TEMA PÅVIRKNINGSARBEID
vi går på tur, blir alt fokuset på det. Mange pårørende føler seg nok hjelpeløse i møtet med den typen motargument. Det er lett å bli tafatt i møte med avslag og nedlatenhet. For Olaug har det i stedet gitt henne krefter til å kjempe videre. – Det å ikke bli trodd gjør meg så sint! At andre mennesker skal komme og fortelle at det ikke er så ille som jeg påstår. Det er jo helt urimelig! Så mye av kreftene har jeg hentet fra sinne. Fordi det er så urettferdig at vi ikke få den hjelpen vi har hatt behov for. Og for at det samme gjelder andre familier. Jobber for autismesaken I dag, når kampen endelig er kjempet ferdig, trenger hun mest av alt ro. – Noen sier at når de har opplevd det verste av kriser og vanskelige situasjoner, så kan hva som helst komme. Men jeg kjenner nå at jeg bare vil ha fred og slippe unna alt, sier Olaug. Hun er allikevel glad for at hun kan bruke forfatteryrket og posisjonen
hun har til å fortsette arbeidet for autismesaken. – Mange står fremdeles i kø for avlastning. Og nå har jeg jo fått litt mer overskudd og fritid til å jobbe videre med om tematikken. Et av oppdragene hun har fått er av et regjeringsoppnevnt utvalg som heter Mangfold og likeverdutvalget. – Her er jeg er den eneste som representerer autismefeltet. Det er en tillitserklæring. Jo flere anledninger jeg får til å snakke om saken og gjøre en forskjell, jo bedre er det. Gode råd til andre Olaug Nilssens råd til andre pårørende er å melde seg inn i Autismeforeningen og følge med på alt det som skjer der. – Foreningen er en veldig fin mulighet til å komme i kontakt med likesinnede. Kontakten med andre foreldre har betydd mye for oss. Jeg er takknemlig for å ha hatt kontakt med andre foreldre som har gått lenger i løypa enn oss. Det har betydd utrolig mye, særlig i første
15
Made with FlippingBook - Online catalogs