Konstanse Leithe og kjæresten Sander har lagt et rolig halvannet år bak seg. Det har heller ikke vært noen aktivitet i ungdomslaget til Søvnforeningen i Bodø. – Jeg savner samholdet, det er alltid fint å møtes og prate, sier Konstanse.
Nå er hun jo ung og klar for å bidra i samfunnet, så den korte tiden med total nedstengning i Bodø var «utro- lig kjedelig». Hun håper derfor på en uføregrad på 70 prosent. Det gir litt mer penger i måneden, og en etter- lengtet økonomisk trygghet. Arbeidsavklaringsløpet gir ikke bare lite penger i kassen, hun er også for- hindret fra å ta opp lån, slik at hun kan bli deleier av leiligheten. – Sander er jo grei, så vi har ordnet oss med en god avtale og testamenter som tilgodeser hverandre, men jeg gleder meg veldig til å få en økono- misk trygghet. Men det tar jo tid, jeg har vært i NAV–systemet siden 2017, og de poengterer hele tiden hvor van- skelig det er å bli uføretrygdet. – Man skulle jo tro at det var enkelt, med en så alvorlig søvndiagnose? – Nei, og jeg har hatt syv saksbe- handlere siden jeg kom inn i NAV-
systemet. Noen av de traff jeg ikke en gang. Og, når jeg treffer dem, føles det som å måtte starte på ny – hver gang. Samtidig virker det som at de tror meg, og de er positive til at jeg ønsker å være i jobb, om ikke Siden vi møtte Konstanse og Sander for et par år siden, har hun pådratt seg enda en diagnose: ADD. Det betyr enda mer medisiner. – Jeg har jo gått på Ritalin tidligere, som en del av medisineringen mot søvnsykdommen, så jeg er kjent med den, men det betyr jo enda mer medisiner og enda mer energi jeg ikke har. Jeg merker at jeg presterer litt bedre på jobb når jeg tar Ritalin. Jeg veier det positive mot det negati- ve – medisiner gjør at jeg lever til- nærmet normalt, men det koster energi. Jeg blir veldig sliten, ufoku- mer enn 30–40 prosent. Enda en diagnose
sert og trøtt uten medisinene, så skal jeg yte noe, må jeg ta dem. Sommerferie i telt Skjebnens ironi har gjort Konstanse til Bodøværing – en «heimføing» som det kalles på nordnorsk – altså en som sjelden vil dra hjemmefra. Bodø, som preges av mørketid i måned etter måned, er ikke det beste stedet for en med alvorlig søvnsyk- dom. Egentlig burde hun ha bodd i Syden i mørketiden, men der har hun aldri vært. – Jeg får hjemlengsel etter få dager, så det går ikke. Men i år ble det telt- tur. Vi har allerede prøvd en overnat- ting. Jeg er så frossen at Sander måtte varme meg hele natta og der- med våknet han opp med kink i nakken, ler Konstanse. – Man må jo ofre seg, smiler Sander.
5
SOMNUS NR 3 – 2021
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online