TEMA PÅVIRKNINGSARBEID
man har det, men dette har også forskning funnet gode løsninger på ifølge Helverschou. Videre forteller hun at når behandlere vet hvordan man kan diagnostisere den atferden man ser, gjennom god kjennskap til personen fremfor seg, og hans eller hennes grunnleggende autismediagnose, så har en gode forutsetninger for å behandle psykiske tilleggslidelser som angst, depresjon, spiseforstyrrelser og tvangslidelser.
Det er behov for økt behandlingstilbud, men også behov for økt kompetanse i helseapparatet. Det er gjerne dette Andreas og vi rundt ham får oppleve konsekvensene av, som Helverschou sier: – I psykisk helsevern er det begrenset kunnskap om autisme, og i habiliteringstjenestene er det begrenset kunnskap om psykisk lidelse. Dette får følger både for dem som relaterer seg til Andreas erfaring og hans nærmeste, men også de som arbeider innen psykisk helsevern. Helverschou er preget av de mange erfaringene hun har fra møter med dem som står i lidelsene psykisk uhelse påfører dem, og også av å møte ansatte i kommunale helsetjenester som ikke blir tilbudt riktig hjelp. Hun løfter frem to tiltak hun mener er viktige for å bedre forholdene. For det første, så trenger fagfolk hjelp for kunne å stå i behandlingsforløp som de synes er vanskelige. For
Å gjøre dette i praksis viser seg likevel å by på
utfordringer, ettersom denne grad av tilpasninger er tid- og kunnskapskrevende. Helverschou sier: – Man må ha grunnleggende autismekompetanse for å tilpasse behandlingen. (…) Fagfolk der ute er usikre, har ikke kompetansen, vet ikke hvordan de skal gjøre dette, og gir opp, og så sier de personen passer ikke til tilbudet vårt.
25
Made with FlippingBook - Online catalogs