OVERGANGER: SMÅ OG STORE OVERGANGER
Måltider Måltider er en annen overgang som kan være vanskelig. Jeg tror det er to sentrale grunner til det. For det første er et måltid et veldig stort brudd med det man holder på med. Fra å spille, gjøre lekser, lese, prate med venner, til en helt annen aktivitet. Bruddet er kraftig og krevende for en autist. Grunn nummer to er den sensoriske endringen. Et måltid innebærer store sensoriske inntrykk og mye å forholde seg til på kort tid. Det kan lett bli overbelastning. • Hei, om en time er det middag. Det blir kjøttkaker og spagetti med brun saus i dag. • Nå starter jeg å lage mat, den vil være ferdig om 20 minutter. Holder du på med noe som tar lenger tid? Skal vi avtale at du får mat om 40 minutter, slik at du blir ferdig med det du holder på med? Ok. Det er kjøttkaker med spagetti og brun saus i dag. • Her er middagen, kjøttkaker og brun saus. I årene som har gått har vi lært oss noen viktige prinsipper for hvordan
overganger kan forberedes og gjennomføres. Jeg skal prøve å analysere disse prinsippene med utgangspunkt i eksemplet jeg ga. 1. Tid
Å forberede ovewrganger er helt nødvendig og kanskje den viktigste enkeltfaktoren. Hos oss starter vi vanligvis en uke før noe skal skje, om det er legebesøk, som i eksempelet, besøk av andre hjemme, møter med BUP, PPT eller Familiekontoret. Jul, Påske og andre større ferier må vi vanligvis forberede måneder i forveien. Mindre og faste aktiviteter trenger som regel kortere tid, men må også varsles og gis rom for å prosessere hva som skal skje. 2. Presisjon Bruke konsekvent språk, sjekke at ord og begrep blir forstått og at vi har en felles forståelse av det som skal skje. F.eks. bruker jeg begrepene lege, fastlege og hennes navn «Marianne», og kobler de sammen for å være sikker på at alle tre er forstått og henger sammen.
18
Made with FlippingBook Ebook Creator