Autisme i dag 2/2025

2/2025 AUTISME I DAG Medlemsblad for Autismeforeningen i Norge

Nøkkelen til mindre utenforskap er et åpent arbeidsliv Les intervjuet med Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna på side 8.

Veiledningstelefon: 23 05 45 72 Autismeforeningens veilednings- telefon er normalt betjent på:

AUTISME I DAG

Mandag kl. 10.00–14.00 Onsdag kl. 10.00–14.00 Torsdag kl. 10.00–14.00

Utgiver: Autismeforeningen i Norge. Fire utgivelser per år . Abonnement: Årsabonnement kr. 300,–. Medlemsbladet er gratis for Autismeforeningens medlemmer.

Sekretariatet: 23 05 45 70 Autismeforeningen kan nås på hverdager mellom kl. 9–15

E-post: post@autismeforeningen.no

Redaksjonen: Janicke Frostad-Mathisen Sondre Bogen-Straume

Redaksjonen: autismeidag@autismeforeningen.no

Ruth Gravdal Sonja Lillevik Marte Oline Dalmo Lene Bjørdal

Besøks- og postadresse: Wergelandsveien 1–3 0167 Oslo

Grafisk design: Orgservice/ Sofia L Peersen

Nettsidene våre: På autismeforeningen.no finner du mer informasjon om foreningen, våre tilbud, våre ansatte, lokallag, likepersonstjenesten med mer. Følg oss i andre medier: facebook.com/autismeforeningen instagram.com/autismeforeningen_i_norge

Forsidefoto: Autismeforeningen i Norge

Foto og illustrasjoner, når ikke annet er oppgitt: Autismeforeningen i Norge

youtube.com/autismeforeningen tiktok.com/@autismeforeningen

ISSN 0803-530X

Innhold

Hilsen fra Sentralstyret

60 år med fokus på autisme - Jubileumskonferanse

Et intervju med Arbeids- og inklluderingsminister

NAV om arbeidsdeltakelse og autisme

Autistisk utbrenthet

Et portrettintervju med Stine Hanssen Brattland

NOU 2025:2 Samfunnsvern og omsorg

Team Pølsa - en reise i mestring og fellesskap

ASK: Nøkkeln til inkludering

Fotball for alle: Alta IF TF

Aktivitetsboom i Hordaland

Sommerhilsen fra Vestfold lokallag

Seminar for unge voksne og voksne med ASD

Innlegg fra erfaringsrådet - Det å eie en egen leilighet

Autismeforeningen på Arendalsuka

Leserinnlegg: Autisme-lotto?

Hilsen fra sentralstyret

Leder: Sammen mot utenforskap

Tekst: Ruth Gravdal Foto: Tomy Hoang

F.v: Titti Aarnes, Torhild Jåvold, Sondre Bogen-Straume, Ruth Gravdal, Shahram Ariafar, Sonja Lillevik og Carine Strømmen Waal.

Kjære leser,

Vi har hatt gleden av å møte arbeids- og inklu- deringsministeren til en viktig samtale om hvordan vi sammen kan bidra til et mer inklude- rende arbeidsliv. Vi har også snakket med Pølsa Pettersen, som minner oss om verdien av å tro på seg selv – selv når samfunnet ikke alltid gjør det lett. Vi har intervjuet Stine Hanssen Brattland, som hele livet har følt seg utenfor og annerledes, uten å forstå hvorfor. Hun tilpasset seg og kopierte

Utenforskap går som en rød tråd gjennom mange av historiene vi deler i dette nummeret av Autisme i Dag. For mange med autisme starter utenforskapet tidlig, ofte allerede i barnehagen, og kan følge med videre inn i voksenlivet. Det kan oppleves på arbeidsplassen, i møte med rettssys- temet, eller i kampen for retten til å kommunisere på egne premisser. Vi ønsker i dette nummeret å vise variasjonen på utenforskap for mennesker med autismespekterdiagnose.

4 AUTISME I DAG

andre for å passe inn, men opplevde samtidig en dyp ensomhet og manglende forståelse fra omgivelsene. Stine opplevde NAV-systemet som krevende og lite tilpasset hennes behov, og hun etterlyser mer tillit, forståelse og likeverd fra både lærere og arbeidsgivere. I dag er hun forfatter og bruker sin historie til å skape forståelse for hvordan det er å leve med usynlige utfordringer, og hun ønsker et samfunn som godtar forskjeller – ikke bare i ord, men i handling. Du finner også et viktig intervju med statistikksjef i NAV, Ulf Andersen, i dette bladet. Han peker på en trend med økende antall unge uføre og understreker betydningen av arbeidsinkludering. Kristine Victoria Magnus har skrevet en innsikts- full artikkel om autistisk utbrenthet – et tema mange kan kjenne seg igjen i, men som først de siste årene har blitt forsket ordentlig på. Rettssikkerhet og møte med politi og kriminalom- sorg er også et tema vi løfter frem. Utvalget bak NOU 2025:2 «Samfunnsvern og omsorg» peker på en mangel på tilrettelegging og kompetanse i rettssystemet, noe som kan svekke rettssikkerhe- ten til personer med autisme. Blant forslagene er økt kunnskap i politiet og kriminalomsorgen, eta- blering av døgnplasser for habilitering og styrking av ambulante tjenester – alt med mål om bedre, mer tilpassede tjenester og styrket kommunalt ansvar. Et annet viktig tema vi retter søkelyset mot, er retten til å kommunisere. Altfor mange får fort- satt ikke oppfylt sin rett til ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon), ofte på grunn av manglende kompetanse i kommunene. Dette er en alvorlig form for utenforskap – og en rettighet vi må kjempe for. Thomas Johann Riis fra Erfaringsrådet skriver gripende om viktigheten av å kunne bestemme over eget liv og bolig – å være sjef i eget liv gir både frihet og tilhørighet. Freddy de Reuter set- ter søkelys på det han kaller «autismelottoen», der tilgang til tjenester og hjelp varierer sterkt avhengig av hvor man bor. Han peker på behov for tydeligere lovverk, bedre koordinering og mer

statlig styring – og minner oss om at mye handler om politisk vilje.

Noen av våre lokallag deler også fra sitt arbeid for å skape fellesskap og motvirke utenforskap. Vi er utrolig takknemlige for innsatsen deres – dere gjør en forskjell i hele landet for våre medlemmer I år markerer Autismeforeningen 60 år, og vi invi- terer til en stor jubileumskonferanse 6.–7. novem- ber. Her samles engasjerte mennesker og sterke forelesere med ett felles mål: Å arbeide for god og varig livskvalitet for alle autister. I dette numme- ret finner du mer informasjon om konferansen – vi håper å se deg der! Neste utgave av Autisme i Dag blir et jubileum- snummer viet til foreningens historie og utviklin- gene innen forskning på autisme. Vi gjør opp- merksom på at det neste nummeret først kommer i forbindelse med jubileumskonferansen i novem- ber.Også under Arendalsuka vil vi sette søkelys på utenforskap i ett av våre to møter. På det andre møtet er temaet autisme og alderdom. Vi er også glade for at Felleskonferansen i januar skal løfte frem utenforskap som hovedtema. Dette viser at temaet tas på alvor – sammen er vi sterke. Vi håper du finner både kunnskap, inspirasjon og fellesskap i dette nummeret. Sammen kan vi skape et samfunn hvor alle får være seg selv, delta og oppleve ekte inkludering.

