6
Lisa er nylig utdannet UX-designer (brukeropplevelsesdesigner), og fullførte graden sin samtidig som hun og familien hadde sitt livs tyngste år. – Dagen etter operasjonen måtte jeg få hjelp til å skru på laptopen fordi det var første skoledag, og da måtte jeg logge inn, forteller Lisa oss med latter i stemmen. Det gjenstod et år av studiene, og når hun ser tilbake på det i dag forteller hun om en beintøff tid. – Det var tårer og svette, og jeg hadde lyst til å gi opp så mange ganger, minnes hun. – Men så er det noe med at man vil fullføre når man først har startet på noe. Og fullføre gjorde hun. På siste eksamen fikk hun en A. Lisa er en reflektert og positiv dame med stor stå-på-vilje, men hun er også dønn ærlig på at livet kan være ganske vanskelig etter en kreftdiagnose. Hun forteller åpent om alle de vonde tankene og de eksistensielle spørsmålene som kan oppstå både underveis og i livet etterpå. Selv om livet ikke ble helt slik hun hadde sett for seg, er smilet og latteren hennes aldri langt unna. Det er tross alt mye som også er veldig bra. Det er ikke så lett å godta Sammen med samboer og tre barn bor Lisa i en liten kommune noen timers kjøretur fra Trondheim. I dag lever de et hektisk småbarnsliv med kjøring, henting, treninger og ellers alt som hører med. Før Lisa fikk diagnosen jobbet hun som kokk i restaurantbransjen. Det var lange dager, mye stress, og lite rom og aksept for et familieliv ved siden av. Hun begynte å få magesmerter, en strammende følelse i brystet, vanskeligheter med å puste. Lisa minnes ganger hun måtte legge seg rett ut på gulvet på jobb for å klare å puste ordentlig. Til slutt fikk hun nok. Hun sluttet i jobben og begynte å studere, og hun dro til legen for å forsøke å finne ut av magesmertene. Hun hadde også isjas-smerter i føttene, tap av følelse i den ene foten og strålesmerter i hånden, og derfor mistenkte de at det var noe nevrologisk.
fant ingenting. Så begynte hun å kjenne noe i magen. Kanskje hun var gravid? Men alle tester var negative, og fastlegen mente at det ikke var noe i magen hennes. Den fjerde gangen hun var der krevde Lisa at fastlegen sjekket med ultralyd. I hjemkommunen har de nemlig en maskin stående, fordi det er så langt til nærmeste sykehus. Da så fastlegen noe i magen hennes likevel. Han mistenkte at det var noe gynekologisk, og Lisa godtok derfor å bli sendt til en privat gynekolog. Der så de at hun hadde en endometriosecyste på den ene eggstokken, og hun ble da henvist til operasjon på St.Olavs Hospital. Men mens hun ventet på operasjonen tok smertene seg så kraftig opp at hun ble innlagt på akutten. De var egentlig klare for å operere ut cysten, men gynekologene som skulle ta en ny vurdering ble usikre på hva som egentlig feilte henne. – Legene begynte å krangle foran meg, og det var skremmende, husker Lisa tilbake. Hun ble værende på sykehuset i mange dager, redd og usikker på hva dette kunne være. Til slutt fikk hun beskjeden alene. Legen ba henne ringe samboeren, men ga henne likevel beskjeden før han kom. – Det var ganske tungt å få den beskjeden helt alene. I ettertid bærer jeg litt nag for at de ikke ventet til jeg hadde folk rundt meg, forteller Lisa. Hun hadde aldri hørt om GIST, men da hun fikk beskjed om at det
Lisa sin diagnose: GIST (Gastrointestinal
stromal tumor) er en av de hyppigst forekommende typene av bløtvevssarkom, og er svulster som utgår fra bindevevet i mage- og tarmsystemet. Du kan lese mer om diagnosen på sarcoma.org.uk.
Lisa tok gastroskopi og var hos nevrolog. Hun tok MR, CT og spinalprøver, men legene
Made with FlippingBook - PDF hosting