arbeidsufør. Dersom du utfører arbeid, så gjøres det et fradrag time for time du jobber i for- hold til fulle arbeidsav- klaringspenger. Beregning av uføretrygd Uføretrygden utgjør også 66% av bereg- ningsgrunnlaget. For uføretrygd er bereg- ningsgrunnlaget
gjennomsnittlig pen- sjonsgivende inntekt for de tre beste årene innenfor et tidsrom på de fem siste årene før uføretidspunktet. Folketrygdloven har egen bestem- melse som beskriver hvordan man skal finne inntekten før uføretids- punktet. Mange opplever redusert arbeidsevne i lang tid før man blir erklært ufør. Da har man lavere inntekt de siste årene, enn man ville hatt som frisk. Derfor er det viktig at man velger mer enn inntekten fra det siste året for å fastsette beregningsgrunnlaget. Gjennomsnittet av de tre beste årene innenfor de fem siste vil gi en sikker- het for en “riktigere” beregning for mange. Uføretrygd er en livslang ytelse og det viktig å ha en justering av verdi- en på kronen for å finne beregnings- grunnlaget, og eventuelt hva som utgjør maksimalt beregningsgrunn- lag. Vi får i denne sammenheng to pro- sesser: 1. Finne de fem siste årenes inntekt innenfor maksgrensen 2. Justeringsberegne inntekten for å kunne sammenligne og velge de tre beste årene. Maksgrensen for hva som tas med i beregningsgrunnlaget Maksimalt beløp i beregningsgrunn- laget er 6G. I motsetning til vurde- ringen for AAP er det et gjennom- snittlig grunnbeløp for inneværende år. Grunnbeløpet endres en gang i kalenderåret med virkning 1. mai. Det betyr at gammelt grunnbeløp
varer i 4 måneder, og nytt i 8 måne- der. Gjennomsnittlig grunnbeløp: Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2014 vil f.eks. være: Grunnbeløpet frem til og med 30. april 2014: kr 85 245,- per år og kr 7 104,- per måned. Dette gjelder i fire måneder, og utgjør kr 28 416,-. Grunnbeløpet fra og med 1. mai 2014: kr 88 370,- per år og kr 7 364,- per måned. Dette utgjør kr 58 912,-. Totalt gjennomsnittlig grunnbeløp for 2014 er derfor kr 28 416 + 58 912 = 87 328,- og kr 7 277,- per måned. Justeringsberegning av pen- sjonsgivende inntekt Når man skal se på beløp fra flere år, må beløpene justeres i forhold til kroneverdien. Grunnbeløpet justeres årlig for kroneverdien, så NAV bru- ker denne for å komme frem til sammenlignbare beløp. Uføretidspunktet er da du ble syk. Virkningstidspunktet er fra den tiden uføretrygd er innvilget.. Minstesatsene Både arbeidsavklaringspenger og uføretrygd har en minstesats. Dette er en garanti for det laveste beløpet du kan forvente å få. Dersom hoved- regelen om ytelse med 66% av beregningsgrunnlaget er lavere enn minstesats, så får man minstesatsen. Minstesatsen for arbeidsavklarings- penger er ganske enkel. Du får 2
ganger det gjeldende grunnbeløpet. Får du innvilget arbeidsavklarings- penger nå før 30. april 2015, så utgjør det brutto kr 176 740,-. Så oppjusteres dette med endringen i grunnbeløpet i mai. Minstesatsen for uføretrygdede er skilt mellom enslige og de som er to. For å få minstesatsen for tosomhet må man være ektefeller, eller ha vært samboere 12 av de siste 18 måne- dene. For de som er ektefeller/samboere er minstebeløpet 2.28 ganger grunnbe- løpet. Dette er såkalt ordinær sats og utgjør brutto kr 201 484,-. Høy sats gis til enslige. Den er på 2.48 ganger grunnbeløpet og utgjør brutto kr 219 158,-. Husk at det trekkes skatt! Tillegg og unge under 26 år For de som er under 26 år når de blir syke, gjelder det egne regler for å forsøke seg i arbeidslivet. Dette kommer Somnus tilbake til i en annen artikkel. Tillegg Det er noen tillegg man kan søke om både når man mottar arbeidsavkla- ringspenger og uføretrygd. For arbeidsavklaringspenger kan man få tillegg som skal dekke de konkrete utgiftene man har ved å delta på til- tak. Og man kan få tillegg for barn man forsørger. Uføretrygdede kan også motta barnetillegg. Uføretrygdede som har levd i tosom- het kan også motta tillegg som gjen- levende når partneren dør.
25
SOMNUS NR 2 - 2015
Made with FlippingBook Online newsletter maker