Til slutt vil vi i sentralstyret ønske alle våre med- lemmer en riktig god sommer!

God lesning!

AUTISME I DAG 5

Autismeforeningens jubileumskonferanse 6. - 7. november 2025

Autismeforeningen feirer 60 år, og vi er stolte over å kunne invitere til en jubileumskonferanse som markerer dette store milepælsåret! Vi ønsker dere alle velkommen til Radisson Blu Scandinavia i Oslo, 6-7. november for å feire dette sammen med oss. Jubileumskonferansen går over to dager og vi byr på et variert program med dyktige foredragsholdere og spennende temaer. Programmet tar blant annet for seg temaer som psykisk helse og uhelse, autistisk utbrenthet og skolevegring. I tillegg blir konferansen også en anledning til å markere foreningens historie og arbeid gjennom seks tiår.

Arrangementet er åpent for alle, enten du er medlem, pårørende, fagperson, politiker eller jobber i skole- og helsetjenesten.

Torsdag kveld inviterer vi til jubileumsmiddag, en festmiddag der vi markerer Autismeforeningens 60-års- jubileum med god mat, hyggelig felleskap og muligheter for å knytte kontakter med andre som lever med og engasjerer seg for autisme.

Påmelding

Påmeldingsfrist er 1. september kl. 16.00

Medlemspris: 2090 kr, inkluderer konferanse og lunsj Ordinær pris: 2500 kr, inkluderer konferanse og lunsj

Egenandel festmiddag: 825 kr Egenandel overnatting: 1900 kr

Dato: 6. - 7. november Oppstart: kl. 09.00

6 AUTISME I DAG

Foredragsholdere

Professor Sir Simon Baron-Cohen

Psykolog Bo Hejlskov Elvén

Psykologspesialist Sissel Helverschou

Erfaringskonsulent og foredragsholder Jon-Are Masternes

Erfaringskonsulent og foredragsholder Kristine Magnus

Spesialist i klinisk voksenpsykologi Arvid Nikolai Kildahl

Skann eller klikk på https://autismeforeningen.no/ jubileumskonferansen/

Førsteamanuensis/Doktor i psykologi Stian Orm

AUTISME I DAG 7

Utenforskap

Nøkkelen til mindre utenforskap er et åpent arbeidsliv

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) vil at arbeidslivet skal se verdien i mangfold. - Den arbeidsgiveren som ikke legger til rette fremover vil tape.

Tekst: Janicke Frostad-Mathisen Foto: Autismeforeningen

Tonje Brenna ser seg rundt i et møterom på Arbeids- og inkluderingsdepartementet. - Dette er jo ikke Norges vakreste rom, sier stats- råden med et smil, men møterommet gir en god utsikt over det nye regjeringskvartalet som snart er ferdigstilt. Styreleder Ruth Gravdal og nestleder Sondre Bogen-Straume har tatt turen til departementet for å snakke med Tonje Brenna om utenforskap og inkludering i arbeidslivet. Autismeforeningen har i lang tid løftet behovet for at personer med autisme skal få reelle muligheter inn i arbeidslivet, noe også statsråden mener er svært viktig. - Arbeid er, i et land som vårt, det viktigste parame- teret vi har på om folk opplever å høre til i samfun- net. Arbeid er det som gir folk følelsen av å være betydningsfulle, sier Brenna. Kampen mot utenforskap Tonje Brenna er nestleder i Arbeiderpartiet og har vært arbeids- og inkluderingsminister siden 2023. Hun har ansvar for politikken som handler om arbeidsmarkedet, arbeidsmiljø, pensjon, velferd og inkludering. Før det var hun kunnskapsminister.

Siden hun tiltrådte som statsråd, har utenforskap fra arbeidslivet vært et omstridt tema, og noe som regjeringen har fulgt opp med flere initiativer. Senest i mars annonserte regjeringen starten på et tiårig arbeid for å bekjempe ungt utenforskap i samfunnet, og allerede til høsten lanseres en for- søksordning på et arbeidsrettet ungdomsprogram. Målet er å hjelpe flere unge under 30 år inn i jobb og redusere andelen som ender opp med helsebe- tingede ytelser som AAP og uføretrygd. - Jeg tror at for dem som står utenfor arbeidsli- vet i et land som vårt, så er det veldig dramatisk. Særlig for unge mennesker som ender opp med å få en slags varig beslutning om at de aldri kommer til å være arbeidsfør, så tror jeg man blir stående litt på utsida. Det tror jeg gjør noe med mennes- ker, sier Brenna. Mange står utenfor arbeidslivet Tall fra NAV viser at én av fem i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Dette har store konsekvenser for både den enkelte og for samfunnet. En offentlig utredning fra 2020 viser at 43,8 prosent av personer med funksjonsnedsettelser i aldersgruppen 15–66 år er

8 AUTISME I DAG

Nye verktøy for Nav For autister er overgangen fra videregående studier til jobb ofte en av de største utfordringene for å få fotfeste inn i arbeidslivet. For mange er jobbinter- vjuet en barriere, mens andre vil ha behov for ekstra opplæring og tilpasning på arbeidsplassen. Ett tiltak som gjør overgangen til arbeidslivet lettere er lærebedrifter som tilbyr opplæringsplas- ser for personer med autisme og andre særskilte behov. Autismeforeningen ønsker en større satsing på overgangen fra skole til arbeidsliv, noe styreleder Ruth Gravdal løftet overfor statsråden under møtet. - Vi ser ofte at den overgangen fra skole til arbeids- livet er tøff for veldig mange som har en autis- mediagnose. Hva kan gjøres for å sikre at de får læreplasser?. - Det at vi politisk beslutter at man får andre typer verktøy å jobbe med – det hjelper. Men det er jo en stor holdningsendring som må til […] Fylkeskommunene, opplæringskontorene og bedriftene må forstå at det å tilrettelegge er bra for alle, slår hun fast. Statsråden forteller at det settes i verk flere tiltak for å gjøre overgangen fra skole til arbeidslivet let- tere. Frem til nå har ikke NAV kunnet gi opplærings- tiltak rettet mot unge under 19, fordi ansvaret for utdanning for denne aldersgruppen ligger hos fyl- keskommunen og den videregående skolen. Snart skal det innføres nye regler som gjør at NAV kan gi tilrettelagt fag- og yrkesopplæring til en gruppe utsatte unge helt ned til 16-årsalderen. - Jeg håper det kan bidra til å gjøre overgangen fra videregående til arbeidslivet bedre. Ikke minst fordi NAV har god kjennskap til både skolen og arbeids- markedet, sier Brenna. Gi folk en sjanse I tillegg etableres det ordninger rettet mot arbeids- givere. Arbeidsgivere kan i dag få et tilskudd fra NAV, som dekker en del av lønnen til en arbeidsta- ker gjennom enten et midlertidig eller varig lønns- tilskudd. Nå jobbes det med å lage en ny ordning,

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) sammen med Styreleder Ruth Gravdal og nestleder Sondre Bogen-Straume.

i arbeid. Til sammenligning er 74,1 prosent av hele befolkningen i arbeid.

