forsvarlig helsetjeneste så er det veldig viktig at de tar kontakt med pasientombudet eller får hjelp til å å få sin sak vurdert på nytt. Videre skriver Bent Høie i sitt svar på stortinget.no at inndeling i ulike forløp i stor grad er basert på kognitivt nivå, Autismeforeningen i Norge (AiN) er enig i at behandling av tilleggslidelser må tilpasses den grunnleggende autismediagnosen, og den enkelte. Men, AiN mener det ikke er riktig at det opereres med et skille på om disse gruppene skal få behandling eller kun oppfølging i habiliteringstjenester hvor kunnskapen om psykiske lidelser er lav. Autismeforeningen i Norge opplever svært ofte å bli kontaktet av pårørende som beskriver en hverdag hvor deres barn og ungdommer sliter med angst, depresjon, spiseforstyrrelser og selvskading i tillegg til autismediagnosen. Når disse da blir henvist til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og
får avslag så opplever de at det er diagnosen som hindrer at de får tilpasset psykologisk helsehjelp. AiN har vært i kontakt med psykologer som beskriver en hverdag som ansatt i BUP og ved Distrikt-psykiatrisk senter (DPS) hvor de har alt for mange pasienter til at de rekker å sette seg inn i profilene til de som skal behandles i forkant av møtet. Under slike omstendigheter er det vanskelig for behandlere å innhente nødvendig kompetanse som kreves i møte med personer som trenger et behandlingstilbud tilpasset deres autismediagnose og/eller grad av psykisk utviklingshemming. Bent Høie sier at hverken andre diagnoser, språklige- og sosiale utfordringer eller kompetanse hos de som tilbyr helsehjelp er en akseptabel grunn til manglende nødvendig helsehjelp. – Det er jo ikke en legitim grunn til å avslå eller å ikke gi riktig behandling. Da ser vi jo tilbake igjen til det som er
35
Made with FlippingBook - Online catalogs