Utenforskap
Innanfor. Utanfor: men alltid autist Et portrettintervju med Stine Hanssen
Stine Hanssen Brattland er i dag tobarnsmor, forfatter og gift, men har i store deler av livet følt på et utenforskap og følelse av å ikke passe inn. Først i voksen alder, etter mange år med frustrasjon og leting etter svar, fikk hun diagnosen autisme. Det ble et vendepunkt. En forklaring som endret måten hun så seg selv på og hvordan hun kunne møte hverdagen med større forståelse.
Tekst : Janicke Frostad-Mathisen Foto: Privat
En annerledes oppvekst – Jeg kopierte andre for å passe inn, forteller Stine. – Mimikk, ordvalg, kroppsspråk. Jeg var som en klegg, klamret meg til de jeg ville være som. Men inni meg kjente jeg meg så annerledes. Det føl- tes skamfullt, nesten stygt. Jeg var redd for å bli avslørt, men visste egentlig ikke hva jeg var redd for å avsløre. Barndommen og ungdomstiden var preget av ensomhet, følelsen av å ikke passe inn, og lav forstå- else fra omgivelsene. Skolen ble et vanskelig sted, og følelsen av utenforskap vokste seg sterk.
Et arbeidsliv med usynlige hindre Selv om Stine alltid har vært motivert og kunnskapsrik, slet hun med å finne sin plass i arbeidslivet. I 19 år var Stine en del av NAV-systemet, uten å komme i varig arbeid. I stedet ble det utallige praksisplasser som arbeidstrening og midlertidige løsninger som aldri førte henne helt inn. Arbeidstrening tilbys personer med lite arbeids- erfaring eller redusert arbeidsevne, og innebærer opplæring på en vanlig arbeidsplass, tilpasset indi- viduelle behov. Men for Stine ble det gjentagende og lite meningsfylt. – Jeg har jo stilt meg selv spørsmålet om hvor mye arbeidserfaring man trenger. Arbeidstrening er jo fint for de som ikke forstår at du må ha på rene klær, som ikke forstår at du skal gjøre de oppgavene du skal gjøre, at du må møte opp i tide. De kan trenge arbeidstrening, men jeg har aldri hatt noen utfordringer med det. Jeg er arbeidsom
– Utenforskap betyr ensomhet for meg, sier hun stille.
Når hun ser tilbake, er hun tydelig på hva som kunne gjort en forskjell: – Skolen burde tatt meg mer på alvor. Ikke si at jeg skal «psyke meg opp» eller «flire det bort», forteller hun.
18 AUTISME I DAG
Made with FlippingBook interactive PDF creator