kombinasjon av flere ting. Livssituasjon, eventu- elle tilleggsdiagnoser og hvilken støtte og tilret- telegging man har i hverdagen spiller også inn. Forskning på autistisk utbrenthet konkluderer med at utbrenthet utvikles når de totale kra- vene overstiger mestringsevnen og den enkeltes forutsetninger, uten at dette gapet utlignes ved tilrettelegging og støtte i hverdagen. Rapportene hevder også at belastningen ved å ikke oppleve empati eller forståelse fra nevrotypiske mennes- ker er en viktig medvirkende faktor. Dette er noen av bidragsyterne til autistisk utbrenthet: • Urealistiske/uoppnåelige forventninger fra familie, skole, jobb og samfunnet • Å ikke ha tilgang til riktig/nok støtte og tilret- telegging i hverdagen • Kronisk høyt stressnivå, overveldende uforut- sigbarhet, hyppige overganger og mangel på struktur og kontroll over egen hverdag • Kognitiv, sensorisk og/eller sosial overbelastning • Kontinuerlig følelse av å ikke strekke til, være «god nok» eller klare å møte andres/samfun- nets forventninger. • Hyppige endringer i rutine og hverdag, f.eks. flytting, bytting av skole, jobb eller omsorgs- personer, ustrukturert og uforutsigbar sko- lestruktur osv. • Livsendringer og overganger, som f.eks. skole- overgang, skilsmisse, jobbendring, overgangs- alder, alvorlig sykdom eller dødsfall. • Avvisning (gaslighting) når man forsøker å beskrive utfordringene og ber om hjelp, f.eks. ved å bli fortalt at «alle føler det sånn», at man bare må «ta seg sammen» og «prøve hardere», eller at man finner det på eller inn- bilder seg det. • Manglende grensesetting og selvforsvar, f.eks. ikke klare/våge å si «nei», sette av nok tid til restitusjon/pauser, sette ord på egne behov og/eller be om hjelp. • Søvnmangel, underernæring, ugunstig kost- hold, dehydrering m.m.
• Maskering av autistiske trekk/egenskaper og undertrykking av stimming. Forebygging av autistisk utbrenthet Autistisk utbrenthet oppstår ikke over natten, men utvikles – mer eller mindre – gradvis. Det er derfor viktig å kjenne til tegn og symptomer, slik at vi i større grad kan forebygge. Det finnes ikke ett riktig tiltak, eller én enkelt måte å forebygge på, ettersom autistiske mennesker er ulike, og andre faktorer vil spille inn (f.eks. kjønn, alder, livssituasjon og eventuelle andre diagnoser), men følgende tiltak er anbefalt: • Diagnose. Å vite at man er autistisk gir tilgang på informasjon om egen fungering og anbe- falt tilrettelegging. Tidligere diagnostisering gir bedre mulighet for forebygging av autistisk utbrenthet. • Støtte. Tilgang på hjelpemidler og formell støtte i hverdagen (som tilpasninger i hjem, skole, jobb o.l.), psykisk helsestøtte og fysisk støtte som f.eks. støttekontakt, boveiledning, ambulerende tjeneste, BPA osv. • Justering. Redusert belastning og justerte for- ventninger, både utenfra (skole/studier/jobb/ samfunn) og for seg selv (f.eks. ved å senke krav, sette av nok tid til pauser og egentid, redusere/ justere fritidsaktiviteter og sosial omgang). • Energi-økonomisering, dvs. å skaffe oversikt over egen energi, hva som gir og tar energi, bruke energien bevisst, ta (smarte) pauser og være passelig i aktivitet. • Self-care. Selvpleie og nedstressing kan se annerledes ut for autistiske personer, f.eks. stimming, bruke tid på spesielle interes- ser, være alene, høre på musikk, se TV, spille dataspill, besøke sanserom eller skru av alle sanseinntrykk. • Self-advocacy. Utarbeide teknikker for gren- sesetting og selvhevdelse, som å sette ord på og formidle egne behov, be om hjelp og sette grenser. • Psykoedukasjon. Å bli kjent med og trygg på egen diagnose er viktig både for god selvfølelse,
16 AUTISME I DAG
Made with FlippingBook interactive PDF creator