitetstid enn før Familien er tilfreds med situasjonen slik den er nå. Foreldrene opplever å få mer kvalitetstid med Daniel nå, enn da han bodde hjemme. – Han virker selv glad for den nye situasjonen, og vi får sett han mer enn før. På avlastning har vi ikke kunnet besøke han. Men nå kan vi være sammen med han i leiligheten og han kan komme til oss, med eller uten personale, sier Olaug og understreker at hun alltid har opplevd samarbeidet med personalet på avlastningen og bofelleskapet som godt. – De som jobber på avlastningen og i bofellesskapet er så enkle å samarbeide med. For oss foreldre har det vært fantastisk å oppleve.

At noen griper inn og gjør den jobben. Foreldrene trenger ikke lenger stå i den daglige kampen. – Tidligere måtte jeg stålsette meg for hver dag. Nå vet jeg at Daniel er godt ivaretatt og tilfreds. Han slipper også å bli fraktet hit og dit. Endelig er det mer rom for å fokusere på de to yngre søsknene. – Det jeg har merket nå i overgangen etter at Daniel flyttet ut, er at jeg legger merke til søsknene på en helt annen måte enn før. Det er godt, men også veldig sårt. For det går opp for meg hvor mange måter de har blitt oversett de siste årene. Vi har jo visst det, skjønt og sett det hele tiden, men likevel er det sånn nå at jeg ser de to på en annen måte. Og det er første gang jeg ser det. – «Vanlige» barn krever jo også sitt. Og jeg vet at vi ofte har bagatellisert søsknene sine problemer og følelsesutbrudd. Endelig kan jeg følge mer med på følelseslivet deres. Så jeg er glad

for at vi fikk barnebolig, men sint for at ikke vi fikk det før.

Utslitt og sykmeldt Det er utmattende å være

pårørende, å stå i kampen hver eneste dag. Olaug har i lange perioder vært sykmeldt. – Jeg har vært utslitt og bare ikke klart. Jeg har også fått angstproblemer, som jeg tror henger sammen med beredskapen jeg må være i når jeg er sammen med Daniel. Sammen med han har jeg ikke fått angstanfall, men både mannen min og jeg har prioritert å håndtere Daniels problemer. Vi har brukt alle kreftene på det. Og når vi da må kjempe mot andre i tillegg, er det nok kanskje det som er spikeren i kista. Det føles så urettferdig og nedlatende. Foreldrene har blitt møtt med bagatellisering av problemene og det de står i. – En ting jeg har lært er at man ikke bør skrive noe positivt i søknaden, for da det blir brukt mot deg. Skriver vi at vi har det bra når

TEMA PÅVIRKNINGSARBEID

vi går på tur, blir alt fokuset på det. Mange pårørende føler seg nok hjelpeløse i møtet med den typen motargument. Det er lett å bli tafatt i møte med avslag og nedlatenhet. For Olaug har det i stedet gitt henne krefter til å kjempe videre. – Det å ikke bli trodd gjør meg så sint! At andre mennesker skal komme og fortelle at det ikke er så ille som jeg påstår. Det er jo helt urimelig! Så mye av kreftene har jeg hentet fra sinne. Fordi det er så urettferdig at vi ikke få den hjelpen vi har hatt behov for. Og for at det samme gjelder andre familier. Jobber for autismesaken I dag, når kampen endelig er kjempet ferdig, trenger hun mest av alt ro. – Noen sier at når de har opplevd det verste av kriser og vanskelige situasjoner, så kan hva som helst komme. Men jeg kjenner nå at jeg bare vil ha fred og slippe unna alt, sier Olaug. Hun er allikevel glad for at hun kan bruke forfatteryrket og posisjonen

hun har til å fortsette arbeidet for autismesaken. – Mange står fremdeles i kø for avlastning. Og nå har jeg jo fått litt mer overskudd og fritid til å jobbe videre med om tematikken. Et av oppdragene hun har fått er av et regjeringsoppnevnt utvalg som heter Mangfold og likeverdutvalget. – Her er jeg er den eneste som representerer autismefeltet. Det er en tillitserklæring. Jo flere anledninger jeg får til å snakke om saken og gjøre en forskjell, jo bedre er det. Gode råd til andre Olaug Nilssens råd til andre pårørende er å melde seg inn i Autismeforeningen og følge med på alt det som skjer der. – Foreningen er en veldig fin mulighet til å komme i kontakt med likesinnede. Kontakten med andre foreldre har betydd mye for oss. Jeg er takknemlig for å ha hatt kontakt med andre foreldre som har gått lenger i løypa enn oss. Det har betydd utrolig mye, særlig i første