Samtidig går samfunnet glipp av store økono- miske gevinster når personer med funksjonsned- settelser holdes utenfor arbeidslivet. Beregninger fra utredningen viser at dersom arbeidsdeltakel- sen blant personer med funksjonsnedsettelser øker med 5 prosent, vil det gi en samfunnsgevinst på 13 milliarder kroner over en tiårsperiode. Tonje Brenna bekrefter at det er mye å hente i å tilrettelegge for personer med funksjonsnedset- telser som autisme. Hun peker også på at dette vil spille en viktig rolle i fremtidens arbeidsliv. «Hvis vi tenker ti år tilbake i tid, så var jo arbeids- inkludering noe man gjorde for å «være grei» eller for å ha en sosial profil på virksomheten sin, forteller statsråden.» - De neste ti årene vil man måtte gjøre det, eller så taper du kampen om arbeidskraft. Den arbeids- giveren som ikke legger til rette fremover vil tape.

AUTISME I DAG 9

der lønnstilskuddet trappes gradvis ned over fire år.

På denne måten vil både arbeidsgiver og arbeidsta- ker ha tid til å omstille og tilpasse seg, enten det er i form av mer opplæring eller tilrettelegging, uten at det blir for stor risiko knyttet til ansettelsen. Målet er å gjøre det tryggere og mer forutsigbart å ansette personer med behov for særskilt tilrettelegging.

- Vi håper dette gjør at flere arbeidsgivere tørr å gi folk en sjanse, sier Brenna.

- Dette er et resultat av innspill fra organisasjoner som Autismeforeningen, men også fra arbeidsgivere som sier de egentlig ønsker å inkludere flere som trenger tilrettelegging, men som trenger hjelp til å avlaste risikoen til man finner ut av hvordan det skal fungere, forklarer hun videre. Nestleder Sondre Bogen-Straume koblet dette til behovet for å nå unge som skal inn i arbeidslivet, og spilte dette inn til statsråden. - Et slikt tiltak må jo være en veldig lønnsom ord- ning – så lenge den koster mindre enn en uføretrygd så ville jo det være gunstig. Vi håper da at dette også skal kunne hjelpe dem under 18 år, for eksem- pel lærlinger som trenger ekstra tilrettelegging for å kunne ha en læreplass.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) sammen med styreleder Ruth Gravdal.

inntektsgrensen kan i dag føre til at personer som ønsker å jobbe, lar være fordi de frykter økonomiske konsekvenser. - Stortinget vedtok for noen uker siden at vi skal se på om det du kan tjene for avkortning skal øke. Uføretrygden vår må ha en avkortning fordi det er ment å erstatte lønnsinntekt. Men jeg tror veldig på å se på reglene som gjør det mest mulig fleksibel så folk ikke opplever at det er en risiko å prøve seg i arbeidslivet, forteller Brenna. Unike styrker og egenskaper Brenna advarer også mot generaliseringer av autisme, der man antar at alle har behov for omfattende tilrettelegging og støtte i arbeidsplas- sen. Hun understreker at autister er like forskjel- lige som alle andre, og at mange kan både jobbe og prestere på et høyt nivå. - Det er noe av det som er flott med å ha et mang- foldig og inkluderende arbeidsliv. Du kan jo treffe et geni som plutselig kan levere veldig mye mer enn

- Nå holder vi på å lage ordningen, men vi tar det med videre, svarer Brenna på innspillet.

Inntektsgrense og avkortning Dersom du er uføretrygdet, men har mulighet til å utføre tilpassede oppgaver, kan du få tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA). For personer med innvilget VTA er inntektsgrensen for avkortning satt til 1 G (grunnbeløpet i folketrygden, som i dag utgjør 124 028 kroner). Til sammenligning kan en ordinær uføretrygdet kun tjene inntil 0,4 G før trygden blir redusert. Autismeforeningen mener at denne grensen er for lav, og Ruth Gravdal tok dette opp med arbeids- og inkluderingsministeren. Gravdal oppfordret henne til å vurdere en økning av inntektsgrensen, slik at flere uføretrygdede får mulighet til å prøve seg i arbeid uten å risikere avkortning. Den lave

10 AUTISME I DAG

noen av oss andre kunne gjort, understreker hun.

Brenna roser derfor Autismeforeningens arbeid med å spre kunnskap om diagnosegruppen, både overfor politikere og aktører i arbeidslivet. Da styreleder Ruth Gravdal spurte om hvordan foreningen kan bidra til økt arbeidsinkludering, oppfordret statsråden til å fortsette arbeidet med å påvirke holdninger til autismediagnosen. Hvordan tenker du at Autismeforeningen kan bidra politisk for å få flere med autisme inn i arbeidslivet? - Jeg tror jo den store opplysningsjobben som dere gjør er veldig viktig. At dere deler erfaringer, kommer med innspill og forslag når vi har hørin- ger og skal fatte beslutninger. At dere tenker sammen med andre organisasjoner og nettverk på hvordan dere kan ha kontakt opp mot både politikere og andre aktører i arbeidslivet, sier statsråden, og legger til: - Jeg håper dere vil fortsette å gjøre mye av det dere gjør. Vi har jo noen forestillinger om hva det er å ha autisme, som ganske ofte ikke stemmer.

Styreleder Ruth Gravdal og nestleder Sondre Bogen-Straume.

Så derfor er det å komme i dialog med de som fatter beslutninger som påvirker deres medlemmer - det tror jeg er veldig viktig.

Hva er en høring? Når myndighetene skal lage nye lover, forskrifter eller stortingsmeldinger, sender de forslagene på høring . Det betyr at organisasjoner, fagmiljøer og andre berørte parter blir invitert til å gi sine høringssvar – altså skriftlige innspill før beslutningene tas. Autismeforeningen deltar jevnlig i slike høringer. Dette er en viktig del av vårt interessepolitiske arbeid. Vi bruker innspill fra Faglig råd, lokallagene, Erfaringsrådet for voksne og styret til å utforme høringssvar som løfter frem våre medlemmers behov og interesser.

