nybegynner-pårørende trodde jeg at fra den første operasjonen og tiden fremover, ville alt gå i en rett linje, oppover. At alt ville bli gradvis bedre. Men sånn er det absolutt ikke. Det er fem skritt frem og tolv tilbake. Så ti skritt frem og to tilbake, sier Dora. De siste ukene har ikke Jan Tore hverken fått puste ordentlig, spise eller snakke. Derfor har han nylig gjennomgått en ny operasjon der han har fått utvidet det lille pusterøret, så han kan puste igjen etter mye besvær med trangt pusterør og mye slim. Han har også fått utvidet spiserøret, med håp om at han snart kan spise ordentlig mat igjen. I tillegg er taleventilen byttet, da det var så mye problemer med den forrige. – Vi satser på bedre tider nå, og prøver å venne oss til det nye livet som er mindre sosialt enn før. Jeg var nylig bedt i 50-årsdag, og da gikk jeg alene. Det er ikke noe hyggelig for Jan Tore når ingen forstår hva han sier. Nettopp dette har vært et vondt tema for 53-åringen. På butikken blir han snakket til som om han er hjerneskadet og ikke forstår noe som helst.
Etter operasjonen har Jan Tore fått satt inn taleventil som gjør at han igjen kan prate, dog med en robotaktig stemme. – Det er rart, uvant og absurd følelse å høre seg selv. Det har vært tøft og skremmende å oppleve dette. Forrige gang jeg fikk kreft, holdt jeg det for meg selv. Denne gangen har jeg valgt å være åpen og har informert folk rundt meg om sykdommen, sier Jan Tore. I etterkant av operasjonen har 53-åringen gått ned 22 kilo. Det går i næringsdrikker og han har ikke fått i seg ordentlig mat på tre måneder. – Maten sitter fast, og den kommer opp igjen. Vi har fått god hjelp av hjemmesykepleien, samtidig tenker jeg «shit, hvordan skal vi håndtere dette?» Bratt læringskurve Det har vært tøffe tak for dem begge. Fra å leve et normalt og lykkelig familieliv, måtte de plutselig håndtere mye nytt og ikke minst skremmende opplevelser.
– Det var en brå overgang. Det er mulig det er litt naivt, men som
16
Munn og mæle 3/2022
Made with FlippingBook - Online magazine maker