Kongnitiv terapi er en gammel metode
ham vi ser den klareste sammenhengen mellom den kognitive adferdsterapien og de stoiske filo- sofene. Intet tema er for lite eller for stort for Seneca. Om rødming skriver han i et av sine brev at «mot slike ting har filosofien ingen kur», men han har likevel trøst. Taleren Fabianus, en kjent stats- mann som ofte rødmer, ser fantastisk ut med sine flammende kinn. Hans virilitet og brusende blod kommer til syne gjennom rødmingen, skri- ver Seneca. Slik snur han perspektivet og gjør det mulig å se en svakhet som en potensiell styrke, slutte å skjule den og akseptere seg selv. Slik blir også rødmingen bedre. De samme prin- sippene brukes i kognitiv terapi mot rødming i dag.
Kognitiv adferdsterapi er i dag en effektiv behandling av flere lidelser. Det har vi kan- skje en slave, en romersk keiser og en døds- dømt filosof å takke for? Kognitiv adferds- terapi bygger på en lang tradisjon av kunstnere og filosofer som har sublimert evnen til å tenke annerledes om sine lidelser. Fremtredende skikkelser i denne tradisjonen er stoikerne Epiktet, Marcus Aurelius og Seneca. Epiktet (55–135 e.Kr.) var slaven som ingen kunne piske til taushet. Epiktet levde størsteparten av livet som slave før han til slutt ble frikjøpt på grunn av sitt kloke hode. Det gjør dypt inntrykk å lese hans
Kognitiv adferdsterapi er evnen til å tenke annerledes om sine lidelser.
samlede aforismer i den nynorske oversettelsen, hvor hans stoiske skjold mot skjebnens piler er til ettertanke. Hvis vi ten- ker oss Epiktet krokrygget dag etter dag i stekende hete, nederst i et nådeløst hierarki, ufri og ydmyket, blir det inspire- rende å lese følgende sitat: «Hugs at det ikkje er han som skjeller deg ut eller slår til deg, som krenkjer deg, men di eiga tru på at dette er ei krenking». Kanskje er dette overraskende, og for mange også provoserende. Han oppsummerer egentlig sitt livssyn allerede i bokas første setning: «Det har seg så med alt som finst: Sumt rår vi for sjølve, anna ikkje». Det vi ikke kan endre, må vi altså akseptere. Vi ser her den første parallellen til moderne kognitiv adferds- terapi, hvor ideen er at våre automatiske tanker ofte er uhen- siktsmessige, og at vi kan føle oss bedre ved å tenke annerle- des. Også den kognitive terapiens grunnlegger, Aaron T. Beck, innrømmet denne inspirasjonen fra stoisismen. Den romerske keiseren Marcus Aurelius (121–180 e.Kr.), ble dypt preget av Epiktets lære, på tross av at deres to liv knapt kunne vært mer ulike. Han skrev i hele sin keiserperiode en dagbok som ikke var ment for andre enn ham selv. Han skam- mer seg over å være ulykkelig i sin privilegerte situasjon når Epiktet var lykkelig som slave. Han skriver følgende til seg selv: «Hele jorden er bare en prikk i verdensaltet, det stedet du bor, bare en liten krok av den, de mennesker som der synger din pris – ganske få og lite verd å høre på». For Aurelius ble dette synet terapeutisk. Han var en av verdens mektigste menn, men fant trøst og styrke i å nedtone sin egen betydning i verdensaltet. Mens Epiktet viser oss kunsten å være tilfreds med et enkelt liv, gir Aurelius et unikt innblikk i ensomheten på maktens tinde og tomheten ved et liv i overflod – og kuren mot det: å tenke annerledes. Nero (37–68 e.Kr.) var den rake motsetning til Aurelius, og har blitt omtalt som «keiseren fra Helvete». Det til tross for at han hadde en av historiens beste rådgivere, Seneca (4 f.Kr.–65 e.Kr). I likhet med Epiktet og Aurelius var Seneca stoiker, og har etterlatt seg en rekke interessante skrifter. Det er nok hos
Kan vi kalle Seneca den første psykiater? Vi kan i alle fall kon- statere at han bruker sine kunnskaper om hvordan sorg og smerte kan lindres, til å hjelpe sine medmennesker. Og det er mer enn rødming Seneca kan kurere. Han gir også råd til den som sliter med å sove, han forsøker å lindre sorgen til en kvinne som har mistet sin sønn, og han tilbyr trøstende ord når naturkatastrofer rammer. Kognitiv terapi har vist gode resultater i behandling av kronisk sykdom og langvarig smerte. Et avgjørende element er da å avdekke hva slags mening pasienten tillegger sine plager, og hvilke tanker som oppstår i situasjoner med forverring. Målet er en aksept for lidelsene, og en dreining av tankene fra kata- strofetanker og urettferdighetsfølelse til en mer aksepterende og meningsskapende holdning. Seneca mente at vi ikke burde leve kvantitativt, men kvalita- tivt: «Hvilken betydning har det å forlenge noe hvis det man legger til, er tilnærmet ingenting? Det er bare én måte vi kan si at vi har levd lenge: hvis vi har levd nok». Han trøster seg også med at det som synes stort for oss, vårt eget liv, i den store sammenhengen er ubetydelig lite: «Den som lar hjernen vandre gjennom all forgangen tid, han ser at det er liten for- skjell mellom det lengste og korteste menneskelivet – hvis du sammenligner hvor lenge han levde med hvor lenge han ikke levde». Tekstene til Epiktet, Aurelius og Seneca viser oss tre mennesker med helt ulike utgangspunkt, men likevel med én ting felles, nemlig evnen til å tenke annerledes. Slik la de grunnlaget for det vi i dag kaller kognitiv terapi. Ved å lese deres tekster minnes vi på at kunsten å leve et godt liv er nettopp det – livskunst. Skrevet av Anders Malkomsen, lege i spesialisering i psykiatri ved Akershus universitetssykehus for Legeforeningens Tidsskrift. Artikkelen er forkortet.
34
SOMNUS NR – 2020
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online