Alle våre høringssvar er tilgjengelige på Autismeforeningens nettsider: autismeforeningen.

AUTISME I DAG 11

Utenforskap

Hva sier tallene om arbeidsdeltakelse og autisme? Nav svarer

Vi vet at mange med autisme sliter med å komme inn i arbeidsmarkedet, men man får sjeldent et tydelig bilde på hvor omfattende dette problemet er. Sikre tall er vanskelige å finne, men i Nav jobbes det daglig med å følge opp personer som står utenfor arbeidslivet, inkludert mange med autisme.

Tekst: Genver Quirino Foto: NAV

Navs statistikkavdeling har ansvar for all statistikk knyttet til etatens tjenester og støtteordninger, og fører statistikk på alt fra barnetrygd og sykepen- ger til uføretrygd og alderspensjon. Og siden Nav forvalter omtrent en tredel av statsbudsjettet, så har deres tallgrunnlag stor betydning for hvordan vi forstår utfordringene i det norske arbeidslivet. Men en utfordring er at det ikke finnes gode tall på personer med autisme og asperger, og hvordan de er representert i arbeidslivet. Dette skyldes flere forhold som gjør kartleggingen av denne målgrup- pen krevende. - Det finnes for eksempel sikkert mange med autisme og asperger som er i full jobb, og de har vi jo ikke oversikt over. Det kan også være folk regis- trert som arbeidsledige, der vi ikke vet dette etter- som det ikke er noe Nav spør om i den sammenhen- gen, forklarer Andersen. Først når en person får helserelaterte ytelser fra Nav, kan det registreres hvilken diagnose man har. I Norge brukes to ulike systemer for diagno- sekoder, en brukt av fastlegene og primærhelsetje- nesten (ICPC-2) og en av spesialisthelsetjenesten (ICD-10). Fastlegenes kode brukes når man søker om arbeidsavklaringspenger (AAP), mens spesia- listhelsetjenestens kode benyttes når man søker

om uføretrygd.

Det er kun når det søkes om uføretrygd at NAV får sikker informasjon på om en person har autisme eller asperger. Men i og med at disse får innvilget uføretrygd, så gjelder dette som regel personer med en alvorlig variant og som oftest er varig ute av stand til å jobbe. Utenforskap har mange årsaker Men Andersen understreker at denne økningen må sees i sammenheng med utviklingen i resten av samfunnet. Antallet unge uføre har også vokst i samme periode, og sett i større perspektiv står cirka én av fem personer i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet i Norge. - Tommelfingerregelen i Nav er at rundt 80 pro- sent av den yrkesaktive befolkningen er i arbeid, mens om lag 20 prosent står på utsiden. Med de siste tallene er det cirka 685 000 personer i yrkesaktiv alder som verken er i jobb, er selvsten- dig næringsdrivende, i utdanning eller har gått av i tidlig alderspensjon, forteller Andersen. Det finnes mange årsaker til at folk står utenfor arbeidslivet, og basert på statistikken kan disse deles inn i fire hovedgrupper: personer som man- gler kompetanse (for eksempel dem som ikke har

12 AUTISME I DAG

fullført videregående utdanning); personer født i utlandet som har vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet; personer som selv velger å ikke delta i arbeidslivet; og personer med helseutfor- dringer som hindrer dem fra å jobbe. Den sistnevnte gruppen – personer med helseut- fordringer – er størst og inkluderer de som mottar uføretrygd på grunn av diagnoser som autisme eller asperger. Men selv innenfor denne gruppen er det store forskjeller i når og hvordan man faller ut av arbeidslivet. - Hvis du ser på de unge uføre, så kan vi regne med at omtrent 40 prosent er født med syndro- mer eller sykdommer som gjør dem fort kvalifisert for uføretrygd. På den andre siden blir cirka 60 prosent uføre i løpet av 20-årene, enten på grunn av psykiske lidelser, eller fordi det tar lang tid før de får diagnose, tilføyer Andersen. Begge gruppene har økt over tid, de med med- fødte lidelser som følge av stadig bedre diag- nostikk og medisinske fremskritt, og de senere diagnostiserte i takt med en generell økning i psy- kiske lidelser i befolkningen. Årsakene til dette er sammensatte, og det finnes ingen definitive svar. Hva koster utenforskap? Selv om utviklingene vekker oppmerksomhet, bør det merkes at unge uføre fortsatt utgjør en rela- tivt liten andel av alle som mottar uføretrygd. Ved utgangen av 2024 var det 22 373 unge uføre under 30 år, mens det totale antallet uføre i alderen 18 til 67 år var 373 036. Likevel får unge uføre særlig mye oppmerksom- het, fordi de risikerer å stå foran et helt liv utenfor arbeid. Konsekvensene av dette dreier seg om mange millioner kroner for samfunnet. - Vi har regnet ut at samfunnsgevinsten av å få en 25-åring i arbeid til pensjon er på omtrent 7,8 millioner kroner for samfunnet. Så tilsvarende blir samfunnskostnaden av at en person i samme alder blir uføretrygdet på minus 7,8 millioner, for- teller Andersen.

høyde for justeringer knyttet til situasjonen for personer med funksjonsnedsettelser, da det ikke finnes presise tall på dette. Likevel beregner en offentlig utredning fra 2020 at en økning på 5 prosent i arbeidsdeltakelsen blant personer med funksjonsnedsettelser kan gi en samfunnsgevinst på om lag 13 milliarder kroner over en periode på ti år. Det lønner seg med andre ord å få flere perso- ner med funksjonsnedsettelser inn i arbeids- livet. Andersen peker på at mye handler om å sette inn tiltak for både forebygging og inklu- dering i arbeidslivet. Med forebygging, handler det først og fremst om å sikre at flere full- fører utdanningen - særlig for personer med autismespekterdiagnoser. - Hvis vi ser på forebygging, så ser man at om man klarer å fullføre videregående, så gjør det en stor forskjell for hvilke muligheter man har i arbeids- markedet etterpå. Arbeidsledigheten er omtrent fire ganger høyere om man ikke har vitnemål fra videregående, forklarer Andersen. - Og der tenker jeg det kan være en særlig utfor- dring for denne gruppen - så alle tiltak som bidrar til at personer med autisme fullfører videregående skole, vil være en viktig forebygging, tilføyer han videre. Når det gjelder inkludering, understreker Andersen at Norges behov for arbeidskraft gjør det nødvendig å satse på å få flere inn i arbeidsli- vet - og at arbeidsgivere kanskje må bli flinkere til å være mer inkluderende. - I Norge trenger vi jo all arbeidskraften vi kan få. Og av den arbeidskraftreserven vi har, 685 000 personer, så kan man anslå at minst 10 prosent av dem kan og vil jobbe hvis de får muligheten og får hjelp til tilrettelegging. - Her tenker jeg at arbeidsgivere har lagt lista veldig høyt, og det tror jeg er veldig krevende for de vi snakker om her. Jeg tror ikke det er riktig å alltid tenke at disse personene må nå deres mål, men jeg tenker heller at arbeidslivet bør senke kravene her. Arbeidslivet vårt er litt for lite raust, slår Andersen fast.

