Fyll bensin, sjekk dekk og CPAP
Mer søvn, mer sex De som sover godt, har mer lyst på sex dagen etter. For hver time ekstra med søvn, øker sann- synligheten for sex med partneren med 14 pro- sent, forteller forskning.no.
z
og hypersomnier
e
Vi er ganskemange somhar lurt på hvordan EU skulle kontrollere at alle somhar søvnapné, må bruke CPAP for å kunne beholde sertifikatet sitt. Selv lurte jeg på omBiltilsynet skulle koble seg til ResMeds digitale avlesningsstasjon og oppdatere data hver uke. Men hvamed de sombruker Philips eller andre maskiner? Kunne de bare kjøre rundt uten kon- troll? Så kom jeg på at det sikreste ville være å kontrol- lere CPAP-bruken når du fyller bensin på bilen. Hver gang du fyller bensinmå du både putte inn bankkortet og datakortet fra CPAPen. Ikke brukt CPAP siste uke? Ingen bensin! Eller kanskje kunne vi sombruker CPAP bare legge dataene våre inn i Altinn-portalen på vårt personnummer. Så kunne Staten overvåke oss derfra sammenmed selvangivelsen. Er det riktig dårligmed bruken av CPAP, så blir det både rest- skatt og inndragning av førerkortet. Jeg kan tenkemegmangemorsommemåter å overvåke bruken av CPAP på. I næringslivet er man opptatt av incentiver, det vil si gulrot frem- for pisk. Alle somkan bevise at de har brukt CPAPen sin i 365 dager i året, de får 10 FLAX-lodd, eller kanskje en ekstra CPAP til reisebruk? Somså oftemed EU-direktiver, er demer teoretis- ke enn praktiske. Riktignok er alle agurker rette og alle jordbær like store, men byråkratene i EU har oversett en ting når det gjelder førerkort og bruk av CPAP. Kontrollen. Hvis det står i sertifika- tet ditt at du bruker briller hele tiden, så kan poli- tiet sjekke det enkelt ved å se på deg når du blir stoppet. Det er ikke like lett å se omdu har brukt CPAP. Du kan bare ha en dårlig dag. For ikke å snakke omde 350.000 personene som har søvnapné, men som ikke har hverken diagno- se eller CPAP. De kan kjøre videremed sertifikatet i behold, sovne ved rattet og tamed seg flere i ulykken. Det har ikke EU reglermot. Marit Aschehoug
spesielle karaktertrekk og adferd må anerkjennes. Barn med slike sykdommer kan også være utsatt for omsorgssvikt. Dersom bar- net må flyttes utenfor hjemmet kan det det være en utfordring å finne egne- de fosterforeldre. Barnet vil trenge fosterforeldre som både kan ivareta dets særskilte behov knyttet til sykdommen og til behov som følge av omsorgssvik- ten. Mangelfull kompetan- se på sykdom kombinert med omsorgssvikt vil være en utfordring.
møter denne pasientgrup- pen og er kjent med inn- holdet veilederen vil kunne tilby bedre behandling til sin pasient, mente for- eningen. Legeforeningen gjorde oppmerksom på at de nor- ske refusjonsreglene for utskrivning av resepter ved narkolepsi ikke stemmer overens med de nasjonale og internasjonale anbefalte retningslinjene for behand- ling av barn med narkolep- si. Barne- og ungdomspsykia- trien (BUP) og barnevernet er svært viktig. Det er vik- tig at Barnevernstjenesten stiller krav til andre instan- ser om tiltak og hjelper familiene slik at de får de lovpålagte tjenestene de har behov for. Gunn Stokke og Cecilie L. Roverudseter er forspurt om å forfatte brosjyren. Gunn Stokke er utdannet psykolog. Cecilie L. Roverudseter er barnevern- leder ved Odal Barneverntjeneste i Sør- Odal kommune.
Godt samarbeid mellom
narkolepsi
både på kompetansesente- rets og Helsedirektoratets (www.helsedirektoratet.no) nettsider. Retningslinjene vil bli revidert i tråd med utviklingen på fagområdet. Legeforeningen skrev i sitt høringssvar i 2013 at for- skjellene i utredning og behandling av barn og voksne er godt beskrevet og begrunnet. Narkolepsi er en svært sjelden tilstand, bare én av 40-50 fastleger vil ha et barn med denne sykdommen i sin pasient- populasjon. Fastleger som
37
SOMNUS NR 2 - 2015
Made with FlippingBook Online newsletter maker