fasen der du er avhengig av at folk gidder høre på dine spørsmål, frustrasjoner og gjentagelser. Og som kan gi trøst når en er lei seg. Hennes andre råd er å være tydelig på hva du trenger hjelp til – og ikke be om unnskyldning for å be om hjelp. – Stol på deg selv og det du mener er riktig for ditt barn. Og prøv å oppnå et tillitsforhold til de som skal gjøre jobben sammen med barnet

ditt, til de som er tettest på. Det tjener alle på, ikke minst barnet. – Og til sist; ta vare på deg selv. – Det er egentlig et helt hjelpeløst råd, for jeg vet at det ikke er lett. Men grip muligheten om den dukker opp. Hvis det kommer en svigermor for å hjelpe til, så si ja selv om hun gjør alt feil. – Det å få noen pustepauser, det hjelper.

TEMA PÅVIRKNINGSARBEID

Autismeforeningen på Arendalsuka 2021 Har ikke mennesker med ASD rett til en god psykisk helse?

AUT I SMEFOREN I NGEN PÅ ARENDALSUKA

Personer med ASD har en høyere sårbarhet for å utvikle psykiske tilleggslidelser. Dessverre får de ikke hjelpen eller behandling de har behov for.

Skrevet av: Susanne Angell-Olsen

D en faglige kompetansen er varierende i kommunene og tilbudet er svært mangelfullt. For barn med ASD og utviklingshemming er tilbudet innenfor psykiatrien bortimot ikke- eksisterende. Det er et mål i helse- og omsorgspolitikken at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Hva er konsekvensene når barn og unge med autisme møter et

mangelfullt tilbud innen psykisk helsevern? Hvem har ansvar for at alle barn og unge får samme rett til psykisk helsehjelp i Norge? Disse spørsmålene reiste Autismeforeningen under Arendalsuka 2021 1 . 1: Arendalsuka (2021) er en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. Dette er arrangementet for deg som vil være med å lytte til, debattere og løse dagens og morgendagens

samfunnsutfordringer. www.arendalsuka.no

TEMA PÅVIRKNINGSARBEID

Med oss til å belyse emnet og gi oss svar, hadde vi leder Annette Drangsholt, Andreas Haugland Ausland og Scott Drangsholt som selv har ASD, psykologspesialist Sissel Berge Helverschou (ved NevSom, Oslo universitetssykehus) og psykologspesialist Anne Gro Innstrand («Psykologen Innstrand»). Trude Teige ledet debatten med møtedeltakerne, lokalpolitiker Inger Brokka de Ruiter fra SV, og stortingspolitiker Hege H. Liadal fra Arbeiderpartiet. Hva sier internasjonal og norsk lov om våre rettigheter, og hva sier praksis? Annette Drangsholt åpnet møtet med å minne oss på: Autismeforeningen i Norge baserer sin aktivitet på FNs menneskerettighetserklæring og FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Dette innebærer at personer med ASD skal få tjenester som er helhetlige,

Styreleder Annette Drangsholt

langsiktige, individuelt tilrettelagte og kontinuerlige. Tjenesten må omfatte alle livsarenaer, livsfaser og ta utgangspunkt i den enkeltes interesser og behov. I tillegg til å forholde oss til overordnede internasjonale erklæringer, så forholder Autismeforeningen og statlige institusjoner seg til norsk lov

og styringsdokument som veiledere, styringsdokument og offentlige utredninger. I 2020 kom utredningen «NOU 2020: 1 – Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom»2. Utredningen beskriver et tilbud i det offentlige som er ulikt organisert avhengig av hvor du bor, som fører til ulik kvalitet, tilbud og ivaretakelse av den enkeltes behov, forteller Drangsholt. Utvalget påpeker

representert av Andreas Haugland Ausland på møtet. Fra lov til praksis Andreas har diagnosen Aspergers syndrom, og kunne fortelle at han også utfordres av Tourettes, ADHD og bipolar affektiv lidelse. Han har ikke fått tilbud om utredning av dette, og har derfor kun Aspergers som offisiell diagnose. Symptomer på psykisk sykdom har gjentatte 2: «Norges offentlige utredninger (NOU) er en serie statlige rapporter. NOU-rapportene har som formål å presentere og drøfte kunnskapsgrunnlaget og mulige handlingsvalg eller strategier for utvikling og iverksetting av offentlige tiltak for løsning av samfunnsmessige problemer og utfordringer.» Les mer om hva en NOU er på Store norske leksiskon NOU 2020:1 kan du lese på regjerningen.no

viktigheten av god ledelse og behovet for tilsyn med

tjenestetilbudet til personer med autisme og Tourettes. Slik det foreligger nå, er det ikke mulig å gjennomføre systematiske undersøkelser av omfanget av regelbrudd, og det hersker stor usikkerhet rundt hvem som har ansvar for utredning, behandling og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Dette faktumet underbygges av erfaringene fra Autismeforeningens medlemmer,

