Absurd å høre egen stemme Dora fikk bo på sykehuset i to uker etter operasjonen. – Jeg sov på en campingseng på rommet til Jan Tore. Det er jeg takknemlig for at jeg fikk lov til. Det var viktig å være der da han våknet om natten og var redd for ikke å få puste. Han måtte skrive lapper til meg, siden han hadde mistet taleevnen. Jeg er glad jeg var der, men ingen kunne ha forberedt meg på den smerten og ubehaget han skulle oppleve, forteller Dora.
kunne operere bort svulsten.
– Det er ganske utrolig at det kun er én kirurg i Norge som kan ta den avgjørelsen. Men vi ble oppløftet den dagen. Jan Tore hadde overlevd frem til operasjonen, og nå var han i de beste hender. Det var en lettelse, forteller Dora. Hun føler de ble møtt av et velsmurt maskineri, til tross for at det har skortet litt på informasjon underveis og i etterkant av operasjonen. – Kreft angår mange og vi opplevde at det er en sykdom som prioriteres når det gjelder behandling. Det gikk kort tid fra diagnose til operasjon, forteller 49-årigen. Fokus i første omgang var på overlevelse. Svulsten skulle ut, og de tenkte ikke så mye over konsekvensene og hvordan stemmen kom til å bli. – Vi ante rett og slett ikke hva vi gikk til. Jeg visste han kom til å få en annen stemme, men brydde meg ikke om det der og da. Fokuset var på overlevelse, og operasjonen var vellykket.
↑ Jan Tore etter operasjonen.
15
Munn og mæle 3/2022
Made with FlippingBook - Online magazine maker