sette søkelys på ivaretakelse av innsattes helse. Det trekkes fram behov for å forbedre ivaretakel- sen av innsattes helse , spesielt for de med alvor- lige psykiske lidelser. Utvalget peker på utfordrin- ger knyttet til isolasjon, utelukkelse og manglende tilgang til nødvendig helsehjelp. Utvalget fremmer videreføring av dagens «Importmodell», som betyr at de innsatte skal ha samme tilgang til samfunnets helsetjenester, skole eller utdanning og andre kommunale tjenes- ter som andre borgere. Utvalget har også foretatt en vurdering av sær- reaksjonene . Utvalget mener at gjennomførin- gen av forvaring bør bedres. Utvalget viser til Sivilombudets vurderinger om at det har forekom- met brudd på menneskerettighetene, samtidig som disse særreaksjonene skal ivareta tilstrek- kelig samfunnsvern. Hvor grensen går, balansen her et politisk dilemma. Utvalget har imidlertid i sine anbefalinger lagt til grunn at det er mulig å ivareta hensynet til samfunnsvernet og omsorgen for den enkelte. Disse anbefalingene er generelle og omtaler ikke særskilt personer med autisme, men Utvalget aner- kjenner utfordringer som personer med autisme møter. I Utvalgets utredning vises det til situasjo- ner der personer med autisme er i kontakt med politi, kriminalomsorg og domstoler. Disse er sær- lig situasjoner som kan føre til feilvurderinger, mis- forståelser, manglende tilrettelegging og uheldig tilnærming. Det påpekes at dette kan føre til en svekket rettssikkerhet for personer med autisme. Det erkjennes en til dels manglende kompetanse og forståelse overfor personer med autisme. Det er et betydelig behov for økt kunnskap og innsikt om personer med autisme blant politi, rettsvesen og kriminalomsorg. En manglende forståelse for hvor- dan autisme påvirker kommunikasjon og atferd kan føre til alvorlige misforståelser under arrestasjon, avhør og rettssaker. For eksempel kan personer med autisme bli feiltolket som ruspåvirket eller lite samarbeidsvillige, noe som kan eskalere situasjoner unødvendig. Utvalget anerkjenner en utilstrekke- lig tilrettelegging , der personer med autisme ofte kan ha behov for særlige tilpasninger i møte med rettssystemet, f.eks. tilrettelegging knyttet til kom- munikasjon, forutsigbarhet og konkrete rammer. En
slik manglende tilrettelegging kan føre til uheldig og vanskelige situasjoner som igjen kan føre til at rettsprosessen påvirkes negativt. Utvalget har videre identifisert en generell fare for manglende identifisering av personer med autisme . Det er en utfordring at diagnosen ikke er godt nok kjent av alle innen politi, rettsvesen og kriminal- omsorgen, noe som kan føre til at nødvendige til- pasninger og hensyn ikke blir ivaretatt. Dette kan resultere i at personer med autisme ikke får tilstrek- kelig tilpassing og støtte de trenger gjennom for eksempel en rettsprosess. Videre erkjennes det at det innenfor politi, rettsvesen og kriminalomsorg er mulig behov for økt opplæring og etterutdan- ning for å kunne møte personer med autisme på en hensiktsmessig måte. Et enkelt tiltak kan i denne sammenhengen være å inkludere mer kunnskap om autisme i pensum til utdanningen for både politi og kriminalomsorgen. Utvalget påpeker også at det for noen er manglende tilpassede tiltak i kriminalom- sorgen . Dette sett i sammenheng med at innsatte med autisme kan oppleve at fengselsoppholdet ikke tar hensyn til eller er tilrettelagt for deres behov. Dette kan videre føre til forverret psykisk helse. Utvalget anbefaler at regionale helseforetak skal etablere egne døgnplasser for habiliteringstje- nesten, organisert og drevet av spesialisthelsetje- nesten innenfor rammen av psykisk helsevernloven eller med hjemmel i ny relevant lovgivning. Dette forslaget knyttes til at enkelte personer har behov for en mer strukturert, regulert og grensesettende omsorg enn det dagens ordninger innenfor helse- og omsorgstjenesteloven ivaretar. Noen har også vansker som krever kompetanse fra både ordinære habiliteringstjenester og fra psykisk helsevern med særlig kompetanse innen habilitering. Dette sam- mensatte tjenestebehovet er ofte ressurskrevende, både hva gjelder personell/kompetanse, egnede arealer og varighet av tjenestebehovet. For å lette overgangen mellom tvungent psykisk helsevern på sykehus og å bo i egen bolig, foreslås å utvikle små/ mellomstore boligliknende institusjoner innen spe- sialisthelsetjenesten – eksempelvis i form av over- gangsboliger – der det tilbys både utredning og kvalifisert målrettet miljøterapeutisk behandling. Det foreslås også å styrke ambulante funksjoner
22 AUTISME I DAG
Made with FlippingBook interactive PDF creator