Inkludering
ASK: Nøkkel til inkludering Språk er selve nøkkelen til fellesskapet. Uten muligheten til å uttrykke seg stenges døren til sosial deltakelse. Ved fravær språk og muligheten til å uttrykke seg, skapes det utenforskap. Når mennesker ikke har fått et funksjonelt språk, øker risikoen for misforståelser, frustrasjon og utfordrende atferd. Norsk forskning viser at personer med alvorlig utviklingshemming og ASD ofte blir utsatt for tvangstiltak – tiltak som i mange tilfeller kunne vært unngått med bedre kommunikasjon (Stubrud, L. H., 2015).
Tekst: Janicke Frostad-Mathisen
Autismeforeningen ønsker full språklig likestil- ling av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og har snakket med Bente Johansen i ISAAC Norge om viktigheten av språklig likestilling. ISAAC Norge jobber for å bedre kommunikasjons- mulighetene for barn og voksne med omfattende kommunikasjonsvansker. Hvorfor er språklig likestilling så viktig og hvor langt føler dere at Norge har kommet? Personer som kommuniserer med språklig ASK er en språklig minoritet. Det er den siste språklige minoriteten som ikke har vern i språkloven. Språk er inngang til: Likeverd, språkopplæring, opplæring for foreldre og tilrettelegging slik at ASK språklige får tid til å uttrykke seg. Det er en forutsetning for ytrings – og meningsfrihet og tilgang til informa- sjon (CRPD). ISAAC Norge mener det er helt nødvendig at de ASK-språklige oppnår språklig likestilling på lik linje med andre språkformer i Norge. De ASK-språklige forblir en diskriminert gruppe så lenge ASK-språk ikke blir anerkjent som et eget språk i Norge. Hva er de vanligste hindrene barnehager og skoler møter når de skal innføre ASK-løsninger? Kort sagt der det mangel på kompetanse, veiled- ning, ASK-språklige ressurser og tid. En minst like stor utfordring er vegring i personal- grupper både i barnehager og skoler mot å sette i gang ASK-implementering og gjøre dette til en
normal del av barnehagens (skolens hverdagsliv selv om det starter et barn/en elev som er ASK- språklig i barnehagen/skolen. Foreldre/foresatte forteller fortsatt historier der de blir stående alene i kampen om å mase/ kreve på barnets vegne at barnets ASK-språk tas i bruk og at barnet får opp- læring i og på ASK. Norge er et langstrakt land med mange ulike kom- muner i størrelse og kompetanse. Mange PPT-er er fortsatt uten ASK-kompetanse, flere skoler og barnehager er ukjente med ASK-språk og med ASK- §§ i barnehage og skol, dessverre. Nåløyet til å få veiledning direkte fra Statped er også trangt. Det finnes noen gode e-læringsressurser hos Statped, men hvis ingen vet og ingen forteller og viser vei blir miljøene barnet/eleven skal være i rådløse. Noen prøver etter beste evne, andre viser til man- glende kompetanse og venter på kursing og veiled- ning og kommer ikke i gang. MEN: Både barnehage og skole er gjennom barne- hagelov og opplæringslov forpliktet til å ta i bruk barnets ASK-språk og tilrettelegge hverdagen og opplæringen med dette. Kilder: Stubrud, L. H. (2015). Bruk av tvang overfor personer med utviklingshemning. Tidsskrift for Norsk psykologfore- ning, 52(10), 878-886. www.psykologtidsskriftet.no/artik- kel/2015as10ae-Bruk-av-tvang-overfor-personer-med-ut- viklingshemning
AUTISME I DAG 27
Made with FlippingBook interactive PDF creator