LUFTVERN
LUFTVERN
Ikke politisk vilje til å beskytte landets befolkning Troen på at terrorbombing hørte historien til, var feil. Knapt noen tenkte at vi igjen skulle oppleve bombing av byer og sivile mål i Europa. Det som nå skjer i Ukraina er en kraftig vekker, og bør få noen hver til å reflektere over «helsen» til vårt eget nasjonale forsvar. Hva skal ressursene virkelig brukes til? Hva gir mest effekt? Hva gir mest beskyttelse?
AV: Brigader (P) Øivind Kirsebom Strandman
N orge har i dag en svært begrenset luftvernkapa- sitet både når det gjelder personell og materiell. Luftvern av typen NASAMS er kun gruppert med to små batterier på Ørland, og ett batteri på Evenes. Disse batteriene har ingen kapasitet mot ballistiske missiler, og systemet har begrenset rekkevidde og begrenset personelloppsett som ikke muliggjør høy beredskap eller operasjoner over tid. Hæren har et lite element med kampluftvern i indre Troms som skal beskytte brigaden. Fregattene har luftvern til selvforsvar. - Kritisk Utover dette er det absolutt ingen luftvernbeskyttelse i Norge. Befolkningssentra, sentrale samfunnsfunksjoner, infrastruktur og områder for mottak av allierte forsterk- ninger har altså ingen luftverndekning. Det er kritisk. Kampen om luftrommet har pågått i over 100 år. Alle- rede i 1915 ble det klart at det å beherske luftrommet var en forutsetning for at land- og sjøstyrker skulle kunne operere. Dette er en lærdom som synes glemt, i beste fall fortrengt. Ikke bare av oss, men også av Russland. Etter snart et års krigføring i Ukraina behersker de fremdeles ikke luftrommet. Russerne tør ikke bruke sitt mest moderne jagerfly SU 57 i kamp, nettopp fordi Ukraina har et meget godt luft-
vern som stadig blir bedre med tilførsel av vestlig teknologi som NASAMS og Patriot. Med tilførsel av Patriot vil Ukraina ha luftvernsystemer som dekker hele spekteret av trusler som føres frem gjennom luften. Frem til nå har forsvar mot ballistiske missiler vært en utfordring, slik vi så i det katastrofale angrepet mot Dnipro sørøst for Kyiv, lørdag 14 januar. Med implemente- ringen av Patriot vil også denne trusselen kunne møtes. Var nest størst Luftvernartilleriet var i 1953 den største våpengrenen i Forsvaret etter Infanteriet. Krigsoppsettingsplanen talte i en periode over 20 000 personell fordelt på 21 bataljo- ner. I 1960 ble NIKE implementert. Dette var et system med den gang ekstreme egenskaper: en rekkevidde på over 150 kilometer og en høydedekning på over 100 000 fot (30 kilometer). Systemet, som hadde god kapasitet mot ballistiske missiler, ble gruppert rundt Oslo og var på beredskap 24/7. På 1970-tallet reiste NATO krav om at de norske fly- plassene som skulle motta allierte forsterkninger i krig, måtte få en bedre beskyttelse mot flyangrep. Dette kravet ledet til utviklingen av Norwegian Adapted Hawk (NOAH). NOAH ble erstattet av NASAMS og utgruppert på seks flystasjoner.
Nasams launcher under vinter øvelsen Joint Viking 2023. FOTO: Marie Selsnes/Forsvaret
14 - Medlemskontakt nr. 2 - 2023
Medlemskontakt nr. 2 - 2023 - 15
Made with FlippingBook - PDF hosting