TEMA PÅVIRKNINGSARBEID

ganger blitt tilskrevet hans autismespektertilstand. Som han selv sa, satt på spissen: «om jeg brakk et bein, så skyldtes det aspergeren». Han forteller om en ungdomstid sterkt preget av å være sengeliggende, med gjentatte forsøk på å ta sitt eget liv. Da Andreas fikk psykisk helsehjelp og behandling innen psykisk helsevern tilpasset behandling av psykiske lidelser, fikk han det bedre. Men, til hans egen og hans pårørendes fortvilelse, havnet han gjentatte ganger under habiliteringstjenesten hvor kompetansen om psykiske lidelser for personer med ASD var minimal. Andreas representerer mange som ikke får tilbud om psykisk helsehjelp tilpasset deres autismespektertilstand. Dette faktumet blir særlig vondt å forholde seg til når vi vet at mennesker med ASD har høyere forekomst av psykiske lidelser enn befolkningen generelt, at de

Andreas Haugland Ausland

venter lengre enn andre med å søke hjelp og at flere i gruppen også vil ha vansker med å sette ord på hva de ønsker hjelp med 3 . I møter med barn og ungdom med ASD, har mange berørte og pårørende erfart hvordan økt tilstedeværelse av stress og 3: Helverschou, S. B. (2012). Behandling av psykiske lidelser hos personer med Asperger syndrom. Erfaringer fra behandling av tvangslidelser ved hjelp av kognitiv atferdsterapi.

omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» 4 står det: Ved mistanke om psykisk sykdom hos personer med lett utviklingshemming, skal utredning og behandling i hovedsak ivaretas innenfor psykisk helsevern. For mennesker med moderat eller alvorlig utviklingshemming vil det være formålstjenlig med et samarbeid mellom psykisk helsevern og habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten om utredning og behandling. Barn med lett eller moderat grad av utviklingshemming skal følges opp av BUP. Med dette reiser Innstrand problemstillingene det fører med seg når habiliteteringstjenestene og psykisk helsevern ikke har et 4: Helsedirektoratet (2021) Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming): www.helsedirektoratet.no

psykisk lidelse kan komme til uttrykk gjennom til dømes økning i forekomst av fysisk og verbal utagering, sosial isolasjon og selvskading. Konsekvensene for barnet, ungdommen, mennesket og menneskene som står rundt er alvorlige. Vitner Andreas sin historie om lovbrudd? Norge er et land med lang tradisjon for å leve opp etter internasjonal lov og med eget lovverk grundig forankret i menneskerettigheter og prinsipper i tråd med å være en velferdsstat. Hvordan kan det da ha seg slik at Andreas forteller en historie som ikke harmonerer med disse standardene? Psykologspesialist Anne Gro Innstrand løfter frem retningslinjene som finnes i den nye nasjonale veilederen fra Helsedirektoratet. Hun mener måten denne er formulert på kan ende i diskriminerende

praksis overfor mennesker med utviklingshemming og autisme. I «Gode helse- og

brevet kan leses i sin helhet på hjemmesiden hennes, psykologeninnstrand.no Hvorfor harmonerer ikke behandlingstilbudet og nasjonale veiledere med moderne forskning og lovverk? Ekko fra fortiden

I tillegg til tvetydige veiledere og ansvarsforhold, kan vi tilskrive noe av forklaringen på den manglende oppfølgingen personer med ASD, og personer med ASD og psykisk utviklingshemming får i psykisk helsevern, gjennom et historisk perspektiv. Tidligere ble psykiske lidelser hos mennesker med autisme sett på som en del av autismen: – Alle de klassiske symptomene på psykiske lidelser som de viste, ble forstått som en del av autismen», sier Sissel Berge Helverschou. Med denne forståelsen til grunn ble veldig mange med autisme