Beregningen er basert på medianlønnen i Norge for personer med lav utdannelse, og tar ikke

AUTISME I DAG 13

Utenforskap

Autistisk utbrenthet

Autistisk utbrenthet (autistic burnout) har lenge blitt beskrevet av og snakket om blant autister, men det er først de siste årene det har blitt forsket og sett systematisk på fenomenet. Dessverre kan det ta lang tid før resultater fra forskning og studier blir allmenn kjent og inkorporeres i faglitteratur. Derfor er det viktig at vi løfter dette viktige temaet for hverandre, deler kunnskap og erfaringer og prøver å påskynde kunnskapsspredning til fagmiljø, akademisk litteratur, skole, helsevesen og samfunnet generelt. Kunnskap om autistisk utbrenthet (årsaker, tegn og tiltak) er avgjørende for å sikre autister bedre mental helse og god, varig livskvalitet.

Tekst: Kristine Victoria Magnus Foto: Adobe Stock

Definering av autistisk utbrenthet Fordi autistisk utbrenthet så lenge har vært oversett av helsevesen og vitenskapelig forskning, har vi manglet kunnskap om årsaker, sammenhenger og konsekvenser. Dette endret seg drastisk i 2020/2021, da de første store studiene ble gjort i hhv. USA og Australia. Begge forskningsprosjektene hadde som mål å forstå autistisk utbrenthet, utarbeide en definisjon, utforske årsaker og risiko-faktorer og tiltak for å forebygge og behandle.

I Australia utførte Autism CRC en stor nasjonal forsknings-studie som konkluderte med følgende definisjon:

14 AUTISME I DAG

- Autistisk utbrenthet er distinkt fra depresjon og ikke-autistisk utmattelse, og er en svært svekkende tilstand preget av utmattelse, tilbake- trekning, problemer med eksekutive funksjoner og generelt redusert funksjonsevne, og med økt manifestasjon av autistiske trekk. (Higgins et al., 2021) Omtrent samtidig utførte AASPIRE en forsknings-studie ledet av Dr. Dora Raymaker ved Portland State University. Deres artikkel definerer autistisk utbrenthet som: - …en tilstand av fysisk og mental tretthet, økt stress og redusert kapasitet til å håndtere livs- ferdigheter, sanseinntrykk og/eller sosiale interak- sjoner, som skyldes alvorlig overbelastning etter å – i årevis – ha prøvd å leve opp til krav som ikke er synkronisert med forutsetninger og behov. (Raymaker et al., 2020) Definisjonene utarbeidet gjennom disse forskningsstudiene er blitt møtt med gjenkjen- nelse og har fått stor støtte blant autister verden over. Primære kjennetegn Autistisk utbrenthet er omfattende og kan ha mange kjennetegn. Spesielt i forkant eller i start- fasen kan man se flere ulike signaler, og disse kan variere fra person til person. Det kreves derfor god kjennskap til både årsaker og karakteristika for å kunne forebygge og/eller identifisere autis- tisk utbrenthet. Manglende kunnskap gjør deri- mot at mange i dag opplever feilbehandling og/ eller at hjelpetiltak ikke settes i gang til riktig tid, i tillegg til at en del (spesielt voksne kvinner) ikke får autismediagnosen før de havner i autistisk utbrenthet. Veien tilbake er da tyngre og lengre enn om man hadde fått riktig forståelse, støtte og tilrettelegging tidligere.

egenomsorg, hygiene og hverdagsaktiviteter).

Andre mulige tegn på autistisk utbrenthet: • Utmattelse. Stort søvnbehov, økt tilbaketrek- ning og betydelig reduksjon i aktivitetsnivå, ift. f.eks. skole, jobb, studier, sosiale relasjoner og fritidsinteresser. • Mental tretthet, som kan vise seg ved f.eks. hukommelsessvikt, hjernetåke, forvirring, min- netap, konsentrasjonsvansker og dissosiasjon. • Avmaskering. Fordi kroppen er utslitt og hjer- nen tappet for energi kan (tidligere under- trykte) autistiske trekk bli mer fremtredende, f.eks. mer stimming, mindre blikkontakt, økt behov for rutiner, forutsigbarhet og fordypning i spesial-interesse. • Regresjon. Når hjernen er helt utslitt, kan man miste tidligere ervervede evner, som f.eks. å lage mat, knyte, skrive for hånd, kommunisere (munt- lig), sette ord på følelser og behov, følge en opp- skrift, bruke toalett osv. • Mindre spillerom vil gi oftere overbelastning, og hyppigere og mer intense melt-down/shut-down, samtidig som det tar lengre tid å komme seg igjen etterpå. • Isolasjon. Det kan være vanskelig å ivareta rela- sjoner, forhold og familieforpliktelser, både fysisk og mentalt (særlig dersom man ikke møter for- ståelse, empati og reduserte forventninger). • Fysisk uhelse. Dårligere fysisk helse og redusert immunforsvar, med slapphet, smerter og hyppi- gere utbrudd av sykdom og betennelsestilstander. • Mental uhelse, som dårlig selvtillit, angst, depre- sjonssymptomer, spisevegring, forverring av ARFID, angst, selvmordstanker m.m. • Vansker med egenpleie. Redusert evne til egen- hygiene, hverdagsaktiviteter og selvstendighet. Hva forårsaker autistisk utbrenthet? Det er mange faktorer som kan bidra til autis- tisk utbrenthet, og som oftest er årsaken en

De primære kjennetegnene på autistisk utbrent- het er ifølge forskningsartiklene:

1. kronisk utmattelse (over flere måneder) 2. redusert toleranse for stimuli 3. tap av ferdigheter (f.eks eksekutive funksjo- ner – som tenking, hukommelse, planlegging, utføring av oppgaver – og grunnleggende

