OVERGANGER: SMÅ OG STORE OVERGANGER
Vi autister bruker veldig mye kognitiv energi på overganger. Det som for mange nevrotypiske er raskt lært og siden automatisk og friksjonsløst kan for autister koste en hel dags kognitive kapasitet hver gang. Det er derfor forberedelser i god tid er så viktige. Det bryter opp det kognitive arbeidet som må gjøres i mindre biter. Det igjen legger grunnlaget for at når overgangen skal skje, så blir den ikke overveldende og krever en for stor kognitiv innsats. Overganger som ikke kan forberedes: «Den store stygge sistebossen» Det som er «den store stygge sistebossen» i en autists liv, er selvfølgelig overganger som ikke er forberedt, som kommer plutselig og uventet. I slike tilfeller er punktet om aksept utrolig viktig å huske. Her er oddsene i mot oss, både foreldre og barn, men det finnes noen tiltak og triks som kan bedre mulighetene for å håndtere en plutselig overgang. Her har spillmetaforer vært en god venn i vårt hjem. Begge ungene spiller en del og jeg har av og til lykkes med å kalle en uventet situasjon en «sidequest»
Jeg varierer ikke språket, og er heller kjedelig repetitiv. Avklar forståelsen av alt! Eksempel: «Er vi enige om at dette rommet er stuen? Er vi enige om at vi sier temperaturen i grader celsius, framfor å si at det er kaldt eller varmt ute?» 3. Aksept Ikke alt fungerer, vi gjør alle feil, og vi må akseptere at vi ikke håndterer alle situasjoner riktig. Aksepten er ekstremt energibesparende. Å bebreide seg selv, kverne på en mislykket interaksjon eller bli sint virker mot sin hensikt, er for oss bortkastet energi og undergraver neste interaksjon. Dette er en lekse det har tatt meg lang tid å lære, men forståelse og aksept har også hatt den mest dramatisk positive effekten på mitt og ungenes liv. Aksept for at det er barnas perspektiv som gjelder. Aksept for at ting ikke går, aksept for at ting tar mye lenger tid enn planlagt og avtalt, aksept for at ting blir avbrutt, aksept for at kognitiv overbelastning kan komme når som helst og at det ikke er opp til oss foreldre og omsorgspersoner å vurdere hva som er nok eller for mye.
19
Made with FlippingBook Ebook Creator