Anne Gro Innstrand, psykologspesialist

avklart ansvarsforhold til hvem som skal behandle mennesker med utviklingshemming, autismespektertilstander og psykisk sykdom. Det hjelper gjerne ikke om våre overordnede nasjonale lover er klinkeklare, om retningsstyrende dokumenter og veiledere er tvetydige. Innstrand

har klaget inn veilederen til Diskrimineringsnemnda,

behandlet dårlig, og holdt utenfor psykisk helsevern. Hun er likevel forsiktig optimistisk: – Det vi vet i dag er at å kjenne igjen disse vanskene, og kunne diagnostisere dem, det gir mulighet for behandling. Og vi vet faktisk hva vi skal gjøre. Kunnskapen om hva vi kan gjøre er betydelig høyere, enn det tilbudet som den enkelte får . Fordeling av ressurser og kompetanse Helverschou leder, og har ledet, to nasjonale nettverk for behandling av psykisk lidelse. Et av nettverkene arbeider med behandling av psykiske lidelser hos personer med autisme og utviklingshemming, og det andre med behandling av personer med psykiske lidelser og Aspergers syndrom, inkludert personer med normalt og høyt evnenivå. Nettverkene er adskilt ettersom gruppene trenger ulik tilnærming i behandlingen. Videre tilpasses behandlingen av den enkelte på ulikt vis. Gruppen «mennesker

Sissel Berge Helverschou, psykologspesialist

med ASD» er med andre ord veldig variert, og denne bredden gjør at behandling av tilleggslidelser må tilpasses avhengig av hvordan man fungerer. Det gjør det også særlig utfordrende å kjenne igjen tilleggslidelser hos personer som ikke kan fortelle hvordan

TEMA PÅVIRKNINGSARBEID

man har det, men dette har også forskning funnet gode løsninger på ifølge Helverschou. Videre forteller hun at når behandlere vet hvordan man kan diagnostisere den atferden man ser, gjennom god kjennskap til personen fremfor seg, og hans eller hennes grunnleggende autismediagnose, så har en gode forutsetninger for å behandle psykiske tilleggslidelser som angst, depresjon, spiseforstyrrelser og tvangslidelser.

Det er behov for økt behandlingstilbud, men også behov for økt kompetanse i helseapparatet. Det er gjerne dette Andreas og vi rundt ham får oppleve konsekvensene av, som Helverschou sier: – I psykisk helsevern er det begrenset kunnskap om autisme, og i habiliteringstjenestene er det begrenset kunnskap om psykisk lidelse. Dette får følger både for dem som relaterer seg til Andreas erfaring og hans nærmeste, men også de som arbeider innen psykisk helsevern. Helverschou er preget av de mange erfaringene hun har fra møter med dem som står i lidelsene psykisk uhelse påfører dem, og også av å møte ansatte i kommunale helsetjenester som ikke blir tilbudt riktig hjelp. Hun løfter frem to tiltak hun mener er viktige for å bedre forholdene. For det første, så trenger fagfolk hjelp for kunne å stå i behandlingsforløp som de synes er vanskelige. For

Å gjøre dette i praksis viser seg likevel å by på

utfordringer, ettersom denne grad av tilpasninger er tid- og kunnskapskrevende. Helverschou sier: – Man må ha grunnleggende autismekompetanse for å tilpasse behandlingen. (…) Fagfolk der ute er usikre, har ikke kompetansen, vet ikke hvordan de skal gjøre dette, og gir opp, og så sier de personen passer ikke til tilbudet vårt.

det andre, så må det være lav terskel for mer langvarig

ord så vil vi ha et økonomisk perspektiv, unngå å tape penger på tilbud som ikke har effekt, og vi vil tjene penger på at flere deltar i samfunnet. Fra et sosialt perspektiv vil flere kjenne på følelser av motivasjon fremfor frustrasjon. Tvilsomt verdisyn Innstrand mener det hele handler om et tvilsomt verdisyn: «Hvem skal vi hjelpe, hvem er verdifulle nok til å få hjelp?» spør hun og følger opp: «30 år etter institusjonene er lagt ned, så kan vi ikke si at det må være en avklaring i spesialisthelsetjenesten, de må si at de har ansvaret og finne ut veien videre». Slik som det arter seg nå, mener hun at det uavklarte forholdet innad i helsetjenesten om ansvar fører til at tilbud om hjelp til dels også beror på menneskelige, ikke- faglige begrunnelser. Hun forteller om erfaringer med foreldre som fortvilet banker på døren og ber om hjelp til å håndtere

behandling slik at behandleren ikke skal føle seg totalt mislykket. Helverschou bekymrer seg over at kortvarige behandlingsforløp, med et forhåndsbestemt antall timer, både fører til demotiverte behandlere og at pasienten sitter igjen med en følelse av at «der var det en til som gikk lei av meg», sier hun. Helverschou kan dokumentere forskning som viser at selv de mest krevende pasientene i landet kan behandles og at effekt gjennom redusert symptomtrykk opprettholdes når arbeidet er systematisk. Hun mener at dersom fagfolk får mulighet til å jobbe på denne måten vil det være svært meningsfullt både for dem, pasient og pårørende. I tillegg vil samfunnet og kommunale tjenester ha stor nytte, som hun sier: «Å kunne behandle psykiske lidelser på en adekvat måte for mennesker med autisme, vil også kunne spare samfunnet for store ressurser». Med andre