AUTISME I DAG 15

kombinasjon av flere ting. Livssituasjon, eventu- elle tilleggsdiagnoser og hvilken støtte og tilret- telegging man har i hverdagen spiller også inn. Forskning på autistisk utbrenthet konkluderer med at utbrenthet utvikles når de totale kra- vene overstiger mestringsevnen og den enkeltes forutsetninger, uten at dette gapet utlignes ved tilrettelegging og støtte i hverdagen. Rapportene hevder også at belastningen ved å ikke oppleve empati eller forståelse fra nevrotypiske mennes- ker er en viktig medvirkende faktor. Dette er noen av bidragsyterne til autistisk utbrenthet: • Urealistiske/uoppnåelige forventninger fra familie, skole, jobb og samfunnet • Å ikke ha tilgang til riktig/nok støtte og tilret- telegging i hverdagen • Kronisk høyt stressnivå, overveldende uforut- sigbarhet, hyppige overganger og mangel på struktur og kontroll over egen hverdag • Kognitiv, sensorisk og/eller sosial overbelastning • Kontinuerlig følelse av å ikke strekke til, være «god nok» eller klare å møte andres/samfun- nets forventninger. • Hyppige endringer i rutine og hverdag, f.eks. flytting, bytting av skole, jobb eller omsorgs- personer, ustrukturert og uforutsigbar sko- lestruktur osv. • Livsendringer og overganger, som f.eks. skole- overgang, skilsmisse, jobbendring, overgangs- alder, alvorlig sykdom eller dødsfall. • Avvisning (gaslighting) når man forsøker å beskrive utfordringene og ber om hjelp, f.eks. ved å bli fortalt at «alle føler det sånn», at man bare må «ta seg sammen» og «prøve hardere», eller at man finner det på eller inn- bilder seg det. • Manglende grensesetting og selvforsvar, f.eks. ikke klare/våge å si «nei», sette av nok tid til restitusjon/pauser, sette ord på egne behov og/eller be om hjelp. • Søvnmangel, underernæring, ugunstig kost- hold, dehydrering m.m.

• Maskering av autistiske trekk/egenskaper og undertrykking av stimming. Forebygging av autistisk utbrenthet Autistisk utbrenthet oppstår ikke over natten, men utvikles – mer eller mindre – gradvis. Det er derfor viktig å kjenne til tegn og symptomer, slik at vi i større grad kan forebygge. Det finnes ikke ett riktig tiltak, eller én enkelt måte å forebygge på, ettersom autistiske mennesker er ulike, og andre faktorer vil spille inn (f.eks. kjønn, alder, livssituasjon og eventuelle andre diagnoser), men følgende tiltak er anbefalt: • Diagnose. Å vite at man er autistisk gir tilgang på informasjon om egen fungering og anbe- falt tilrettelegging. Tidligere diagnostisering gir bedre mulighet for forebygging av autistisk utbrenthet. • Støtte. Tilgang på hjelpemidler og formell støtte i hverdagen (som tilpasninger i hjem, skole, jobb o.l.), psykisk helsestøtte og fysisk støtte som f.eks. støttekontakt, boveiledning, ambulerende tjeneste, BPA osv. • Justering. Redusert belastning og justerte for- ventninger, både utenfra (skole/studier/jobb/ samfunn) og for seg selv (f.eks. ved å senke krav, sette av nok tid til pauser og egentid, redusere/ justere fritidsaktiviteter og sosial omgang). • Energi-økonomisering, dvs. å skaffe oversikt over egen energi, hva som gir og tar energi, bruke energien bevisst, ta (smarte) pauser og være passelig i aktivitet. • Self-care. Selvpleie og nedstressing kan se annerledes ut for autistiske personer, f.eks. stimming, bruke tid på spesielle interes- ser, være alene, høre på musikk, se TV, spille dataspill, besøke sanserom eller skru av alle sanseinntrykk. • Self-advocacy. Utarbeide teknikker for gren- sesetting og selvhevdelse, som å sette ord på og formidle egne behov, be om hjelp og sette grenser. • Psykoedukasjon. Å bli kjent med og trygg på egen diagnose er viktig både for god selvfølelse,

16 AUTISME I DAG

Utenforskap

å spre kunnskap om fenomenet og å fokusere på forebygging. De trekker frem viktigheten av sosial støtte, realistiske/(reduserte) forventninger, stress- reduksjon, energiøkonomisering og mulighet for avmaskering. I tillegg påpeker de nødvendigheten av aksept og verdsetting av autister i samfunnet og å fremme positiv autistisk identitet.

generell livsmestring og for å kunne gjenkjenne og imøtekomme tidlige tegn på autistisk utbrenthet. • Fellesskap. Mange opplever stor støtte i å møte – eller lytte til – andre autister som kan validere deres følelser og opplevelser, gi emosjonell/ sosial støtte og/eller tilby råd ut ifra egne erfa- ringer (f.eks. ved fysiske treff eller via sosiale media). • Avmaskere. Å være den autentiske versjonen av seg selv kan handle om å kommunisere på den måten som passer best, redusere blikkon- takt og sensoriske inntrykk, stimme, snakke om og bruke tid på spesielle interesser. Forskning bekrefter at dette er en av de viktigste tilta- kene for å forebygge autistisk utbrenthet. Men avmaskering skal ikke påtvinges, og det er en forutsetning at det er – og kjennes – trygt for den autistiske personen. • Aksept og støtte fra omgivelsene, slik at man kan føle seg trygg på å være seg selv og på å si ifra om behov og be om hjelp og pauser ved behov. De nevnte forskningsstudiene konkluderer med at for å unngå autistisk utbrenthet er løsningen

Les hele teksten og se kilder på vår nettside

Skann eller klikk på autismeforeningen.no

AUTISME I DAG 17

Utenforskap

Innanfor. Utanfor: men alltid autist Et portrettintervju med Stine Hanssen

Stine Hanssen Brattland er i dag tobarnsmor, forfatter og gift, men har i store deler av livet følt på et utenforskap og følelse av å ikke passe inn. Først i voksen alder, etter mange år med frustrasjon og leting etter svar, fikk hun diagnosen autisme. Det ble et vendepunkt. En forklaring som endret måten hun så seg selv på og hvordan hun kunne møte hverdagen med større forståelse.

Tekst : Janicke Frostad-Mathisen Foto: Privat

En annerledes oppvekst – Jeg kopierte andre for å passe inn, forteller Stine. – Mimikk, ordvalg, kroppsspråk. Jeg var som en klegg, klamret meg til de jeg ville være som. Men inni meg kjente jeg meg så annerledes. Det føl- tes skamfullt, nesten stygt. Jeg var redd for å bli avslørt, men visste egentlig ikke hva jeg var redd for å avsløre. Barndommen og ungdomstiden var preget av ensomhet, følelsen av å ikke passe inn, og lav forstå- else fra omgivelsene. Skolen ble et vanskelig sted, og følelsen av utenforskap vokste seg sterk.

Et arbeidsliv med usynlige hindre Selv om Stine alltid har vært motivert og kunnskapsrik, slet hun med å finne sin plass i arbeidslivet. I 19 år var Stine en del av NAV-systemet, uten å komme i varig arbeid. I stedet ble det utallige praksisplasser som arbeidstrening og midlertidige løsninger som aldri førte henne helt inn. Arbeidstrening tilbys personer med lite arbeids- erfaring eller redusert arbeidsevne, og innebærer opplæring på en vanlig arbeidsplass, tilpasset indi- viduelle behov. Men for Stine ble det gjentagende og lite meningsfylt. – Jeg har jo stilt meg selv spørsmålet om hvor mye arbeidserfaring man trenger. Arbeidstrening er jo fint for de som ikke forstår at du må ha på rene klær, som ikke forstår at du skal gjøre de oppgavene du skal gjøre, at du må møte opp i tide. De kan trenge arbeidstrening, men jeg har aldri hatt noen utfordringer med det. Jeg er arbeidsom

– Utenforskap betyr ensomhet for meg, sier hun stille.

Når hun ser tilbake, er hun tydelig på hva som kunne gjort en forskjell: – Skolen burde tatt meg mer på alvor. Ikke si at jeg skal «psyke meg opp» eller «flire det bort», forteller hun.

18 AUTISME I DAG

og kan spilleregler og kutyme. Jeg opplevde “arbeidstrening” på grensen til det infantilise- rende, forteller Stine. NAV-systemet ble i seg selv en stor belastning. Stine beskriver et krevende byråkrati med lite forutsigbarhet og stadig nye personer å forholde seg til. – Jeg måtte fortelle historien min igjen og igjen, og jeg fikk aldri reell medbestemmelse. Samtidig forventet de at jeg skulle være utadvendt, fleksi- bel og glad i å jobbe i åpne landskap med andre ansatte. Men det er ikke slik jeg fungerer. Råd til lærere og arbeidsgivere Når Stine får spørsmål om hva lærere og arbeidsgi- vere kan gjøre bedre, er hun klar: – Ha tillit. Ikke bagatelliser. Ikke infantiliser. Se oss som likeverdige. Selv om man er lærer og elev, arbeidsgiver og arbeidstaker, er man først og fremst likeverdige mennesker. En lettelse å få diagnose Før Stine fylte 30 år hadde hun ni år med psyko- log. Det var først i voksen alder da hun fylte 39 år at Stine fikk diagnosen autisme. Det ble en lettelse.

defekt. Jeg var autist.

Diagnosen ga henne nytt perspektiv og styrke til å stå opp for seg selv.

– Jeg sluttet å skamme meg. Nå klarer jeg å be om tilpasninger. Før følte jeg at jeg ikke hadde rett til det. At jeg måtte skjule alt som var vanskelig. Forfatter med et budskap Etter at diagnosen ble satt, har livet endret seg. Den konstante omstillingen som NAV krevde av henne og jakten på en stønadsordning er over. Hun er nå ufør og har skrevet boken Innanfor. Utanfor: men alltid autist, en ærlig og innsiktsfull bok som setter ord på hvordan det er å leve med usynlige utfor- dringer i et samfunn som ofte hyller det ensartede. – Samfunnet må godkjenne forskjeller. Ikke bare én dag i året hvor man markerer for psykisk helse, men hele tiden. Man må i større grad godta forskjeller: De treige og de sære. Det må være mer enn ord. Gjennom boken ønsker Stine å skape innsikt og bevissthet hos både beslutningstakere og enkeltpersoner. – Jeg håper politikerne tenker: Her må vi gjøre noe. Jeg syntes det er drøyt med 19 år med naving, det burde ikke skje. Jeg håper lærere sitter igjen med hvor farlig det er å se vekk og at de vet at det fore- kommer. Og så håper jeg folk forstår hvorfor diag- nosen er viktig.

– Det var som en frikjennelse. Alt jeg trodde var feil ved meg fikk plutselig en forklaring. Jeg var ikke

Gi en gave

Grasrotandel Støtt våre lokallag med spillekortet ditt uten kostnad. Søk etter Autismeforeningen via qr-koden under. Takk for din støtte!

Støtt vårt viktige arbeid ved å gi en pengegave av valgfri størrelse til foreningen!

Skann eller klikk på autismeforeningen.no

Skann eller klikk på norsk-tipping.no/grasrotandelen

AUTISME I DAG 19

Utenforskap

NOU 2025:2 Samfunnsvern og omsorg - vedrører personer med autism Tekst: Per Wilhelmsen, Anne Cathrine Frøstrup, Randi Rosenqvist og Ragnhild Johansen Foto: Privat ChatGPT er brukt for å generere et innledende sammendrag av momenter fra NOU 2025:2 som er relevant for temaet i denne artikkelen. Teksten er deretter bearbeidet og kvalitetssikret av forfatterne.

Per Wilhelmsen.

Ragnhild Johansen.

Randi Rosenqvist.

Anne Cathrine Frøstrup

20 AUTISME I DAG

NOU 2025:2 Samfunnsvern og omsorg er en offentlig utredning som ble levert 17. mars 2025 til Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningen er utarbei- det av et bredt sammensatt utvalg, ledet av Anne Cathrine Frøstrup. Utvalgets mandat var å evalu- ere og vurdere tre strafferettslige særreaksjoner: forvaring, dom til tvungent psykisk helsevern og dom til tvunget omsorg. I tillegg skulle utvalget utrede hvordan helsen til innsatte best kan ivaretas, med særlig vekt på alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming. Utvalgets mandat inkluderte også en vurdering av ordningen med statlig finansiert prøveløslatelse av forvaringsdømte til plassering i institusjon eller kommunal boenhet. I tillegg til en vurdering av hvordan ivaretakelsen av rettigheter til innsatte bør vurderes mot samfunnets behov for å forebygge kri- minalitet. Samlet handler dette om hvordan straf- ferettslige reaksjoner og helserettslige tiltak kan innrettes for å sikre både samfunnsvern og omsorg for den enkelte. Behov for bedre samarbeid Utvalget har kommet med en rekke tydelige anbefalinger for å bidra til å bedre håndteringen av strafferettslige særreaksjoner og ivaretakelsen av innsattes helse. Utvalget har vært opptatt av at det er personer i fengsel med stort lidelsestrykk. Et avgjørende punkt er styrking av samhandlin- gen mellom helsetjenester og kriminalomsorg. Her har Utvalget pekt på behovet for bedre sam- arbeid mellom fengslet, spesialisthelsetjenesten og kommunene for å sikre et helhetlig og trygt tjenestetilbud til innsatte eller domfelte. Videre er det også en tydelig anbefaling om å styrke kapasi- tet og ressurser både innen kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten. Øke kapasiteten i spesialisthelsetjenesten Utvalget legger til grunn at kriminalomsorgen har marginale ressurser og at det allerede er fremlagt god dokumentasjon på behovet for økte ressurser på flere områder for å kunne ivareta de samlede oppgavene. I Utvalgets anbefalinger argumenteres det også for å øke kapasiteten