TEMA PÅVIRKNINGSARBEID

Innspill fra Hege Haukeland Liadal og Inger Rokka de Ruiter I debatten fikk vi innspill fra sakens selvoppnevnte «heiagjeng», Hege H. Liadal fra AP og Inger de Ruiter fra SV. De Ruiter er leder av helsekomiteen i Arendal bystyre og har vært en av pådriverne for å få på plass NOU-en. Hun roser den faglige kompetansen og utviklingen som representeres i panelet, samt kunnskapen og engasjementet som drives frem av Autismeforeningen: «Ære være [dere] som står på, for dette er tungt arbeid». De Ruiter er meget kritisk til kompetansen som finnes i lokale spesialisthelsetjenester, her representert gjennom Agder. Selv byttet hun fastlege da hun og hennes den gang fem år gamle sønn, ble møtt med en holdning om at magesmerter og biting over hovedpulsåren, var et symptom på autismen og noe en bare må håpe skulle passere av seg selv, og noe man måtte tåle å leve med.

sitt barns angst, selv-isolering, tvangshandlinger og ritualer, som blir møtt med spørsmål om de har prøvd støttekontakt og å lukke gardinene: «Svært få går i forskningen til Sissel [Helverschou]» sier hun. Innstrand setter det enda mer på spissen, og skildrer opplevelser av kommunale tjenester som tilbyr hjelp avhengig av foreldres fremtreden: «Det kan være noe med familien … Det er en spesiell mor, og den faren …» I stedet for å gjøre et grunnleggende og ordentlig behandlingsarbeid så imøtegår man personen som trenger hjelp med så stor uvitenhet at personen tilskrives som så rar, eller enkel, at man tilbyr all verdens slags rare «behandlings»-forslag, fremfor å sette seg inn i hva psykiske lidelser for mennesker med spesielle behov faktisk betyr.

Haukeland Liadal og spør: – Har dette [rettighetene til dem med ASD] gått under radaren på dere politikere? (...) Dette er en ganske stor gruppe, tenk på alle foreldrene, pårørende og nærstående. Har dere debattert og skjønt dette alvorlig nok på Stortinget? Liadal bekjenner at det har de ikke, og at problemstillingen definitivt burde vært behandlet og inkludert i regjeringens opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Hun peker

De Ruiter mener diagnostisering av autismespekterforstyrrelser går for sakte, særlig for jenter, og at avdekking samt oppfølging av den psykiske helsen hos de berørte går enda saktere: «Her trengs det et så spisset lovverk, som gjør at man ikke kan komme unna med dette». Debattleder, Trude Teige, har jobbet på stortinget i over 20 år, og har fulgt helsepolitikken ekstra nøye. Hun retter blikket mot stortingspolitiker i helse- og omsorgskomiteen, Hege

Inger de Ruiter fra SV, til venstre. Hege Haukeland Liadal fra AP, til høyre.

TEMA PÅVIRKNINGSARBEID

og beslutningstakere i Norge. Det er trist å erkjenne at på tross av at vi bor i en velferdsstat, velutstyrt med gode hoder, digitale plattformer for kommunikasjon og mange med stort engasjement for saken, så når likevel ikke kunnskapen vi i dag sitter på om psykisk helse hos mennesker med ASD ut til dem som trenger den. Autismeforeningen står daglig i møter med mennesker i svært sårbare og vanskelige situasjoner, som ikke opplever å bli forstått i møte med dem som skal tilby dem hjelp. Spørsmålene stilt under møtet og svarene vi fikk, har belyst sentrale deler av det å leve med ASD og ha en psykisk helse, samt hvorfor så mange ikke får den hjelpen de trenger og har rett på. Det blir spennende å følge saken videre, og at saken nå berører og opptar flere, må sies å være engasjerende.

på at det er en utfordring hvordan embetsverket til komiteen også er svært lojale ovenfor våre regionale helseforetak og spesialisthelsetjenesten. Gjennom å stille spørsmål til Bent Høie, leder for Helse og -omsorgsdepartementet på Stortinget, ønsker Liadal

å sette dette på kartet for Autismeforeningen. Denne

utfordringen tok Liadal på strak arm og 31. august ble spørsmålet publisert på Stortinget.no. Den 8. september fikk vi svar av Bent Høie, og 15. september fikk Autismeforeningen mulighet til å følge opp utfordringen og svaret i et intervju. Dere kan lese svaret fra Bent Høie ved Helse- og omsorgsdepartementet og intervjuet vi har gjennomført i etterkant av dette på side 30 og utover. Ettervirkninger av møtet på Arendalsuka Møtet på Arendalsuka har bidratt til økt kontakt for Autismeforeningen med fagmiljø

TEMA PÅVIRKNINGSARBEID

Autismeforeningen og Hege H. Liadal (AP) stiller skriftlig spørsmål til Stortinget ved helse- og omsorgsminister Bent Høie

TEMA PÅVIRKNINGSARBEID

Dokument nr. 15:2907 (2020-2021) Innlevert: 30.08.2021 Sendt: 31.08.2021 Besvart: 08.09.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål Hege Haukeland Liadal(AP) Kan vi tillate at spesialisthelsetjenesten fortsatt kan avgjøre hvem som skal få behandling hvor, for personer med utviklingshemming og autisme? Svar Bent Høie (H) – De regionale helseforetakene har ansvar for å yte forsvarlig helsehjelp. Det innebærer ansvar både for å drifte og organisere tjenestene. Helseforetakene kan velge hvordan tjenestene organiseres innenfor rammen av gjeldende lov- og regelverk. Nasjonale faglige anbefalinger og veiledninger forutsettes å ligge til grunn for utforming av tjenestetilbudet.

Prioriteringsveilederne skal bidra til likeverdige tjenester ved å være en beslutningsstøtte til tjenesten. Det er et grunnleggende prinsipp at alle har lik rett til helsehjelp uavhengig av bosted og hvilket helseforetak man sogner til. Alle pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten har rett til en individuell vurdering etter prioriteringsforskriften, i henhold til Pasient- og brukerrettighetsloven. Dette gjelder uavhengig av om det finnes en prioriteringsveileder med en tilstand som passer til det pasienten er henvist for. Ved vurdering av henvisninger må det gjøres en individuell vurdering av behov og settes en frist. Det er ikke et krav at det knyttes til en konkret veileder, men det kan være aktuelt å se hen til f.eks

det fagspesifikke kapitelet i en prioriteringsveileder. Frister som settes må uansett sikre god og forsvarlig helsehjelp. Regjeringen nedsatte et offentlig utvalg i 2018 som skulle kartlegge og vurdere dagens situasjon og foreslå tiltak for å bedre det samlede tjenestetilbudet til personer med autismespekterforstyrrelser og personer med Tourettes syndrom og deres pårørende. Utvalget leverte utredningen NOU 2020:1 Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom i februar 2020. Utvalget hadde forslag til tiltak innenfor en rekke sektorområder. Utredningen har vært på alminnelig høring, og de berørte departementene vil vurdere hensiktsmessig oppfølging av utvalgets forslag og innspillene som ble gitt i høringen. Departementene vil komme tilbake på egnet måte om dette. Det er kjent at psykiske tilleggsvansker hos mennesker med utviklingshemning enkelte

ganger ikke identifiseres. NOU 2020:1 tar opp utfordringen med å tolke atferd og symptomer. Utvalget tar også opp at personer med autisme har ulike forløp med hensyn til behandling og oppfølging avhengig av om de følges opp i psykisk helsevern eller habiliteringstjenesten. Inndelingen i ulike forløp er i stor grad er basert på kognitivt nivå. Utvalget sier at barn og unge med lett eller moderat psykisk utviklingshemning og samtidig psykisk lidelse som hovedregel skal ha sitt tilbud i psykisk helsevern. Utvalget peker på at psykisk helsevern og habiliteringstjenestene har ulikt mandat og ulike tradisjoner for utredning, behandling og oppfølging. Utvalget viser til at personer med autisme ofte har behov for tverrfaglig innsats. Skillet mellom somatikk og psykisk helsetjeneste kan derfor fungere dårlig hvis det er behov for hjelp og oppfølging fra begge tjenester samtidig.

Mennesker med psykisk utviklingshemning skal få tilbud om behandling ved psykisk lidelse på lik linje med befolkningen for øvrig. Nødvendig samarbeid mellom habiliteringstjenesten og psykisk helsevern skal sikre faglig forsvarlige tjenester til barn og unge med utviklingshemming som utvikler psykiske problemer og sykdom. Samarbeidet kan organiseres på ulike måter. Jeg forutsetter at de regionale

helseforetakene sørger for dette, og at det er klart for fagpersoner og brukere av tjenesten hvordan personer med utviklingshemning og behov for helsehjelp i psykisk helsevern kan få sine rettigheter ivaretatt. Bent Høie Hentet fra: https://www.stortinget.no/no/ Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/ Skriftlige-sporsmal-og-svar/

Veiledningstelefonen 23 05 45 72 Mandag kl. 10.00 - 14.00 Onsdag kl. 10.00 - 14.00 Torsdag kl. 10.00 - 14.00

På veiledningstelefonen kan alle medlemmer henvende seg for å få svar på stort og smått. Også andre kan bruke veiledningstelefonen. Noen ganger er det stor pågang, men bare prøv igjen litt senere dersom du ikke får svar med en gang. Vi vil gjerne høre fra dere.