i spesialisthelsetjenesten, slik at domfelte får bedre behandling ved innleggelser og vurderinger knyttet til psykisk lidelse. Det er også fremmet at kommunene bør få bedre muligheter for å ivareta samfunnsvernet på en forsvarlig måte. I Utvalgets utredning fremmes også alternative botilbud. Det er foreslått å vurdere alternative botilbud for å sikre bedre behandling, rehabilitering og redusert tilbakefall, samtidig som samfunnsvernet ivaretas. Slike tiltak kan også være til hjelp for domfelte til å få avstand til tidligere rus- og kriminalitetsmiljø. Dette er i tråd med Overordnet plan for sikker- hetspsykiatri, der det anbefales Overgangsboliger og Sikkerhetsboliger. Utvalget står samlet om å NOU 2025:2: Det finnes personer med psykisk utviklingshemming som ikke oppfyller kravene for dom til tvungen omsorg, og som likevel vurderes som tilregnelige. Disse personene må sone i vanlige fengsler, noe som kan være svært krevende for dem og innebære stor belastning – både på grunn av manglende tilrettelegging, lavt funksjonsnivå og dårlig ivaretakelse av helse og omsorgsbehov. Forvaring - dom til tvungent psykisk helsevern - dom til tvungen omsorg er tre strafferettslige særreaksjoner som brukes når vanlige fengselsstraffer ikke anses tilstrekkelige for å ivareta samfunnsvernet. • Forvaring brukes overfor personer som er strafferettslig tilregnelige, men som vurderes som farlige og har høy risiko for nye, alvorlige lovbrudd. Forvaring kan forlenges og innebærer ofte langvarig fengsling. • Dom til tvungent psykisk helsevern bru- kes dersom personen er utilregnelig på grunn av alvorlig psykisk lidelse, og det foreligger fare for nye alvorlige lovbrudd. • Dom til tvungen omsorg gis til personer som er utilregnelige og har en alvorlig utviklingshemming, og der det vurde- res at det er behov for beskyttelse av samfunnet.

AUTISME I DAG 21

sette søkelys på ivaretakelse av innsattes helse. Det trekkes fram behov for å forbedre ivaretakel- sen av innsattes helse , spesielt for de med alvor- lige psykiske lidelser. Utvalget peker på utfordrin- ger knyttet til isolasjon, utelukkelse og manglende tilgang til nødvendig helsehjelp. Utvalget fremmer videreføring av dagens «Importmodell», som betyr at de innsatte skal ha samme tilgang til samfunnets helsetjenester, skole eller utdanning og andre kommunale tjenes- ter som andre borgere. Utvalget har også foretatt en vurdering av sær- reaksjonene . Utvalget mener at gjennomførin- gen av forvaring bør bedres. Utvalget viser til Sivilombudets vurderinger om at det har forekom- met brudd på menneskerettighetene, samtidig som disse særreaksjonene skal ivareta tilstrek- kelig samfunnsvern. Hvor grensen går, balansen her et politisk dilemma. Utvalget har imidlertid i sine anbefalinger lagt til grunn at det er mulig å ivareta hensynet til samfunnsvernet og omsorgen for den enkelte. Disse anbefalingene er generelle og omtaler ikke særskilt personer med autisme, men Utvalget aner- kjenner utfordringer som personer med autisme møter. I Utvalgets utredning vises det til situasjo- ner der personer med autisme er i kontakt med politi, kriminalomsorg og domstoler. Disse er sær- lig situasjoner som kan føre til feilvurderinger, mis- forståelser, manglende tilrettelegging og uheldig tilnærming. Det påpekes at dette kan føre til en svekket rettssikkerhet for personer med autisme. Det erkjennes en til dels manglende kompetanse og forståelse overfor personer med autisme. Det er et betydelig behov for økt kunnskap og innsikt om personer med autisme blant politi, rettsvesen og kriminalomsorg. En manglende forståelse for hvor- dan autisme påvirker kommunikasjon og atferd kan føre til alvorlige misforståelser under arrestasjon, avhør og rettssaker. For eksempel kan personer med autisme bli feiltolket som ruspåvirket eller lite samarbeidsvillige, noe som kan eskalere situasjoner unødvendig. Utvalget anerkjenner en utilstrekke- lig tilrettelegging , der personer med autisme ofte kan ha behov for særlige tilpasninger i møte med rettssystemet, f.eks. tilrettelegging knyttet til kom- munikasjon, forutsigbarhet og konkrete rammer. En

slik manglende tilrettelegging kan føre til uheldig og vanskelige situasjoner som igjen kan føre til at rettsprosessen påvirkes negativt. Utvalget har videre identifisert en generell fare for manglende identifisering av personer med autisme . Det er en utfordring at diagnosen ikke er godt nok kjent av alle innen politi, rettsvesen og kriminal- omsorgen, noe som kan føre til at nødvendige til- pasninger og hensyn ikke blir ivaretatt. Dette kan resultere i at personer med autisme ikke får tilstrek- kelig tilpassing og støtte de trenger gjennom for eksempel en rettsprosess. Videre erkjennes det at det innenfor politi, rettsvesen og kriminalomsorg er mulig behov for økt opplæring og etterutdan- ning for å kunne møte personer med autisme på en hensiktsmessig måte. Et enkelt tiltak kan i denne sammenhengen være å inkludere mer kunnskap om autisme i pensum til utdanningen for både politi og kriminalomsorgen. Utvalget påpeker også at det for noen er manglende tilpassede tiltak i kriminalom- sorgen . Dette sett i sammenheng med at innsatte med autisme kan oppleve at fengselsoppholdet ikke tar hensyn til eller er tilrettelagt for deres behov. Dette kan videre føre til forverret psykisk helse. Utvalget anbefaler at regionale helseforetak skal etablere egne døgnplasser for habiliteringstje- nesten, organisert og drevet av spesialisthelsetje- nesten innenfor rammen av psykisk helsevernloven eller med hjemmel i ny relevant lovgivning. Dette forslaget knyttes til at enkelte personer har behov for en mer strukturert, regulert og grensesettende omsorg enn det dagens ordninger innenfor helse- og omsorgstjenesteloven ivaretar. Noen har også vansker som krever kompetanse fra både ordinære habiliteringstjenester og fra psykisk helsevern med særlig kompetanse innen habilitering. Dette sam- mensatte tjenestebehovet er ofte ressurskrevende, både hva gjelder personell/kompetanse, egnede arealer og varighet av tjenestebehovet. For å lette overgangen mellom tvungent psykisk helsevern på sykehus og å bo i egen bolig, foreslås å utvikle små/ mellomstore boligliknende institusjoner innen spe- sialisthelsetjenesten – eksempelvis i form av over- gangsboliger – der det tilbys både utredning og kvalifisert målrettet miljøterapeutisk behandling. Det foreslås også å styrke ambulante funksjoner

22 AUTISME I DAG

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44

Made with FlippingBook interactive PDF creator