TEMA PÅVIRKNINGSARBEID

Autismeforeningen intervjuer avtroppende helse- og omsorgsminister Bent Høie Skrevet av: Victoria Hoseth Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen F or et par uker siden stilte Hege Haukeland Liadal følgende spørsmål til stortinget.no: Kan vi tillate at

om psykisk sykdom hos personer med lett utviklingshemming skal utredning og behandling i hovedsak ivaretas innenfor psykisk helsevern. Hva tenker du om at det kun er i hovedsak innenfor psykisk helsevern flere i vår målgruppe skal ivaretas? – I utgangspunktet er det det som vil være det vanlige, men så vil det jo kanskje være noen som har tilgang på den kompetansen gjennom det tilbudet som man har ellers. Man skal alltid ha en forsvarlig helsetjeneste, uansett hvem som yter tjenesten, og hvis man opplever at de ikke har en

spesialisthelsetjenesten fortsatt kan avgjøre hvem som skal få behandling hvor, for personer med utviklingshemming og autisme? Bent Høie svarte at de regionale helseforetakene har ansvaret for å yte forsvarlig helsehjelp, og skal drifte disse tjenestene innenfor rammen av gjeldende lov- og regelverk. I den nye nasjonale veilederen fra Helsedirektoratet står det, som du selv påpeker, at ved mistanke

forsvarlig helsetjeneste så er det veldig viktig at de tar kontakt med pasientombudet eller får hjelp til å å få sin sak vurdert på nytt. Videre skriver Bent Høie i sitt svar på stortinget.no at inndeling i ulike forløp i stor grad er basert på kognitivt nivå, Autismeforeningen i Norge (AiN) er enig i at behandling av tilleggslidelser må tilpasses den grunnleggende autismediagnosen, og den enkelte. Men, AiN mener det ikke er riktig at det opereres med et skille på om disse gruppene skal få behandling eller kun oppfølging i habiliteringstjenester hvor kunnskapen om psykiske lidelser er lav. Autismeforeningen i Norge opplever svært ofte å bli kontaktet av pårørende som beskriver en hverdag hvor deres barn og ungdommer sliter med angst, depresjon, spiseforstyrrelser og selvskading i tillegg til autismediagnosen. Når disse da blir henvist til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og

får avslag så opplever de at det er diagnosen som hindrer at de får tilpasset psykologisk helsehjelp. AiN har vært i kontakt med psykologer som beskriver en hverdag som ansatt i BUP og ved Distrikt-psykiatrisk senter (DPS) hvor de har alt for mange pasienter til at de rekker å sette seg inn i profilene til de som skal behandles i forkant av møtet. Under slike omstendigheter er det vanskelig for behandlere å innhente nødvendig kompetanse som kreves i møte med personer som trenger et behandlingstilbud tilpasset deres autismediagnose og/eller grad av psykisk utviklingshemming. Bent Høie sier at hverken andre diagnoser, språklige- og sosiale utfordringer eller kompetanse hos de som tilbyr helsehjelp er en akseptabel grunn til manglende nødvendig helsehjelp. – Det er jo ikke en legitim grunn til å avslå eller å ikke gi riktig behandling. Da ser vi jo tilbake igjen til det som er

hovedproblemstillingen, nemlig at en har de samme rettighetene til forsvarlig helsehjelp. Så behandlers manglende kompetanse er ikke en lovlig grunn til å ikke gi forsvarlig helsehjelp. Høie er klar på at alle har rett til psykisk helsehjelp, og sier at dette ikke er riktig forståelse av veilederen. Vi i AiN mener at det er problematisk at man kan ha

ulike tolkninger av ordbruken i veilederen, og mener at her trengs det omformuleringer. – Jeg oppfatter at denne formuleringen har mer i seg, at det skal være en sammenheng i disse tjenestene fordi at for mange av disse personene vil det være behov for både psykisk helsehjelp og habilitering. Det er ikke sånn at det er motsettende forhold mellom de. De må avklare seg imellom; hvilke tjenester og tilbud skal gis og av hvem. Det er ikke ment som en formulering på at psykisk helsehjelp skal fraskrive seg et ansvar som det har. Men så er det jo slik at de menneskene som er rammet av ASD er sårbare for psykiske tilleggsdiagnoser, men får mindre hjelp i psykisk helsevern enn andre. Psykologspesialist Anne Gro Innstrand tror at dette handler om et verdisyn: Hvem er verdifulle nok til å få hjelp? Hva tenker du om det?

Hva tenker du om forholdet mellom nasjonal styring og regionale fagmiljøer? – Fortsetter vi å organisere helsetjenesten med utgangspunkt i nasjonale funksjoner så forsterkes det som vi til nå har snakket om som noe negativt. Skal vi lykkes med å gi en hel og sammenhengende helsetjeneste så må alle møtes der de bor i den helsetjenesten de skal få hjelp av. Hvis vi sluser alle pasientgruppene inn i smalere diagnosebaserte helsetjenester så behandler vi diagnosen og ikke hele mennesket. Jeg er uenig i de som mener at svaret er å lage særhelsetjenester for de ulike diagnosene rundt om i landet. Det vil forsterke problemet. Vet du om det er noen forslag til hvordan man kan gjøre kompetansehevingstiltak som faktisk virker ute i de ulike kommunene? - Gjennom Kompetanseløft 2025 er to milliarder kroner øremerket

– Jeg tror ikke at det handler om veiledere eller formuleringer i lovverket, det handler om den generelle utfordringen som vi har i helsetjenesten på den måten som vi møter mennesker på, og at vi for ofte møter mennesker med et utgangspunkt i en enkeltdiagnose, og ikke helhetlig. Derfor mener Bent Høie at Anne Gro Innstrand har rett i at dette handler om verdier. Det er foreslått at ASD skal fases ut av Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom) slik at ansvaret blir liggende hos de regionale fagmiljøene.

De regionale fagmiljøene er organisert ulikt, har ulike

mandat, og det er stor forskjell på tilgjengeligheten av ressurser. Mange opplever at kommunene ikke hører på faglige anbefalinger

fra spesialisthelsetjenesten og at det er en stor grad av selvstyrerett.

til kompetansehevingstiltak i kommunen. Jeg er skeptisk til å tenke at fordi du har én diagnose så skal du inn i en silo. Vi må se etter modeller som klarer å skape en balanse, både mellom det å ha god nok kunnskap om en hoveddiagnose som for eksempel autisme vil være, men samtidig gjøre dette som en del av det ordinære helsesystemet med folk og helsepersonell som ser bredere og til sammen en helhet, et menneske. Helse- og omsorgsdepartementet prøver ut dette med prosjektet ParkinsonNet som er en nettverksmodell som skal bidra til at de som har Parkinson, eller er pårørende, får optimal behandling og best mulig livskvalitet, der de bor. Hovedelementene i ParkinsonNet er opplæring, samhandling og et fagnettverk som alltid er under utvikling. Opplæringen hever kompetansenivået blant fagpersoner som får systematisk og spesialtilpasset opplæring

innenfor Parkinsons sykdom, samhandlingen innebærer et tett samarbeid med bruker og pårørende. Brukermedvirkning er en viktig del av modellen. - Jeg tror vi bør se etter denne typen nettverksmodeller, avslutter Bent Høie.

Sommerleir på Voss Reportasje fra Autismeforeningen i Hordaland

FRA AUTISMEFORENINGEN Hordaland

SOMMERLEIR PÅ VOSS

Autismeforeningen i Hordaland lokallag har i flere år hatt et stort ønske å kunne tilby alle barn og voksne med autismespekterforstyrrelse (ASF) i vårt distrikt, en mulighet til å dra på sommerleir.

Skrevet av: Linda Haugland, for styret i Autismeforeningen Hordaland

V i erfarer at mange opplever sommeren som lang, og at det er utfordrende å finne tilrettelagte aktiviteter som bidrar til mestring og glede. Så derfor var gleden stor da vi endelig fikk muligheten til å tilby våre medlemmer sommerleir! Vi ankom Voss 8. juli i solskinn og med god sommertemperatur. Vi var spente, samtidig så gledet vi oss til en langhelg med aktiviteter og sosialt fellesskap med andre i samme situasjon. Leiren var forberedt med fysiske møter

med alle våre arrangører, med tanke på god tilrettelegging for å sikre en best mulig og positiv opplevelse av sommerleiren. Vandrerhjemmet som ligger ved Vangsvatnet ble valgt som base for turen. Plassen ligger like utenfor Voss sentrum i naturskjønne omgivelser. Beliggenheten var sentral, men likevel skjermet fra folkemassen og trafikken i sentrum, dette var et bevisst valg for å unngå mange direkte sanseinntrykk. De som ønsket å oppsøke sentrum

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48 Page 49 Page 50 Page 51 Page 52 Page 53 Page 54 Page 55 Page 56 Page 57 Page 58 Page 59 Page 60

autismeforeningen.no

Made with FlippingBook - Online catalogs